Helene Uri

Winner of the Nadia Christensen Prize for translation from the American-Scandinavian FoundationIn a masterful blend of fiction and autobiography, a Norwegian novelist sends her character to the far north to learn what she can about their Sami ancestryInspired by Helene Uri’s own journey into her family’s ancestry, Clearing Out, an emotionally resonant novel by one of Norway’s most celebrated authors, tells two intertwining stories. A novelist, named Helene, is living in Oslo with her husband and children and contemplating her new protagonist, Ellinor Smidt-a language researcher, divorced and in her late thirties, with a doctorate but no steady job.An unexpected call from a distant relative reveals that Helene’s grandfather, Nicolai Nilsen, was the son of a coastal (sjØ) Sami fisherman-something no one in her family ever talked about. Uncertain how to weave this new knowledge into who she believes she is, Helene continues to write her novel, in which her heroine Ellinor travels to Finnmark in the far north to study the dying languages of the Sami families there. What Ellinor finds among the Sami people she meets is a culture little known in her own world; she discovers history richer and more alluring than rumor and a connection charged with mystery and promise. Through her persistence in approaching an elderly Sami activist, and her relationship with a local Sami man, Ellinor confronts a rift that has existed between two families for generations.Intricate and beautifully constructed, Clearing Out offers a solemn reflection on how identities, like families, are formed and fractured and recovered as stories are told. In its depiction of the forgotten and the fiercely held memories among the Sea (sjØ) Sami of northern Norway, the novel is a powerful statement on what is lost, and what remains in reach, in the character and composition of contemporary life.

Winner of the Nadia Christensen Prize for translation from the American-Scandinavian FoundationIn a masterful blend of fiction and autobiography, a Norwegian novelist sends her character to the far north to learn what she can about their Sami ancestryInspired by Helene Uri’s own journey into her family’s ancestry, Clearing Out, an emotionally resonant novel by one of Norway’s most celebrated authors, tells two intertwining stories. A novelist, named Helene, is living in Oslo with her husband and children and contemplating her new protagonist, Ellinor Smidt—a language researcher, divorced and in her late thirties, with a doctorate but no steady job.An unexpected call from a distant relative reveals that Helene’s grandfather, Nicolai Nilsen, was the son of a coastal (sjø) Sami fisherman—something no one in her family ever talked about. Uncertain how to weave this new knowledge into who she believes she is, Helene continues to write her novel, in which her heroine Ellinor travels to Finnmark in the far north to study the dying languages of the Sami families there. What Ellinor finds among the Sami people she meets is a culture little known in her own world; she discovers history richer and more alluring than rumor and a connection charged with mystery and promise. Through her persistence in approaching an elderly Sami activist, and her relationship with a local Sami man, Ellinor confronts a rift that has existed between two families for generations.Intricate and beautifully constructed, Clearing Out offers a solemn reflection on how identities, like families, are formed and fractured and recovered as stories are told. In its depiction of the forgotten and the fiercely held memories among the Sea (sjø) Sami of northern Norway, the novel is a powerful statement on what is lost, and what remains in reach, in the character and composition of contemporary life.

I utkanten av skogen bor Ylva og Leo. Inne i skogen bor lavskrika, skjæreungen, det gamle ekornet, reven og mange flere. I begynnelsen av desember kommer en mystisk mann og stikker pinner ned i bakken. Det skal bygges en motorvei! Både barn og dyr gjør alt de kan for å redde skogen sin.Veien gjennom vinterskogen har 24 kapitler og er fortellingen om en adventstid som blir helt annerledes enn både barna og dyrene hadde ventet seg.

