Frode Lindgjerdet

Denne utgaven ser på en del av de store slagene romerne utkjempet, både under Julius Cæsar og flere andre kjente feltherrer.

I boka Kampene i Trøndelag 1940 kaster historiker Frode Lindgjerdet nytt lys over en avde minst belyste, men mest dramatiske fasene av det tyske angrepet på Norge under andreverdenskrig. Med utgangspunkt i både norske og utenlandske kilder, kart, fotografier ogkartskisser, gir boka et grundig og balansert bilde av de militære operasjonene i Midt-Norge våren 1940. Trøndelag sto sentralt i de tyske planene for invasjonen av Norge.Regionen ble tidlig mål for både fallskjermstyrker og sjøbaserte tropper. Samtidig forsøktebritiske og franske styrker i samarbeid med norske avdelinger å gjenerobre kontrollen.Dette førte til harde kamper i områder som Namsos, Steinkjer, Vuddudalen og Verdal– med sivilbefolkningen fanget midt i konflikten. Boka dokumenterer hvordan dårligkoordinering, teknologisk underlegenhet og politisk nøling på alliert side førte til enmislykket offensiv, til tross for lokal norsk innsatsvilje og britisk-franske forsterkninger.Samtidig gir Lindgjerdet plass til enkeltmenneskene – soldater, befal og sivile – sombefant seg i kampens hete, ofte uten tilstrekkelig utrustning eller støtte. Med Kampenei Trøndelag 1940 får vi en sjelden samlet fremstilling av Midt-Norges rolle under detdramatiske felttoget i april og mai 1940. Boken er rikt illustrert og skrevet med fagligautoritet og formidlingsevne, og egner seg både for krigshistorisk interesserte og for etbredere publikum med interesse for norsk okkupasjonshistorie.

To prevent German occupying forces in Norway from reinforcing their defences during the final months of World War II, the Office of Strategic Services launched Operation Rype, with the mission of sabotaging the Nordland Railway in Mid-Norway. Rype was led by Major William E. Colby, later director of the CIA. After several delays, the Norwegian Special Operations Group (NORSO) dropped over the Snåsa mountains on the night of March 24. Out of eight B-24s, only three dropped on target. One dropped in Sweden, the remaining four returned to Britain. Two of the B-24s crashed, killing all but one of their crews. Reinforcement and resupply of the unit failed due to extreme Arctic conditions. Relying heavily on help from the Norwegian resistance, NORSO managed to sever the railway at two points. On both occasions, they withdrew with Germans hot on their tail. On May 2, a German patrol blundered into their camp, resulting in the killing of all of the Germans and one wounded Norwegian resistance fighter. Whether the Germans were killed in the ensuing firefight, or were executed later, has been hotly debated ever since. After the war ended, NORSO was allowed down from the mountains, but were sent on bogus missions by the British commanders in Trondheim. They eventually managed to get recognition for their contribution to victory. This new history of the operation is based on German, Norwegian, American and Swedish sources. It examines how the outcome of the operation was affected by the limitations of equipment in sub-Arctic conditions, and British-American rivalry and cooperation throughout the operation.

Slaget om Hegra festning 1940 13. april - 5. mai 1940 holdt 190 norske soldater, under major Hans Reidar Holtermann, ut tyskernes beleiring av Ingstadkleiva fort, som ble bygd for å stå imot svenskene etter Unionsoppløsningen i 1905. Håpet var at allierte og norske styrker skulle rykke sørover fra Namsos-Steinkjer, og at Hegra festning skulle kunne true tyskerne i ryggen. Men forbindelsen med andre avdelinger var dårlig, og en koordinering ville blitt vanskelig. Da de allierte evakuerte sine styrker fra Sør-Norge, i begynnelsen av mai og norske 5. brigade overga seg, ble stillingen umulig. Strategisk var kampen fånyttes, men den fikk stor symbolverdi for ettertiden og fortet har siden blitt kjent som Hegra festning. Slaget om Finnmark 1944 Sommeren 1944 byttet Finland side og gikk over til russerne. Dette medførte at de tyske styrkene som sto i Finland måtte evakueres i all hast. De trakk seg tilbake nordover og inn i Finnmark. I oktober 1944 iverksatte Stalin det største angrepet noen gang i nord. Store russiske styrker angrep de tyske bergjegerne på Nordkallotten og jaget dem ut av Finnmark. Kampene var blodige og rå. Tusenvis av soldater mistet livet. Stalins Røde armé vant og frigjorde Finnmark som det første området av Norge til å fritt fra Hitlers okkupasjon. Det russiske angrepet har satt spor i Finnmark og befolkningen der helt frem til i dag - over 70 år etter slaget. Måløyraidet 1941 Den 27. desember 1941 angrep en britisk kommandostyrke, sammen med deler av Kompani Linge, Måløy og Sør-Vågøy. Hensikten var å foreta nålestikkangrep langs Norskekysten og på den måten knytte tyske styrker til kystområdene, i stedet for å sende dem til fronten i Europa og Sovjet. Til sammen 576 kommandosoldater med betydelig støtte fra luft- og sjøstridskrefter angrep de tyske stillingene i området. Den norske avdeling ble ledet av kaptein Martin Linge, som falt under angrep på det tyske hovedkvarter i Ulvesund hotell. Landgangsstyrken hadde 18 falne, de tys

