Guro Kulset Merakerås

Hvordan er det å komme som flyktning til Norge? Hvordan ser en innvandrerkvinne seg selv i møte med det norske? Jeg er Mariam forteller om afghanske Mariam Rasoulis vei til frihet og viser oss et liv i, men samtidig på siden av, det norske samfunnet. «Noen av kvinnene i mitt miljø sier: Hvorfor skryter du av dette, min historie er minst like ille! Det er sånn livet er, såpass må vi tåle. Vi skal ikke klage.» Jeg er Mariam gir stemme til en gruppe i samfunnet vårt som sjelden griper ordet – minoritetskvinner uten utdanning og skriftspråk. Mariam Rasouli kom til Norge som flyktning for over tjue år siden. I møte med forfatter Guro Kulset Merakerås trosser hun negativ sosial kontroll og språkutfordringer for å fortelle åpent om kvinneliv i et lukket miljø. Dette er en stemme vi alle bør lytte til. Jeg er Mariam handler om livet på flukt og kampen for å finne nytt fotfeste i et fremmed land. Det er en historie om barndomsminner fra Afghanistan og voksenliv i Trondheim. En fortelling om tapte og skapte relasjoner, om hvem vi er og hva vi bærer på. Om å finne friheten og gjøre den til sin egen.

I 2015 kollapset flyktningapparatet i Europa. Moria, på den greske øya Lesvos, ble raskt selve symbolet på krisen i den moderne europeiske flyktningpolitikken. På det meste har leiren, opprinnelig bygd for 3000, huset over 20.000 mennesker som har levd under katastrofale forhold, psykisk og fysisk. Siden er politikken blitt stadig strengere, leiren mer lukket - og fremtiden til menneskene som søker trygghet i Europa, mer usikker enn noen gang. Moria har vært mye i det norske nyhetsbildet gjennom årene, men pressedekningen har vært fragmentert. Ved å ta oss med innenfor gjerdene i leiren og vise hvordan hverdagen der har sett ut over tid, forteller Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Merakerås for første gang hele historien om Moria. I en egen fotodel ser vi utvalgte øyeblikk gjennom fotograf Knut Brys blikk. . Boka lar oss møte mennesker som psykolog Katrin Glatz Brubakk har blitt kjent med gjennom tolv opphold som frivillig og profesjonell hjelpearbeider, og vi følger deres kamp for å holde ut livet i Moria. Samtidig tar forfatterne et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter enkelthistoriene og leiren i en større sammenheng. De drøfter også hva situasjonen på Lesvos kan si oss om utviklingen av den internasjonale flyktningpolitikken i dag. . Moria. På innsiden av Europas største flyktningleir er en usedvanlig rik og innsiktsfull fremstilling av et av de viktigste og mest dramatiske kapitlene i den europeiske samtidshistorien - og en kraftfull utfordring av norsk offentlighet. Ved å kjøpe boka støtter du Leger Uten Grenser. Forfatterne gir sine salgsinntekter uavkortet til organisasjonens humanitære arbeid. Vinner av NTNUs litteraturpris 2024

Hva husker du egentlig fra våren 2020? I boka Koronavåren får du et gjensyn med unntakstilstanden som oppsto da den første bølgen traff Norge. Da alle landets skoler og barnehager stengte, da vi sluttet å klemme, da hjemmekontor ble normalen, og da sydenturer ble noe vi bare kunne drømme om. Det var den våren vi samlet oss rundt nyhetssendingene for å få vår daglige dose med Erna og Bent. Husker du hva du tenkte, og hva som egentlig skjedde? Forfatterne har fulgt fem personer fra februar til juni 2020. Felles for alle var at noe sto på spill da Norge stengte ned. For Ellen ble alt som var bra med å være singel, tatt bort. For Christina, som hadde tatt opp lån til kafeen hun driver, stod plutselig hus og hjem på spill. For Rune ble det en kamp mot klokka for å holde hyllene i Rema-butikken fulle med de varene folk trengte i sin nye, isolerte tilværelse, mens sykepleieren Cathrine fryktet å havne i samme situasjon som kolleger i Italia, USA og Sverige. Og for næringslivsleder Marianne ble det en vår på hjemmekontor, uten mulighet til å besøke den alzheimersyke mora si. Forfatterne Guro Kulset Merakerås og Randi Lillealtern deler sine betraktninger om koronavåren langs ei tidslinje med viktige nyhetshendelser, kombinert med intervjuer av de fem hovedpersonene. I tillegg har arbeids- og organisasjonspsykolog Marit Christensen og samfunnssikkerhetsforsker Stian Antonsen kommentert koronavåren 2020.