Jeg Naken Drakk. Moren Tårene Kinnene. Moderne haiku – eller de tre mest brukte ordene i norske romaner av henholdsvis mannlige og kvinnelige forfattere? Gjett selv! Helene Uri har tatt på seg forsker-brillene og studert med lupe hvordan de norske forfatterne bruker språket. Og avsløringene står i kø - hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men ikke ett eneste mannslår? Bruker kvinnelige forfattere flere adjektiv - og er de mer positivt ladet enn mennenes? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Og hvilken forfatter banner mest? Svarene får du i et fyrverkeri av en forskningsrapport, direkte inne fra norsk samtidslitteratur. Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

På norsk finnes det ingen bøker om etymologi for barn og unge. Før nå!Språket vårt er rundt oss hele tiden, og vi forholder oss til hundrevis av ord hver eneste dag. Noen ord er morsomme å si, noen er kompliserte, noen høres utenlandske ut. Men hvor kommer egentlig ordene fra?Etymologi er læren om ordenes opprinnelse – historien til og historier om ord. Mange synes det er gøy å få vite hvor ord kommer fra, og i denne nydelig illustrerte boka får små og store lesere mye spennende stoff å boltre seg i.For ciabattaen smaker jo ekstra godt når du vet at ordet egentlig betyr "tøffel" på italiensk. Og kanskje spretter du enda fortere opp når brannalarmen går og du vet at alarm betyr "til våpen"?Vindu er et vindøye, et hull der vinden kan blåse igjennom. Hanske = hånd + sko! Sjampo er et ord fra hindi, som betyr å massere.Språkekspert Helene Uri og Ingebjørg Tonne, professor i norsk som andrespråk ved UiO, har skapt en utrolig fin gave- og bruksbok til barn fra 9 år og oppover. Boka er vakkert illustrert av Linnea Vestre.

Mange hverdagsord har vært med oss i hundrevis av år og er dermed broer tilbake til et samfunn og en levemåte vi har forlatt. Vi har tatt et oppgjør med mange av holdningene fra den gangen. Kanskje vi skulle hive noen av ordene på søppelhaugen også? Som jomfruhinne, formann, og kvinnelig direktør. Ellers kan vi bli ubevisste budbringere av holdninger vi ikke har. Holdninger kan endres når språket endres. Hvis vi stadig hører at modige mennesker må være utstyrt med baller, eller at man griner som en jente, påvirker det holdningene våre til kjønn og mot og til kjønn og tårer. Også av den grunn bør vi passe på ordene våre. Håndbok i kjønnsnøytralt språk er boken for deg som ønsker å bruke et språk som ikke undertrykker. Den inneholder konkrete tips og råd om hvilke ord du bør unngå – og hvilke du kan bruke i stedet. Det ligger mange feller i språket hvis man ikke hele tiden er en bevisst språkbruker, og denne håndboken gjør deg til en detektiv på hverdagsspråket, både det du leser, og det du skriver.

24 nye juleforteljingar for barn. I denne praktboka finn du nye juleforteljingar skrivne og illustrerte av Noregs fremste forfattarar og illustratørar for barn og unge. Førjulstida er den store ventetida, der barn over heile landet tel ned dagane til julaftan. Med «Jula er her!» kan barnefamiliar fylle ventetida med framtidas juleklassikarar. «Jula er her!» inneheld 24 vakre, morosame, spanande, mystiske og undrande historier for barn. Med bidrag frå A. Audhild Solberg, Agnes Ravatn, Arne Svingen, Bjørn F. Rørvik, Bjørn Ousland, Bobbie Peers, Christian Wiik Gjerde, Eivind Gulliksen, Frode Grytten, Gulraiz Sharif, Harald Nortun, Helene Uri, Herborg Kråkevik, Hilde Hodnefjeld, Ida Eva Neverdahl, Inga H. Sætre, Ingunn Thon, Jenny Jordahl, Jens Kristensen, Kaia Dahle Nyhus, Kari Stai, Kristian Krohg-Sørensen, Maja Lunde, Maria Parr, Mari Kanstad Johnsen, Marianne Gretteberg Engedal, Nora Brech, Norå Dåsnes, Ruth Lillegraven, Simon Stranger, Sunniva Sunde Krogseth, Susanna Kajermo, Svein Nyhus, Tegnehanne, Tom Egeland, Veronica Salinas, Victoria Sandøy, Øystein Runde, Øyvind Torseter og Åshild Irgens.