Tidlig på morgen den 9. april 1940 fosset en armada av tyske jagere inn Ofotfjorden med Narvik som mål. Det tyske angrepet på Norge var i full gang. Den viktige malmhavnen i Narvik var et viktig mål for Hitler og den tyske krigsmaskinen. De måtte sikre seg den viktige forsyningshavnen for svensk mal slik at produksjonen av tysk krigsmateriell ikke stoppet opp. I tillegg var det viktig å komme England og Frankrike i forkjøpet. På vei inn fjorden ble de to panserskipene "Norge" og "Eidsvold" senket og mange norske marinesoldater mistet livet. Kampene flyttet seg etter hvert fra sjøen og opp i fjellene rundt byen. General Carl Gustav Fleischer mobiliserte sine norske styrker i 6. divisjonen og sammen med britiske, polske og franske styrker på bakken, i luften og på sjøen gikk han til angrep på general Eduard Dietls bergjegere som hadde forskanset seg i byen og i fjellene inn mot svenskegrensen. Kampene ble harde og nådeløse. General Fleischer og hans soldater var nær ved å nedkjempe Hitlers elitesoldater og kaste dem over grensen til Sverige, da de allierte plutselig valgte å trekke seg ut og overlater nordmennene til seg selv - og kapitulasjonen. Boken er rikt illustrert med bilder, malerier og kart.

Operasjon TITLE var et forsøk på å senke det tyske slagskipet «Tirpitz» ved hjelp av såkalte menneskelige torpedoer i slutten av oktober 1942. «Tirpitz» lå da i Fættenfjorden, en sidearm til Trondheimsfjorden. Fiskeskøyta «Arthur» la ut fra Shetland 26. oktober 1942. Om bord var fire mann fra Shetlandsgjengen og seks briter. På dekk hadde de to CHARIOT undervannsfarkoster med et stridshode på 300 kg. Målet var slagskipet «Tirpitz». Etter angrepet skulle «Arthur» senkes, og mannskapet skulle ta seg over til Sverige. Boka forteller historien om mot, oppfinnsomhet og vilje til å bruke ny og uprøvd teknologi i en desperat situasjon, samt flukten gjennom det okkuperte Trøndelag. Den er basert på primærkilder fra britiske arkiver, telegrammer og rapporter som ble nedtegnet like før, under og rett etter operasjonen.

Høsten 1944 gikk krigen i Europa mot slutten, men framrykningen til de allierte inn i Tyskland gikk tregt. For å få økt angrepstakten mot Hitlers rike var de allierte nødt til å nedkjempe den tyske festningsøya Walcheren, som lå strategisk til ved innseilingen til Antwerpen. Øya hadde flere hundre kanoner og tusenvis av tyske soldater som ikke ville gi seg uten kamp. For å nedkjempe de tyske styrkene satte de allierte inn sine beste kommandosoldater og deriblant var den norske No 5. Troop, bestående av godt trente og topp motioverte soldater. Dette er historien om deres heroiske kamp mot de tyske festningene på Walcheren i november 1944.

