Hans Petter Graver

This important book provides the first systematic assessment of the so-called Norway Model, suggested as an off-the-shelf option for the UK to ‘square the circle’ after Brexit. Two preeminent Norwegian scholars of politics and law offer a comprehensive first-hand account of Norway’s relationship with the EU and how this affects the country’s legal and political system, setting out what Britain can learn from Norway’s experience and how transferable these lessons are. Their analysis also explores what impact the UK’s presence is likely to have on existing members of the European Economic Area (EEA) discussing both the opportunities and the challenges. The book will be a valuable resource for anyone interested in the future of the UK’s relationship with Europe.

Klarte domstoler og dommere å bevare sin uavhengighet under andre verdenskrig? Hvilken betydning fikk Nasjonal Samlings rettssyn? Hvordan foregikk det politiske presset mot domstolene og nazifiseringen av rettsvesenet? Kunne dommerne opponere? I desember 1940 la dommerne i Høyesterett kollektivt ned sine verv, mens dommerne i underrettene fortsatte. Nazistene opprettet Folkeretten og særdomstoler, og de tyske domstolene fikk også betydning for rettsanvendelsen her til lands. Retten og juristene regnes gjerne som konservative krefter i samfunnsutviklingen. De verner om det bestående, men samtidig brukes lovgivning og håndhevelse av lovene som instrumenter når samfunnet skal omformes. Slik var det også i Norge under andre verdenskrig.

In diesem Buch geht es um Helden des Rechts. Das Werk präsentiert eine Sammlung von dreizehn Geschichten über Richter, die sich in verschiedenen Situationen gegen die Behörden und die öffentliche Meinung gestellt haben, um die Rechtsstaatlichkeit zu verteidigen. Es wird argumentiert, dass die klassischen Tugenden Mut, Mäßigung, Weisheit und Gerechtigkeit allesamt Eigenschaften sind, die sowohl zu einem gesunden Urteilsvermögen als auch zu Reflexion beitragen können. Das Buch möchte daher eine realistische Kultur und eine Tradition der Ausbildung von Anwälten fördern, die die Rechtsstaatlichkeit verteidigen. Das Buch wird eine aufschlussreiche Lektüre für Studenten und Akademiker sein, die in den Bereichen Rechtswissenschaft, Rechtsethik und Rechtsgeschichte arbeiten.

Denne andre boka i bokserien Norge i en ny verden er en antologi med fem forfattere. Eli Moen er professor emerita ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, og har skrevet artikkelen Fra olje til finans - norsk realøkonomi omgjort til spekulasjonsøkonomi. Hun tar oss med i en sylskarp beskrivelse av hvordan internasjonale og norske finansielle aktører har endret maktforhold og politiske tenkesett. Hun kaller perioden etter 1990 for finansialiseringens æra.Jussprofessor Hans Petter Graver skriver i artikkelen Rettsstaten i et sikkerhetsperspektiv om hvordan regjerings- og statsapparat gjennom de siste tiårene gradvis har "tatt seg til rette" og gått på akkord med hevdvunne rettsstatlige prinsipper: Stortinget unndras kontroll med regjeringen, og den tredje statsmakt presses på defensiven av statlige aktører som departementene.Pensjonert generalløytnant Robert Mood skriver i artikkelen God forvaltning og styring krever godt lederskap at det som regel koker ned til kvaliteten å ledelsen når en skal studere hvordan en organisasjon ter seg. Dette gjelder også offentlig styring og forvaltning. Han skriver ut fra erfaring fra de fleste nivåer både i militære og sivile organisasjoner.Med sin lange og brede erfaring fra politikk, idrett og næringsliv, er Trygve Tamburstuen blitt en av de skarpeste kritikerne av norsk energipolitikk. Han skriver i artikkelen Energipolitikk utenfor statlig styring at landets øverste ledelse har gitt fra seg kontrollen med strømmarkedet. Noe som har kostet norske husholdninger og bedrifter dyrt.Til slutt svinger sikkerhetsrådgiver Øystein Steiro sr. pisken over norske politikere som gjennom 25 år har bygget ned det norske forsvaret, men som over natten ble "høye og mørke" i forsvarsdebatten etter at russiske tropper gikk over grensen til Ukraina 24. februar 2022. Artikkelen har han gitt tittelen Viktigheten av å forstå våre venner så vel som våre fiender.Antologien er redigert av Bernt Bull og Oddmund Hammerstad.

