Gaute Heivoll

For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra en.

For alltid skal det være Johannes og Ingeborg. Hun er den ildfulle tjenestejenta på gården han har odelen til. Da faren dør, lar han likevel broren overta, og skaffer seg et eget sted, et sted for dem alene. Fremtiden synes å være sikret, slekter kan følge slekters gang, slik de alltid har gjort. Men ingenting blir som de har sett for seg. Gården blir tvangssolgt, og Ingeborgs mørke sider trer fram. Johannes kjemper for å holde det hele sammen. Og hvorfor kommer ikke barnet? Hvorfor får han ingen sønn? Min tid i disse skogene er en mektig, fengslende og rik livsskildring. Det er en roman om kjærlighet og tilhørighet, om barn og slekt, om hvem man til slutt er når alt er blitt tatt ifra en.

En grådig rotte og den eiendommelige kaptein Klepto setter kursen mot Atlantis Estragon styrter i havet og tror hans siste time er kommet. Til alt hell fanges han opp av selveste kaptein Klepto med den magiske undervannsbåten Nautilus. I Estragons nærvær gjennomgår kaptein Klepto en langsom metamorfose til han selv har inntatt rotteskikkelse. Den siste keiser er tredje bok i Gaute Heivolls serie om de sju dødssyndene, fortalt av rotter. De tidløse fablene byr på humor av den mørke og absurde sorten og passer for både barn og voksne.

Hvem passer på månen, og hvorfor kan vinden snakke? Høstens vakreste diktbok tar barnas undring på alvor og vil gi gode lesestunder for store og små. «Jeg snakker ikke tungt» sa Gaute Heivolls datter på vei gjennom skogen til barnehagen. Og med det ble ideen til denne diktsamlingen født. Hvert dikt tar utgangspunkt i fireåringens undring og utsagn og danner rammen for denne høytlesningsboken både barn og voksne vil kjenne seg igjen i. Med Øyvind Torseters unike strek er dette en gavebok til alle som tar barn på alvor – og som selv er barn.

Han er blind, men også forfatter av tolv bøker. Det er hans kone som til nå har lyttet til ham og skrevet fortellingene ned, men ikke denne gangen. Han har leid en gammel gård og hyret en sekretær, en ung kvinne, og med hennes hjelp skal han skrive en ny bok. Men den unge kvinnen har også sin historie. Og snart vil fortiden ta henne igjen. Snart vil livet hennes gripe inn i arbeidet og forholdet til den blinde forfatteren. Snart vil de stå ved en grense ingen kan krysse uten store konsekvenser. Dine ord er et intenst og sanselig kammerdrama. Det er en roman om å gjøre det umulige, om å lytte seg fram til smertepunktet i sitt eget liv. Men fremfor alt handler den om selve fortellingens foruroligende makt.

SÅ NÆR DET SYNLIGE KREVER viser bredden og rikdommen i Gaute Heivolls lyriske forfatterskap. Her finnes både lange, episke tekster, og korthogde dikt på bare noen linjer. Her er alt fra åpne kjærlighetsdikt, dikt som spenner over århundre, til øyeblikksbilder som i sin gåtefulle knapphet rommer et helt liv. GAUTE HEIVOLL (f. 1978) debuterte som forfatter i 2002. Siden har han skrevet rundt tretti bøker; romaner, barnebøker, dikt- og novellesamlinger. SÅ NÆR DET SYNLIGE KREVER er hans andre diktsamling for voksne

Han er blind, men også forfatter av tolv bøker. Det er hans kone som til nå har lyttet til ham og skrevet fortellingene ned, men ikke denne gangen. Han har leid en gammel gård og hyret en sekretær, en ung kvinne, og med hennes hjelp skal han skrive en ny bok. Men den unge kvinnen har også sin historie. Og snart vil fortiden ta henne igjen. Snart vil livet hennes gripe inn i arbeidet og forholdet til den blinde forfatteren. Snart vil de stå ved en grense ingen kan krysse uten store konsekvenser. Dine ord er et intenst og sanselig kammerdrama. Det er en roman om å gjøre det umulige, om å lytte seg fram til smertepunktet i sitt eget liv. Men fremfor alt handler den om selve fortellingens foruroligende makt.