Kamp i helvete. Østfronten 1941-1945 - de hardeste slagene. Den russiske fronten var den mest avgjørende krigsskueplassen under den andre verdenskrig. Det var her de store massene av tyske land- og luftstyrker ble låst fast i harde kamper med Den røde armé i det største felttoget i historien. På en front som strakte seg fra den Finnmark i nord til det Kaspiske hav i sør i stekende sommervarme eller minusgrader ned i 40 minusgrader, slåss millioner av menn og kvinner de mest avgjørende slagene under krigen. Hadde tyskerne vunnet i øst vill en tyske seier i den andre verdenskrig vært uunngåelig. Den røde hær og det sovjetiske systemet var i stand til å stå imot sjokket som den tyske Blitzkrieg hadde vært. Tyskerne led sitt første store nederlag ved Moskvas porter i desember 1941. Tolv måneder etterpå, til tross for en vellykket sommerkampanje i 1942, ble hele den 6. Armé omringet og knust ved Stalingrad. I 1943 angrep over en million tyske soldater til angrep på en enda større russiske armé ved byen Kursk, et slag som endte i det største stridsvognslaget i historien. De tyske styrkene gikk ikke seirende ut avslaget. Etter det feilslåtte angrepet ved Kursk snudde krigslykken fullstendig og de tyske styrkene kom på defensiven resten av krigen. De ble underlegne i antall og de slåss en kamp mot alle odds mot den stadig voksene røde bølgen som hadde Berlin som mål. For Hitler hadde Østfronten den aller største prioritet, til og med over de alliertes landgang i Frankrike sommeren 1944. De tyske styrkene på Østfronten ble slitt i stykker og nedkjempet gjennom en serie med vel planlagte og gjennomførte sovjetiske operasjoner i 1944 og 1945. Til tross for ufattelige anstrengelser klarte ikke de tyske styrkene å stanse Den røde arme som valset innover fra øst og stormet Berlin i slutten av april 1945. Krigen i Europa var slutt. Hitlers forsøk på å etablere sitt Tusenårsrike ble utslettet på litt over tusen dager.

Tidlig på morgen den 9. april 1940 fosset en armada av tyske jagere inn Ofotfjorden med Narvik som mål. Det tyske angrepet på Norge var i full gang. Den viktige malmhavnen i Narvik var et viktig mål for Hitler og den tyske krigsmaskinen. De måtte sikre seg den viktige forsyningshavnen for svensk mal slik at produksjonen av tysk krigsmateriell ikke stoppe opp. I tileegg var det viktig å komme England og Frankrike i forkjøpet. På vei inn fjorden ble de to panserskipene Norge og Eidsvold senket og mange norske marinesoldater mistet livet. Kampene flyttet seg etter hvert fra sjøen og opp i fjellene rundt byen.

De Værdalske befestninger, som skulle stanse en eventuell invasjon fra Sverige gjennom Jämtland og inn mot Trondheim. har en fantastisk spennende forsvarshistorie å fortelle.

Den bakenforliggende årsaken til krigen i Stillehavet var det japanske imperiets voksesmerter. Helt siden landet innledet en radikal moderniseringsprosess i 1868, ble det klart at landet manglet råvarer for å kunne gjennomføre industrialisering og militær opprustning. Løsningen ble ekspansjon som i første omgang gikk ut over Korea og Kina. Den eneste løsningen japanerne da så var å vinne kontroll over oljekildene i Nederlandsk Østindia (Indonesia), men først måtte de slå til hardt mot USAs Stillehavsflåte, i et forsøk på å avskrekke giganten fra å gripe ytterligere inn mot deres planer. 7.desember 1941 gikk japanske fly på vingene fra hangarskip i Stillehavet og angrep USAs Stillehavsflåte i Pearl Harbor på Hawaii. Til støtte for sin allierte, Japan, erklærte Hitler samtidig krig mot USA. Nå fulgte en rekke raske japanske angrep på amerikanske og europeiske besittelser i Øst-Asia. Filippinene, Malaya, Indonesia, Singapore og praktisk talt hele Burma falt i japanernes hender før midten av mai 1942. I tillegg ble mindre øyer i Stillehavet også erobret slik at de allierte var trengt tilbake til en linje fra India; Sri-Lanka; Sørlige Ny-Guinea; Salomonøyene og Midway.

Tidlig på morgen den 9. april 1940 fosset en armada av tyske jagere inn Ofotfjorden med Narvik som mål. Det tyske angrepet på Norge var i full gang. Den viktige malmhavnen i Narvik var et viktig mål for Hitler og den tyske krigsmaskinen. De måtte sikre seg den viktige forsyningshavnen for svensk mal slik at produksjonen av tysk krigsmateriell ikke stoppet opp. I tillegg var det viktig å komme England og Frankrike i forkjøpet. På vei inn fjorden ble de to panserskipene "Norge" og "Eidsvold" senket og mange norske marinesoldater mistet livet. Kampene flyttet seg etter hvert fra sjøen og opp i fjellene rundt byen. General Carl Gustav Fleischer mobiliserte sine norske styrker i 6. divisjonen og sammen med britiske, polske og franske styrker på bakken, i luften og på sjøen gikk han til angrep på general Eduard Dietls bergjegere som hadde forskanset seg i byen og i fjellene inn mot svenskegrensen. Kampene ble harde og nådeløse. General Fleischer og hans soldater var nær ved å nedkjempe Hitlers elitesoldater og kaste dem over grensen til Sverige, da de allierte plutselig valgte å trekke seg ut og overlater nordmennene til seg selv - og kapitulasjonen. Boken er rikt illustrert med bilder, malerier og kart.

