Frid Ingulstad

Magnus er begynt å spille poker uten at Siri vet noe. Han er redd for å bli avslørt.Til tross for at Pål er antatt død, påstår noen at de har sett ham. Elise tror ikke på sladderen, men drar til leiligheten for å lete etter spor."Det går rykter om Pål," sa Gunn. "Alle trodde at han hadde tatt livet av seg, men nå har de forandret mening. De tror at han er blitt gal." Elise lyttet med stigende forferdelse. "Jeg liker ikke å være redd når jeg går ute alene om kvelden." "Det har du ingen grunn til. Pål var en snill mann." "Du tror altså ikke at Pål lever?" "Nei, det tror jeg ikke, Gunn."

Til alles store bekymring er det aldri svar å få fra Pål. Det viser seg at leiligheten er tom. Elise oppsøker en klarsynt i håp om å finne ham.Vibekes mann har mengder av verdisaker som ble stjålet under krigen. Han dør brått, og Elvira får med seg Kristoffer for å hjelpe venninnen. Kristoffer rakte Vibeke hånden og presenterte seg. Hun smilte. "Vær så god og kom inn. Jeg forbereder meg på å flytte." "Det kan ikke være lett. Jeg mener, når man ..." "Sitter i rullestol, mener du?" hjalp Vibeke ham. "Nei, det går ikke uten gode venners hjelp, og Elvira er min beste. Og eneste," la hun plutselig til. "Min mann sørget for at jeg ikke hadde noen venner."

En kvinne i rullestol blir etterlatt alene på gaten. Elvira hjelper henne og oppdager at kvinnen lever som en fange i sitt eget hjem.Elise og Morten drar til Ringstad. På Eidsvoll stasjon står Jostein trofast ved bilen og venter."Jeg har vært i Oslo på en snarvisitt uten å fortelle det," sa Jostein."Uten å si noe til oss?" utbrøt Elise vantro. "Det har du aldri gjort før!""Jeg ble oppringt av en kvinne. Hennes mann lå for døden og hadde noe han ville betro meg.""Hva var det han hadde på hjertet?" spurte Elise.

Hilda begynner å bli åreforkalket, og Pål får unngjelde. Morten og Elise prøver å muntre dem opp, men Hilda lager skandale.Noe er galt på Ringstad. Sigrid er stadig borte. Jostein begynner å fatte mistanke, og reiser til Oslo alene. "Hvordan står det til på Ringstad?" spurte Morten. Jostein trakk på det. "Bare bra." Elise så på ham. "Og Sigrid, da? Er det bra med henne?"

I 1897 ble «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet» dannet, og Svanviken Arbeidskoloni ble stiftet i 1908. Hvis taterne ikke tilpasset seg en livsstil som var mer akseptert, ble barna tatt fra dem.I denne romanen forsøker Frid Ingulstad å beskrive hva det ville si å være tater og hvordan samfunnet behandlet dem.Odelsjenta Svanhild gir etter for Edgars fagre ord, men blir sittende alene igjen med skammen og en voksende mage. For å skjule dette sender foreldrene henne vekk. I sin fortvilelse slår Svanhild seg sammen med omreisende tatere. En av dem kan lokke de vidunderligste toner ut av sin fele.

På slutten av 1600-tallet begynte en ferdsel som gjorde uutslettelig inntrykk på Frid Ingulstad.Kyr, geiter og sauer ble kjøpt fra Vestlandet og drevet over fjellet for å slaktes i Mandal eller Kristiansand, og det var fattige barn som måtte gjete dem.Disse ungene ble kalt hjuringer. Livredde gikk de over fjellet uten annen lønn enn et lite knytte med mat.Johanne er bare ni år gammel da hun blir hentet som hjuring, og tvinges til skogs for å gjete. Barbent vandrer hun motvillig med. Tanken på ulv og bjørn skremmer nesten vettet av henne. Torje har vært med før. Allerede første dag bestemmer han seg for å ta den forskremte jenta under sin beskyttelse.

Jostein oppsøker gamle fru Salomonsen. Hun har noe viktig å fortelle.Gunn og Rein får uventet besøk av Vidars mormor, Veronica. Hun tilbyr seg å passe sitt barnebarn. Både Gunn og Rein synes det er et godt tilbud, men noe skurrer – hva vil Veronica egentlig?Tante Ingjerd så alvorlig på Gunn. "Hold deg unna Veronica! Få Rein til å holde seg unna henne også. Hun er farlig!" Gunn lo. "Nå overdriver du, tante Ingjerd!" "Jeg skulle ønske at du har rett, men menn blir myke som smør i hendene på en slik og mister all sin dømmekraft." "Huff, du gjør meg nesten redd." "Det har du grunn til å være, Gunn."