Denne boken forklarer forholdsmessighetsprinsippet i helsekriser. Med et særlig fokus på krisehåndtering under covid-19-pandemien gir boken en innføring i juridiske og medisinske prinsipper samt refleksjoner rundt myndigheters håndtering av forholdsmessighetsprinsippet. Bokens seks deler tar for seg hvordan prinsippet brukes i filosofi, jus og medisin, og hvordan det kan bidra til å balansere samfunnsinteresser med individuelle rettigheter under kriser. Boken er relevant for helsepersonell, jurister, studenter, og alle som er opptatt av krisehåndtering.

The book addresses efforts to politically influence and curb the judicial system, by telling the story of the enactment of controversial laws in Norway in 1927. It draws parallels to current challenges to the autonomy of the legal order, both in countries where populist forces seek control over the courts, and in other countries where increasing levels of conflict, such as around the climate crisis and the pandemic, challenge the rule of law. In 1927 the Norwegian Parliament enacted three laws that changes the rules of the game in the relation between Labor and Capital. The law was weaponized in benefit of the employers. By this, the legislature departed from the classic ideal of equality before the law and law’s autonomy as a neutral order. The new laws were called the penitentiary laws. The demonstrations against one of the laws, the Arbitration Act in 1928 were the largest manifestation of civil disobedience in Norwegian history. They provoked a level of lawlessness that has not been matched, with exception of the situation during the German occupation 1940-1945. The book analyses the events with the aid of the theory of civil disobedience in liberal democracies put forward by the philosopher John Rawls and the theory of the legal complex developed by the socio-legal scholars Terence Halliday, Lucien Karpic, and Malcolm Feeley. This book tells the story of the Penitentiary Laws, how the laws came into being, how they were received and resisted, and how they were defeated through civil disobedience and with the support of a legal complex which reached far into the legal system. The outcome of the conflict may be one of the factors that explain the high level of trust that the legal institutions enjoy in present day Norway.

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene. Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer. Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

This book is about heroes of law. It provides examples of when judges have exercised courage, moderation, wisdom, and justice rather than blindly following the law. It also discusses the contentious issue of whether a judge has a moral responsibility to defend the rule of law, regardless of what the law actually states. The work presents a collection of thirteen stories about judges who in different settings have stood up against the authorities and public opinion in the defence of the rule of law. An introductory chapter sets the scene with two examples of situations gone wrong when those applying the law have just followed the demands of those in power. The thirteen stories are followed by two theoretical chapters discussing the moral responsibility of the judge. Finally, the book explores the kind of ethical theory required to guide judges in the assessments they must make, and the choices they have to take in order to fulfil their moral responsibilities. It is argued that the classic virtues of courage, moderation, wisdom, and justice are all qualities that can contribute to both sound judgment and reflection. The book thus seeks to nurture a realistic culture and a tradition of cultivating lawyers who defend the rule of law. Against a background where the history of our legal institutions when put to the test, is largely nothing to be proud of, the work seeks to change this by highlighting and reflecting on the exceptions. The book will be illuminating reading for students and academics working in the areas of Jurisprudence, Legal Ethics, and Legal History.