Klokka 03.15 søndag 22. juni 1941 iverksatte Hitler det største felttoget som verden noen gang har opplevd. Til å begynne med valset de tyske styrkene frem og knuste en hver motstand de møtte på de russiske steppene, landsbyene og store byer som Kiev og Smolensk. Hitler hadde satset på at krigen skulle være over før jul, men det skulle raskt vise seg at russerne var lang tøffere og mere utholdende enn han hadde sett for seg. De tyske styrkene kjørte seg fast i den russiske sølen og sprengkalde vinteren. Det kom til de blodigste og mest brutale kampene verden noen gang har sett. Boken tar for seg en serie av de hardeste slagene. Kampene om Kiev, Kharkov, Moskva, Kursk, Kuban og Berlin. Boken er rikt illustrert med bilder, malerier og kart.

Høsten 1944 gikk krigen i Europa mot slutten, men framrykningen til de allierte inn i Tyskland gikk tregt. For å få økt angrepstakten mot Hitlers rike var de allierte nødt til å nedkjempe den tyske festningsøya Walcheren, som lå strategisk til ved innseilingen til Antwerpen. Øya hadde flere hundre kanoner og tusenvis av tyske soldater som ikke ville gi seg uten kamp. For å nedkjempe de tyske styrkene satte de allierte inn sine beste kommandosoldater og deriblant var den norske No 5. Troop, bestående av godt trente og topp motioverte soldater. Dette er historien om deres heroiske kamp mot de tyske festningene på Walcheren i november 1944. Fotografier - illustrasjoner - malerier - kart

Kampen om Nordlandsbanen1945 I september 1944 sluttet Finland og Sovjetunionen fred. De tyske troppene i Finland ble tvunget ut og trakk seg tilbake gjennom Norge. Dette gjorde Nordlandsbanen strategisk viktig. De allierte fryktet at dette var starten på en stor tilbaketrekking fra Norge og at de 300 000 tyske soldatene i Norge ville settes inn i sluttkampen i Tyskland. Fire grupper med allierte spesialstyrker ble sluppet ned for å stanse transportene, COTON, WAXWING, WOODLARK og RYPE. Den siste gruppen skilte seg ut da den ble sendt av den amerikanske etterretningsorganisasjonen OSS. De ble satt inn 24. mars 1945 og ble ledet av William Colby, senere sjef for CIA. Mannskapene var norskamerikanere. Det var en krevende jobb sette inn, forsterke og forsyne disse gruppene fra lufta. Flyene måtte operere på kanten av sin rekkevidde og navigere under utfordrende vinterforhold. Forsterket av norske motstandsfolk og personell fra WOODLARK sprengte de Tangen bru sør for Snåsa,1 5. april. 23. april sprengte de 2,5 km med jernbane i Lurudalen, nord for Snåsa. Om aksjonene var av betydning for slutten av krigen er historikere uenige om, men operasjonene står likevel som en menneskelig og militær bragd i frihetens tjeneste. Fotografier - illustrasjoner - malerier - kart

13. april - 5. mai holdt 190 norske soldater under major Hans Reidar Holtermann ut tyskernes beleiring på Ingstadkleiva fort som ble bygd for å stå imot svenskene etter unionsoppløsningen. Håpet var at allierte og norske styrker skulle rykke sørover fra Namsos-Steinkjer, og at Hegra festning skulle true tyskerne i ryggen. Men forbindelsen med andre avdelinger var dårlig, og en koordinering ville blitt vanskelig. Da de allierte evakuerte sine styrker i begynnelsen av mai og norske 5. brigade overga seg, ble stillingen umulig. Strategisk var kampen fånyttes, men den fikk stor symbolverdi for ettertiden og fortet har siden blitt kjent som Hegra festning.