Frid Ingulstad ville skrive en roman fra heiene ved Risør og Kragerø. I en eldgammel jakthytte tok historien form.Året 1851. Et voldsomt tordenvær herjer i heiene nord for Risør, der unge Sigrid strever seg oppover det bratte juvet i håp om å finne ly. Hennes eneste håp er Torgeirhulen.Men det Sigrid ikke vet, er at en annen er på vei til den samme hulen. En fredløs, en mann mistenkt for mord ...Sigrid kjente et jerngrep om benet.– Hva gjør du her? Stemmen var hard og brutal.Hun klarte ikke la være å ynke seg. – Jeg ble redd tordenværet og måtte søke ly.– Hva gjorde du der ute? Han var i ferd med å miste tålmodigheten nå.– Jeg var på vei hjem, løy hun fort.

I 1730 ble en vakker, rødhåret ung pike kastet i fossen med det uhyggelige navnet Helveteshylet. En uskyldig ble brutalt henrettet for drapet, og med sine siste ord sverget han hevn over bygdefolket. Slik oppstod myten om at den rødhårede en gang skulle komme igjen.Hundreogfemti år senere finner unge Birger Bureid en besettende vakker pike på et skjær like ved utløpet av Helveteshylet. Siden piken er skadet, bringer han henne hjem. Men da hans mor, som kjenner det gamlet sagnet, får se pikens flammende røde hår, skjønner hun hva som er i ferd med å skje. Hun er kommet tilbake for endelig å få sin hevn ...

Bygdesladderen når nye høyder. Isacs mormor er flyttet inn på nabogården til Ringstad og gjør livet surt for familien.Gunn forstår at faren er utro. Når hun og Rein gifter seg, oppdager stadig flere at brudens far ikke er seg selv."Wenche sa at Sigurd nesten aldri er hjemme, han har så mange fritidsaktiviteter," la Hilda til. "Hun burde være glad for at han har sunne interesser," svarte Elise forarget. Hilda klarte ikke å dy seg. "Jeg tror ikke du følger helt med, Elise." "Nå, nå, damer! Jeg synes tonen er litt amper?" kom det muntert fra Morten. "Jeg forsvarer sønnen min når han blir utsatt for ondsinnet sladder," sa Elise, uvanlig skarpt til henne å være.

Catharina, trelasthandler Hausmanns yngste datter, nekter å gifte seg med "den avskyelige oldingen", kjøpmann Bjelke, og gjør opprør på sin måte. For å få henne bort fra byen, reiser familien på ferie til godset Stubljan. Her treffer Catharina den unge Ditlev Biørnskow, som tar hennes hjerte med storm. Men det hviler et mystikkens slør over Ditlev, hvem er han egentlig? Og hva vil han med henne? Denne romanen utspiller seg i nabolaget hvor forfatteren vokste opp. Frid Ingulstad innleder boken med å fortelle om historiske fakta den bygger på.

I 1718 går kong Karl XII av Sverige til angrep på Norge. I Haltdalen ligger norske soldater i trening for å stanse karolinerhæren. Den unge soldaten Hans forelsker seg i ungjenta Beret. En dag kommer Hans over en skadet svensk soldat. Han har ikke hjerte til å drepe ham og ber Beret om hjelp til å gjemme karolineren. En godhjertet handling som kaster lange skygger over både Hans’ og Berets liv.– Hvordan går det med karolineren? spurte Hans spent.Beret smilte. – Bedre enn ventet. Han er en troskyldig gutt. Hans strøk henne over kinnet. –Du er et godt menneske.– Jeg tror ikke jeg er noe annerledes enn andre, svarte hun. Hans smilte vemodig og ønsket at hun aldri ville få oppleve hva krig egentlig var.

I forbindelse med at Frid Ingulstad skrev om Akershus festnings historie, leste hun en del om Christian IV. Noe av det som overrasket henne mest, var at det var han som satte fortgang i hekseprosessene. Det overtroiske folket i nord måtte være fullt av trollfolk, mente kongen. Denne forferdelige overtroen fikk henne til å skrive «Sorte flammer».Opphissede rop stiger opp fra Galgebakken når Ingeborg føres frem til bålplassen. Hun skal brennes som heks, anklaget for å ha kastet trolldom over bygdas menn. Idet bålet skal tennes, ser hun som i ørske en fremmed komme ridende. En myndig stemme gir ordre om å løsne henne fra korset. Dette er opptakten til to unges dramatiske kamp for friheten og kjærligheten.

Henrik sørger over tapet av Karoline og drikker stadig mer. Han ønsker å hevne seg på kjæresten hennes fordi han sviktet henne, og til slutt oppsøker han mannen.Sigulf er lei av at Elvira alltid får viljen sin. De krangler, og Sigulf truer med å forlate henne for godt."Vi får ikke råd til noen ting!" utbrøt Elvira. "Vi kan ikke overta valpen." "Men jeg vil!" Elvira så forbauset på ham. Slik hadde Sigulf aldri oppført seg før. "Denne gangen gir jeg meg ikke, Elvira. Jeg har føyd deg i alle år. Nå er jeg lei. Enten kommer valpen inn, eller jeg forsvinner ut. Er det forstått?"