This book is about heroes of law. It provides examples of when judges have exercised courage, moderation, wisdom, and justice rather than blindly following the law. It also discusses the contentious issue of whether a judge has a moral responsibility to defend the rule of law, regardless of what the law actually states. The work presents a collection of thirteen stories about judges who in different settings have stood up against the authorities and public opinion in the defence of the rule of law. An introductory chapter sets the scene with two examples of situations gone wrong when those applying the law have just followed the demands of those in power. The thirteen stories are followed by two theoretical chapters discussing the moral responsibility of the judge. Finally, the book explores the kind of ethical theory required to guide judges in the assessments they must make, and the choices they have to take in order to fulfil their moral responsibilities. It is argued that the classic virtues of courage, moderation, wisdom, and justice are all qualities that can contribute to both sound judgment and reflection. The book thus seeks to nurture a realistic culture and a tradition of cultivating lawyers who defend the rule of law. Against a background where the history of our legal institutions when put to the test, is largely nothing to be proud of, the work seeks to change this by highlighting and reflecting on the exceptions. The book will be illuminating reading for students and academics working in the areas of Jurisprudence, Legal Ethics, and Legal History.

Retten beskytter mot overgrep - det er rettsstatens hovedidé. Samtidig legaliserer retten samfunnets maktutøvelse. Siden retten er skilt fra moralen, gjelder det også der makten ikke har moralen på sin side. Vi appellerer til rettsstaten og rettssikkerhet som beskyttelse mot staten. Men staten bruker selv retten som et middel til å tvinge gjennom sin vilje, enten denne er bestemt av flertallet eller av en sosial elite.«Hva er RETT» drøfter hvordan retten får sin autoritet, hvordan forholdet mellom juss og politikk er, og hvilket særlige ansvar juristene som forvaltere av retten har. I denne andre utgaven av boken trekker forfatteren inn erfaringene fra trygdeskandalen og pandemien, som begge på forskjellige måter illustrerer rettsstatens skjørhet og juristenes særlige ansvar.

Jurister som forsvarer rettssikkerheten under press, er juridiske helter. Lov og rettferd er ikke alltid samme ting. Iblant tar loven feil og juristen har rett. I slike situasjoner koster det ekstra mye å holde fast ved sin overbevisning. Dette er historien om tolv jurister som har valgt å følge sin egen samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav. De har stått opp mot makt og autoriteter i situasjoner der systemet har stilt dem overfor store utfordringer, og de valgte å følge sin egen samvittighet fremfor å leve opp til systemets krav. Boken har også oppsummerende kapitler hvor likheter samles og kobles opp mot overordnede og felles etiske problemstillinger, med konklusjoner og hypoteser om juridisk motstand og beskyttelse av rettsstaten. I tillegg er det et etterord om rettsstaten og korona. «Den har mye å gi, både til jurister, jusstudenter og hvermansen, lettlest og dyptpløyende som den er.» Bård Hauge, Dagen

Lille juleaften 1940 forlot dommerne i Høyesterett stillingene sine i protest mot Reichkommissars og NS-statsråden Riisnæs`angrep på domstolenes uavhengighet. Allerede 4. januar var nye dommere på plass, utnevnt av justisminister Riisnæs. Hvem var disse dommerne, og hvordan formet institusjonen Høyesterett dem? Hvordan utøvde de sitt virke i Høyesterett under okkupasjonstiden, og hvordan ble de bedømt i ettertid? Gode nordmenn oppfattet Høyesterett som en ren politisk domstol etablert for å hevde okkupasjonsmaktens syn på rettsspørsmål av aktuell interesse. Dette er også blitt stående som dens ettermæle, under betegnelsen den "kommissariske høyesterett". Dommerne var uverdige. I motstandskretser mente man at de som mottok utnevnelsene som dommer, motarbeidet den modige aksjonen til de legitime høyesterettsdommerne. Hans Petter Graver tar et oppgjør med dette bildet. Gjennom studier av sakstall, rettsavgjørelser og dokumenter fra krigen og rettssoppgjøret viser han at okkupasjonstidens Høyesterett preges mer av kontinuitet enn brudd med fortiden. Folk fortsatte å føre saker for domstolen, og i sin praksis bygde den på Høyesteretts tidligere avgjørelser. Selv i saken som er blitt oppfattet som mest belastende i ettertid, domstolens støtte til Quislings statskupp i februar 1942, tenkte dommerne mer juss enn politikk. Og selv om nesten alle dommerne var medlemmer av NS, viser Graver at Riisnæs ikke først og fremst var ute etter lojale støttespillere.