Den 27. desember 1941 angrep en britisk kommandostyrke, sammen med deler av Kompani Linge, Måløy og Sør-Vågøy. Hensikten var å foreta nålestikkangrep langs norske kysten og på den måten knytte tyske styrker til kystområdene, i stedet for å sende dem til fronten i Europa og Sovjet. Til sammen 576 kommandosoldater med betydelig støtte fra luft- og sjøstridskrefter angrep de tyske stillingene i området. Den norske avdeling ble ledet av kaptein Martin Linge, som falt under angrep på det tyske hovedkvarter i Ulvesund hotell. Landgangsstyrken hadde 18 falne, de tyske tap var ca. 150. 98 tyske fanger og fire NS-medlemmer ble brakt til Storbritannia. 77 andre norske fulgte med etter eget ønske. 9 skip i tysk fart ble senket, en rekke tyske militæranlegg ødelagt, dessuten bl.a. sildolje- og hermetikkfabrikker. 96 bygg ble skadd, over 20 helt nedbrent. Fotografier - illustrasjoner - malerier - 3D fugleperspektiv - kart

GLEMTE SLAG OG OPERASJONER - BOKPAKKEJakten på Osama bin LadenKlokken 01.00 om natten den 2. mai 2011 ble 24 amerikanske spesialsoldaterfløyet inn med helikopter til den pakistanske byen Abbottabad.Etter ti års jakt hadde endelig amerikansk etterretning klart ålokalisere verdens mest ettersøkte terrorist: Osala bin Laden. Etterat bin Ladens hellige krigere angrep USA den 11. september i 2001hadde han lekt en katt og mus lek med amerikanerne. CIA og detamerikanske militære hadde lett etter han over hele Pakistan ogAfghanistan, uten å finne hverken han eller hans familie. Hva var detsom skjedd under denne intense jakten og hva skjedde den natten iAbbottabad.Monte Cassino 1944Sommeren 1943 tok krigen i Europa i en vending. De allierte haddeslått de tyske og italienske styrkene i Nord-Afrika og den 10. juli1943 gikk de i land på Sicilia. Etter harde kamper på øya klarte de åpresse de tyske styrkene over på det italienske fastlandet. Etter en raskfremrykning nordover langs Italias karrige sørspiss ble de stoppeten sterk forsvarslinjen, som gikk tvers over Italia. Midt i denneforsvarslinjen lå Monte Cassino. I linjen hadde tyske bergjegere ogfallskjermstyrker forskanset seg. Amerikanske, britiske,newzealandske, polske og indiske soldater angrep linjen med altde hadde av kraft, uten å lykkes med å slå seg igjennom. Målet varå innta hovedstaden i Italia, Roma, så raskt som mulig. Kampenekostet mange soldater livet og de allierte var nær ved å gi opp.Dette er historien om de harde kampene om Monte Cassino oggjennombruddet i Gustavlinjen.Slaget om Baltikum 1941Operasjon Barbarossa, Hitlers angrep på Sovjetunionen, startet den22. juni 1941. Armégruppe Nord, ledet av general von Leeb, haddesom oppgave å erobre de baltiske landene og Leningrad. Leebsarmégruppe var den minste og svakeste av de tre tyskeArmégruppene. På sovjetiske side var general Kuznetsovs NordvestFront i en enda dårligere forfatningen enn sin tyske motpart. Trossheroisk motstand og selvmorderiske motangrep, rykket de tyskestyrkene gjennom Dvina-linjen, så Stalinlinjen, okkuperte de baltiskelandene og klarte til sist å omringe Leningrad.Kampen om Nordlandsbanen 1945I september 1944 sluttet Finland og Sovjetunionen fred. De tysketroppene i Finland ble tvunget ut og trakk seg tilbake gjennom Norge.Dette gjorde Nordlandsbanen strategisk viktig. De allierte fryktetat dette var starten på en stor tilbaketrekking fra Norge og at de 300000 tyske soldatene i Norge ville settes inn i sluttkampen i Tyskland.Fire grupper med allierte spesialstyrker ble sluppet ned for å stansetransportene, COTON, WAXWING, WOODLARK og RYPE.Den siste gruppen skilte seg ut da den ble sendt av den amerikanskeetterretningsorganisasjonen OSS. De ble satt inn 24. mars 1945 ogble ledet av William Colby, senere sjef for CIA. Mannskapene varnorskamerikanere. Det var en krevende jobb sette inn, forsterke ogforsyne disse gruppene fra lufta. Flyene måtte operere på kanten avsin rekkevidde og navigere under utfordrende vinterforhold.Forsterket av norske motstandsfolk og personell fra WOODLARKsprengte de Tangen bru sør for Snåsa,15. april. 23. april sprengte de2,5 km med jernbane i Lurudalen, nord for Snåsa.