Året er 1643. I det dystre fangehullet under Akershus slott sitter Tønnis, sverdmakeren, anklaget for å ha stjålet ti riksdaler av kongens penger. Straffen for en slik forbrytelse er døden. Daniel, barndomsvennen til Tønnis, er overbevist om at Tønnis er uskyldig. Sammen med kjæresten sin, Vibeke, arbeider han for å få Tønnis fri. Det blir et drama på liv og død, der kjærligheten spiller med på underlig vis.Bakgrunnen for at Frid Ingulstad skrev denne romanen, er at levninger etter to mennesker ble gravd frem ved Akershus festning. Begge var blitt halshogd.Hvem var de egentlig; mannen og kvinnen som ble funnet? Hva hadde de gjort siden begge måtte bøte med livet?

Morten er Elises trofaste støttespiller, de har det virkelig godt sammen, men slik er det ikke for alle. Elvira blir innlagt på Ullevål til stor fortvilelse.Hos Sigurd og Wenche tårner problemene seg opp. Gunn skeier ut og skulker jobben. Sigurd er fullstendig opprådd, hva skal de gjøre med henne?Sigurd skvatt, plutselig sto det noen der. Moren hans, den siste han orket å snakke med nå! "Gunn har det vondt," sa Elise. Sigurd tente. "Vondt, sier du? Barnebarnet ditt er en flyfille! En som lar seg utnytte og gir blaffen!" "Kanskje hun har kjærlighetssorg. Noen tar det så tungt at de ikke vil leve lenger." "Så dum er hun da ikke." Elise så på ham uten å si noe.

Denne fortellingen bygger på en sann historie om den venetianske kapteinen Pietro Querinius som i 1432 kom med skip fra Venezia på vei til Irland med vinlast. Det ble storm, og båten kom ut av kurs og forliste. Elleve mann overlevde og havnet på en liten ubebodd øy lengst vest i havet. De reddet livet takket noe merkelig som hendte på naboøya Røst.En ung pike, Signe, datter av en fisker, var ofte sanndrømt. Dagen etter at forliset skjedde, hadde hun en underlig drøm.I romanen lar forfatteren Carlo, nevøen til Querinius, bli innkvartert i Signes hjem. De blir forelsket i hverandre. Det er lenge til det blir vår, og Signe vet ikke at noen venter på ham i Venezia ...

1349, året da pesten kommer til Norge: Lilja er legsøster i Nonneseter kloster i Oslo. Det er ennå fredfull sommer når hun og hirdmannen Bård Erlingsson forelsker seg, men ved en misforståelse tror Bård at Lilja har begått en forbrytelse. Hun må kjempe for å få Bård til å se sannheten før det er for sent. Og hun må kjempe mot farsotten som truer hele byen.I bokserien Frids historiske tar Frid Ingulstad utgangspunkt i faktiske hendelser og skaper dramatiske fortellinger. Historier om svartedauden har alltid gjort sterkt inntrykk på henne.

Audun er munk ved Nidarholm og har dermed frasverget seg all annen kjærlighet enn den til Gud. Likevel trekkes han av en uimotståelig kraft mot steinhuggerens datter Ingeborg. Mange har hørt om – og noen har faktisk møtt – «Munken» som går igjen i Nidarosdomen. Men hva er egentlig historien bak dette merkelige fenomenet? Her gir Frid Ingulstad sitt bidrag til gåtens løsning! I bokens innledning forteller Frid om bakgrunnen for romanen – og om den gangen hun låste seg inne i Nidarosdomen i håp om selv å få oppleve Munken.«Frids historiske» er en bokserie bestående av 12 frittstående romaner. Hver roman tar utgangspunkt i virkelige hendelser og gåtefulle sagn fra vårt langstrakte land. Du får blant annet lese om heksebrenning, svartedauden og andre mørke og dramatiske kapitler i norsk historie. Frid skriver hjertevarmt og fengslende om umulig kjærlighet, lidenskap og drifter, skyld, skam og sterke følelser.

Det går rykter om at Knut driver med lyssky virksomhet. Det er vanskelig å tro at Rakels far er en bedrager, men langsomt går sannheten opp for dem.Noe er galt med Elvira. Hun er sterkt forandret, og Sigulf mener det skyldes pillene hun får av legen. Elise prøver å få henne til å slutte med dem, men forgjeves. "Hva er det som er galt? Du har vel ikke begynt å ta flere av de pillene?" Elvira ble stram i masken. "Det er lett for deg å si som ikke har slike problemer!" "Sier ikke doktoren at du må være forsiktig?" Elvira ristet på hodet. "Det er bare du som preker om at det er farlig." "Likevel kommer du til meg?"