November 1967. En femten år gammel jente blir funnet knivstukket i et skogsområde like utenfor sentrum. Avisene tar frem krigstypene. Hele byen befinner seg i sjokk. Hvem kan ha gjort dette? En ung mann kommer raskt i politiets søkelys. Arne Isaksen er tjueen år gammel. Han har allerede en historie med ordensmakten, og betegnes som «åndssvak». De tar ham med til stasjonen, og han tilstår. Likevel er det noe som ikke stemmer med forklaringen hans. Utviklingen i saken er uvanlig og full av overraskelser. For jo nærmere politiet kommer oppklaringen, desto mer uforklarlig blir det som har hendt. «Forklaringen» er en roman om menneskene på utsiden: De fordømte og de urørte. Det er også en roman om vår tørst etter mening i møte med det meningsløse, hvor det til slutt kanskje ikke er selve forbrytelsen som er den største gåten, men mennesket i seg selv.

Før hver forestilling blir sjimpansen Pontus kledd i dress og slips og sendt ut i manesjen som den skrivende og spillende sjimpansen. Etter hvert skjønner Magda hvordan ting henger sammen, og en kveld avslører hun for publikum at alt er løgn og bedrag. Da hun må forlate sirkuset, smugler hun Pontus med seg hjem til huset sitt. Der oppdager hun at sjimpansens skrivenummer kanskje ikke var et sirkustriks likevel. Hjem til deg er en forunderlig og fargerik fortelling fra en av våre aller mest kritikerroste forfattere. «Mesterlig! Den første boka i Gaute Heivolls nye serie om dødssyndene varsler en ny æra i norsk barnelitteratur.» [Terningkast 6] VG om Rottefangeren fra Sorø «Det er de fargerike illustrasjonene som virkelig gjør dette til en vakker bok. Store, magiske og gåtefulle fyller de boken fra begynnelse til slutt.» Moss Avis om Innsjøen som gråt

November 1967. En femten år gammel jente blir funnet knivstukket i et skogsområde like utenfor sentrum. Avisene tar frem krigstypene. Hele byen befinner seg i sjokk. Hvem kan ha gjort dette? En ung mann kommer raskt i politiets søkelys. Arne Isaksen er tjueen år gammel. Han har allerede en historie med ordensmakten, og betegnes som «åndssvak». De tar ham med til stasjonen, og han tilstår. Likevel er det noe som ikke stemmer med forklaringen hans. Utviklingen i saken er uvanlig og full av overraskelser. For jo nærmere politiet kommer oppklaringen, desto mer uforklarlig blir det som har hendt. «Forklaringen» er en roman om menneskene på utsiden: De fordømte og de urørte. Det er også en roman om vår tørst etter mening i møte med det meningsløse, hvor det til slutt kanskje ikke er selve forbrytelsen som er den største gåten, men mennesket i seg selv.

Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.

Endelig kommer andre bok i Gaute Heivolls allalderserie om de syv dødssynder. Hovmod står for fall i oppfølgeren til den kritikerroste salgssuksessen Rottefangeren fra Sorø. En skopusser på stylter gjennom Europa, veiledet av Vårherre selv – eller kanskje en rotte ved navn Estragon. Sylvain lever et stakkarslig liv, hundset av sin formidable mor Esmeralda. En dag spenner han på seg styltene og blir til den berømte Monsieur Spott. Estragon aner at det her kan bli muligheter til å meske seg i mynter og sedler og blir med på ferden, godt inntullet i Sylvains lange underbukser og med en revolver ved sin side.

Han vokser opp midt i skoghavet. Bygda er liten, likevel rommer den en hel verden. Det er revebjellene i Gunvors hage, og Jakobs brønn, det er butikken til Mass og historien om Laura Andersen som slo Jesus ned fra himmelen med en hesjestaur. Og det er Klaus som har en sprekk i beinet som ikke vil gro. Drøm om de levende er fortellingen om en gutt med evner få legger merke til. Fra første stund ser han verden lik ingen andre. Samtidig gjør denne varheten ham utsatt og sårbar. For hvordan vil han møte de prøvelser et liv består av? Hvilke vennskap vil han få? Hva vil skje idet han møter kjærligheten? Vil han kunne takle sorg og død? Drøm om de levende er også et gripende portrett av forfatterens egen far, fra gutt til ung mann. Resultatet er en roman fortalt med et sjeldent språklig overskudd, med nærhet og varme, i livets lys og mørke.