This book explores concrete situations in which judges are faced with a legislature and an executive that consciously and systematically discard the ideals of the rule of law. It revolves around three basic questions: What happen when states become oppressive and the judiciary contributes to the oppression? How can we, from a legal point of view, evaluate the actions of judges who contribute to oppression? And, thirdly, how can we understand their participation from a moral point of view and support their inclination to resist?

This book explores concrete situations in which judges are faced with a legislature and an executive that consciously and systematically discard the ideals of the rule of law. It revolves around three basic questions: What happen when states become oppressive and the judiciary contributes to the oppression? How can we, from a legal point of view, evaluate the actions of judges who contribute to oppression? And, thirdly, how can we understand their participation from a moral point of view and support their inclination to resist?

Dette er en bok om de muligheter vi har til å overbevise. I stedet for å fokusere på hvordan vi går frem for å ta standpunkt til rettsspørsmål, undersøker vi hvordan vi overbeviser andre om rettsspørsmål. Vi tar spranget fra å se på hvordan vi finner rettsregler, til hvordan vi bruker dem i dialog med andre. Analysen av hva slags argumenter som kan anføres for og mot en rettslig løsning, gjør boken nyttig for advokater og studenter og for jurister som er interessert i metodespørsmål. Hans Petter Graver er professor ved Universitetet i Oslo.

Rettsspørsmål står praktisk talt alltid åpne – i større eller mindre grad – for ny analyse, ny forståelse og nye svar. Derfor er det ikke hvordan man treffer «riktige» avgjørelser, men fraværet av diskusjon rundt rettslige avgjørelser og rettens rolle som trenger en forklaring. En grunntanke i Juridisk overtalelseskunst er at dersom vi forstår hvorfor vi aksepterer juristenes behandling av faglige, politiske og moralske spørsmål, står vi bedre rustet i diskusjonen om når vi bør gjøre det og når vi ikke bør gjøre det. Boken bygger på klassisk retorikk slik den er definert av Aristoteles og Cicero og på kognitiv teori (psykologi, lingvistikk og forskning på ekspertsystemer) for å svare på spørsmål om hva som overbeviser oss om svar på rettsspørsmål. Det innebærer blant annet at overbevisning, fordommer og følelser trekkes inn i analysen av juridiske tekster. I en tid med økende fragmentering av rettsstoffet, større bruk av innbyrdes motstridende rettsprinsipper og flere sentra for rettslig autoritet, kan en øket bevissthet om overbevisningens emosjonelle og holdningsmessige sider øke fornuftens rolle i rettsanvendelsen. Gjennom sin utstrakte bruk av eksempler fra norsk juss gir boken også et bidrag til sakprosaforskningen og metaforteori. Hans Petter Graver er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

En anarkist - i Høyesterett? Det høres ut som en selvmotsigelse, men i begynnelsen av forrige århundre var Arnold Hazeland både dommer i landets øverste rettsinstans og en overbevist anarkist. Som jurist og politiker kjempet han for sosial rettferdighet, mot kapitalens makt og for arbeidernes rettigheter - samtidig som han tjente staten han mente burde avskaffes. Hvordan kunne han forene sin radikale ideologi med rollen som dommer?Rett og anarki gir et unikt innblikk i Hazelands liv, hans virke i rettsvesenet og hans politiske engasjement. Boka utforsker også spørsmålet om anarkisme og rett i det hele tatt kan forenes. Kan retten være et verktøy for frigjøring, eller er den alltid en del av maktens undertrykkelse? Dette er historien om en mann som utfordret systemet - fra innsiden.