Geirr Wiggen

Med denne boka vil forfatteren avrunde fag.forfatterskapet sitt. Første del belyser og stiller spørsmål ved noen etablerte oppfatninger om oldtidsspråklige utgangspunkt for samtids.aktuell språk.didaktikk og språkbruk. Andre del oppsummerer forfatterens egen skrift- og publikasjons..historie. Til sammen utgjør de to delene et siste faghistorisk bidrag fra forfatteren.

Nøding er en term som i hovedsak beskriver en bestemt måte vertskap og gjest forholder seg til hverandre på i samband med mat og drikke, både under gjestebud, ved allmenne måltider og i møter partene imellom utenom faste måltider. Termen er blitt og kan stadig høres brukt om liknende forholdsarter i situasjoner som ikke inkluderer mat og drikke òg, men det faller utenom hoveddefinisjonen og omtalen i denne framstillinga. Den nødinga det er tale om her, er høflighetshandlinger ved bordseter med tradisjon gjennom mange slektsledd og kjennetegnes ved særskilte talemåter og ikke-verbale uttrykk som varierer noe i form, men uttrykker det samme: Beskjedenhet fra gjestens side og sjenerøsitet fra vertskapets side.

Boka inneholder en annotert katalog over hovedfagsavhandlinger og magistergradsavhandlinger i faget nordisk språk og litteratur ved norske universitet og høgskoler i perioden 1906-2007. Har emne-, steds- og personregister.

Denne boka tematiserer stillhet som en positiv verdi i menneskers liv og legger fram ulike forutsetninger for stillhetsdanning. Først belyser boka den plassen stillhet har som visdomsuttrykk, som livs- og læringsvilkår og som læringsmål i kultur- og skolehistoria vår. Dernest viser den hvordan stillhetskultur og stillhetsdanning har vært og er knytt til ulike menneskesyn. Den problematiserer aktuelle læringsteorier i forhold til dem, og viser til praksisformer i samtidige skoleslag og undervisningsplaner.

Festskriftet i anledning professor Geirr Wiggens 60-års dag inneholder et representativt utvalg av hans forskning om språk og språkforhold i Norge og utlandet. Den tar spesielt for seg språklig normproblematikk, men viser også andre sider av hans interessefelt. Har tabula gratulatoria.

I dødsannonsen kunngjør vi våre nærmestes død, konvensjonsbundet, men ikke uten et individuelt avtrykk. Av dødsannonsens ord- og symbolvalg og det den informerer eller ikke informerer om, røpes både den enkeltes og samfunnets mer allmenne holdning til døden. Geir Wiggen har studert norske dødsannonser fra begynnelsen til slutten av 1900-tallet, og i denne boka gjør han greie for det som på ulike tidspunkt og i ulike aviser karakteriserer dem. Det gjør han med utgangspunkt i annonsenes verbvalg og verbaltillegg, men han trekker òg inn andre deler av annonsene, så de i alt framstår som interessante speil for viktige tendenser i samfunnsutviklinga, mentaliteter og livssyn. I alle deler jamfører han det han finner, med tilsvarende sider ved dødsannonser i andre europeiske og i amerikanske samfunn. Denne dødsannonse-studien har ikke bare egenverdi som et bidrag til nyere språk- og mentalitetshistorie eller som innspill til helse- og sosialpolitisk og kirkelig (dogmatisk og pastoral) oppmerksomhet og ettertanke. Den tematiserer også det språksosiologiske område som gjelder språk (språkbruk) og religion (livssyn). Det har fått mindre oppmerksomhet i nordiske fagmiljø enn ellers i verden, og det rommer mange emner som fortjener bedre vitenskapelig belysning.

Norn er det nordiske språket som i omlag tusen år var morsmålet til orknøyinger og shetlendere. Ikke noe nordisk språk er blitt vist mindre faglig oppmerksomhet enn det. Mellom de få som har granska og skrevet om det i nyere tid, er det markert uenighet om både når, hvordan og hvorfor det døde ut. I denne boka kommenterer forfatteren den aktuelle disputten. Samtidig bidrar han til kunnskapsgrunnlaget for våre vurderinger av norns død ved å legge fram en inngående studie av skolens eventuelle betydning for at det nordiske språket gikk ut av bruk på de Nord-skotske øyene. Har litteraturliste.

I denne boken legger forfatteren frem et generelt studie- og eksamensoversyn for norske flyktninger som studerte i Sverige under annen verdenskrig. Han diskuterer også sammenhengen mellom de norske eksilstudentene og -studiene i Sverige og kampen mot de tyske okkupantene i Norge. Med litteraturliste.

I denne boken undersøker forfatteren aspekter rundt Det Norske Selskab, bl. a hvem grunnleggerne var, når det ble stiftet, hvor det holdt til og fakta om vertskapet. Med referanser.