Det har gått ett år siden Bendik mistet faren sin, Ole Klokker. Det er sommeren da den synkende kirken skal rives og spres for alle vinder. Det er sommeren da den gale Nils Skolemester kjøper prekestolen og setter den opp hjemme i høyløa. Bendik savner kirken og svalene i tårnet, men mest av alt savner han faren som fikk klokka til å synge. Utpå høsten går han til Nils Skolemesters løe og ser prekestolen gjennom en revne i veggen, og en dag før jul inviterer han Nils til å feire jul med ham og moren. Men på veien hjem går Bendik gjennom isen og kommer til ei grend mellom himmel og jord som ikke vil gi slipp på ham. Børge Bredenbekk (f. 1975) jobbet som illustratør og grafisk designer i Sveits og New York før han etablerte seg i Oslo. Han har vunnet flere prestisjetunge priser for designvirksomheten sin og har fått internasjonal anerkjennelse for kunsttrykkene sine. Bredenbeck er fra Stavanger og bor nå i Ås.

Tar vi de mest grunnleggende verdiene i vår kultur for gitt i dag? Er de framme i samfunnsdebatten på en måte som folk flest er i stand til å registrere? Er vi opptatt av dem, etterleves de? Verdier i vår tid? er utviklet i samarbeid med Odd Fellow Ordenen i forbindelse med deres 200-årsjubileum. I denne utgivelsen behandler fagfilosofer og skjønnlitterære forfattere verdiene medfølelse, vennskap, takknemlighet, kjærlighet, tilgivelse, respekt, sannhet, toleranse og nøkternhet. Hvilken rolle har de spilt gjennom historien? Og hvilke uttrykk og praksiser ser vi i livene våre i dag? Her er mange tolkninger og mange svar. Samspillet mellom de filosofiske og de skjønnlitterære tekstene viser en unik dynamikk på tvers av sjangere om høyst sentrale temaer. Slik sett er denne boken spesiell.

Andreas er bygdas store musikalske begavelse. Både på bedehuset og i kirken har man lagt merke til barnet som skaper slik vidunderlig musikk, og som for et øyeblikk opphever den store splittelsen som krigen har skapt. For på butikken til Gerhard Andersen finnes protokollen hvor bygdas NS-medlemmer står oppført. Hele sekstiåtte i alt. I et samfunn på bare noen hundre sjeler blir det lagt merke til. Blant medlemmene er også Andreas' far, Sigvald, som er lærer, klokker og forsanger i salmesangen. Andreas ser ingen forskjell på faren etter at han ble skrevet inn i partiet. Likevel er alt annerledes. Nabo står mot nabo, mennesker som har gått på skole sammen og stått skulder ved skulder foran presten, ser på hverandre med nye øyne. Splittelsen vokser. Så, en lille julaften, blir åtte av bygdas menn arrestert. Sang for sekstiåtte forrædere er en roman om forbrytelse og straff, om skyld og soning, om skam og tilgivelse. Det er også en roman om musikk og dens evne til å sammenføye det som egentlig ikke lar seg føre sammen.

Søndag, 4. juni 1978. En pyroman går løs i Finsland, et stykke utenfor Kristiansand. I en hel måned har han herjet, og frykten stiger i den lille bygda. KRIPOS har sammen med det lokale politiet etablert base i den gamle kommunestyresalen. "Men dette er jo galskap," hvisker folk til hverandre. Pyromanen må tas, men sporene er få.Dagen etter vil det hele være over, men først etter den verste natten av dem alle.Den samme søndagen blir det ført en gutt til døpefonten i Finsland kirke. Den gutten heter Gaute Heivoll. Og med denne forbindelsen som utgangspunkt rekonstruerer Før jeg brenner ned det som hendte våren 1978, og det som skulle vise seg å være en av norgeshistoriens mest omfattende og dramatiske pyromansaker. Hvem var mannen som tente på? Hvorfor gjorde han det? Og hva med gutten som ble døpt den dagen, og som hele sitt liv har levd med historien om brannene? Hva ble det av ham?Gjennom å legge fortellingen om pyromanen ved siden av sin egen, åpner Gaute Heivoll på mesterlig vis for galskapen i et hvert menneskes liv. For hvor mye skal egentlig til før man går til grunne? Før man selv står i fare for å ødelegge alt?Før jeg brenner ned er en usedvanlig historie, og sjeldent rystende roman, om flammene i ens eget liv.Gaute Heivoll (f. 1978) har et rikt forfatterskap bak seg. Han har skrevet romaner, noveller, dikt og barnebøker, og mottok blant annet Sørlandets litteraturpris 2008 for romanen Himmelarkivet, en roman som Edvard Hoem karakteriserte som et "storslagent litterært arbeid." Allerede etter hans andre utgivelse hevdet Lars Saabye Christensen at han var "en betydelig stemme i den unge samtidslitteraturen", og Hans Herbjørnsrud har utpekt Heivoll som sin favoritt blant den unge generasjonen av forfattere. Før jeg brenner ned er hans fjerde roman.Før jeg brenner ned er utgitt på Tiden forlag. Finnes i pocketutgave.

Klokka seks om morgenen den 10. januar 1945 ble Louis Hogganvik arrestert i sitt hjem av det tyske sikkerhetspolitiet. Under streng bevoktning ble han ført til Arkivet, Gestapos beryktede hovedkvarter i Kristiansand. Ni dager seinere tok Louis Hogganvik sitt eget liv ved å svelge biter av madrassen han sov på. Gaute Heivoll kom ved en tilfeldighet over historien om Louis Hogganvik, og begynte å undersøke den nærmere. Hva skjedde i løpet av de ni dagene på Arkivet? Hva var det som brakte Hogganvik inn i den dype fortvilelsen forut for selvmordet? Og hvordan gikk det med kona hans - Theodora - som satt igjen med så mange ubesvarte spørsmål? For å nærme seg gåtene omkring Louis Hogganviks skjebne, fletter Himmelarkivet inn flere fortellinger: kjærlighetshistorien mellom Louis og Theodora, Gaute Heivolls egen familiehistorie og, ikke minst, historien om Birgit, Louis og Theodoras datter, som ikke har snakket om farens skjebne på over seksti år.

Hver søndag etter gudstjenesten sniker Siful seg ned i den hemmelige gangen fra bak orgelet og ned under kirkegården, der vennen Estragon bor i en kiste. Estragon er løgnaktig og grisk og nesten blind - men historiene han forteller, er ulikt noe annet. Kan en rotte jobbe som rottefanger? Estragon hevder så. Med Siful som lydhørt publikum forteller han om hvordan det gikk da han tok tjeneste hos begravelsesagenten Glambek, en mann like pengeglad og nedrig som Estragon selv. Rottefangeren fra Sorø er første bok i allalderserien Estragons historier fra en av våre mest profilerte samtidsforfattere. Boken illustreres av den prisvinnende danske illustratøren John Kenn Mortensen. «Mesterlig! Den første boka i Gaute Heivolls nye serie om dødssyndene varsler en ny æra i norsk barnelitteratur. [ ] Fortellingen om Glambek er så helstøpt og fantastisk, at man får lyst til å gjenfortelle den til alle man møter.» TERNINGKAST 6 av Kristine Isaksen i VG «Frekk og fin fabel om grådighet [ ] Den prisbelønnede danske illustratørens tegninger er sma eggende fortellinger i seg selv, mørke, gotiske, som finurlige filigransmykker, fulle av humor og fulle av gåter. [Historien] forløses ikke i en tydelig etikk eller formaning, den far lov til a være rar og frekk og full av spørsmal. Og det er riktig fint.» TERNINGKAST 6 av Torborg Igland i Fadrelandsvennen «Jeg aner spor av gamle mestere som H.C Andersen, Samuel Beckett og Roald Dahl, mens bildene gir assosiasjoner til Chris Riddells illustrasjoner i «Kirkegårdsboken» av Neil Gaiman.» TERNINGKAST 5 av Guri Fjeldberg i Bergens Tidende