Hva er en ablegøye? Eller en mukofag? Og hva betyr det å være ailurofil? Rare ord er ikke farlige, rare ord er morsomme! I denne boka finner du 426 merkelige, morsomme og mystiske ord som pirrer nysgjerrigheten og utvider ordforrådet. Noen av dem er gammeldagse, sære ord som kanskje bestemor eller oldefar kan. Andre har røtter i gresk og latin og er vitenskapelige, men minst like morsomme og snodige. Med denne boka kan du imponere både vennene dine og de voksne! Helene Uri er ekspert på ord, og har sammen med den internasjonalt anerkjente illustratøren Kristin Roskifte skapt en leken, fargerik og sprudlende feiring av språket vårt. Og hvis du lurer: En mukofag er en snørrspiser. Resten kan du finne svar på i boka!

Kvinnenes by en feministisk guide til Oslo kan du lære om de kvinnene som allerede har fått gater oppkalt etter seg. For hvem var egentlig Anna Pleym på Stovner? Eller Erika Nissen på Torshov? Og hvorfor har det unorske navnet Ruth Reeses plass havnet på Grünerløkka? Oslo er en by i forandring. Bare i løpet av det siste tiåret har en rekke nye områder, bydeler og signalbygg dukket opp. Men én ting ser ut til å holde seg stabilt — mannsdominansen. Det er fremdeles åtte ganger flere menn enn kvinner som har fått en gate oppkalt etter seg i hovedstaden, og de fleste byster og statuer forestiller menn. I tillegg har forfatterne tegnet et fiktivt kart, ett der kvinnene ikke er i mindretall: Slik kunne Oslo sett ut dersom menn ikke hadde skrevet historien og gitt gatene navn. Da ville kanskje Hegdehaugsveien hatt navn etter Amalie Skram, mens Jacob Aals gate ville blitt kaldt Ellen Gleditsch’ vei. Og hver 17. mai ville vi ha sett tusener av skolebarn spasere jublende oppover Aasta Hansteens aveny opp mot Slottsplassen.Dette er en bok om hva byen har vært – og hva den kan bli.

Visste du at språket vårt er fullt av ord på reisefot?Det norske språket inneholder ord fra hele verden! Noen ord har hatt kort reisevei; de har kommet over grensen fra Sverige eller flyttet seg nordover fra Tyskland. Andre ord har reist langt, helt fra Sør-Amerika, fra Afrika eller fra Asia. Dette er en bok om de ordene som har slått seg ned i Norge, og som er blitt en del av språket vårt.I denne fargerike praktboka får leserne oppleve at språket vårt er levende, morsomt og stadig på reise. Her kan barna se ord de kjenner plassert utover nydelig illustrerte kart, bli med på reiser til lands og til vanns, og lære at språket vårt gjør verden mindre og rikere. Dette er bok som vil gi familier som har minoritetsspråk som hjemmespråk muligheten til å gjenkjenne "sitt" land på kartene og oppdage at vi bruker låneord fra deres språk i norsk også - og bli stolte av det. Forfatter Helene Uri leverer høyt faglig nivå og snert, mens illustratør Victoria Sandøy løfter det visuelle til internasjonalt toppnivå. Dette er en bok du vil ha utstilt på barnerommet!

Margrete Ecker har en sterk vilje, men et svakt hjerte. Hun vil komme til å trenge et nytt. Det får hun da en ung mann kjører utfor veien en oktoberdag med lav sol. Hans hjerte blir hennes. Hans liv er over, hennes begynner på nytt. Hva gjør det med et menneske å få hjertet til en som skulle ha hatt livet foran seg? Og hva med dem som mistet sønnen sin, men gav bort hjertet hans? Hva har de rett til å forvente, eller til og med kreve, av henne som har sønnens hjerte i brystet? «Jeg beundrer Uris treffsikkerhet og observasjonsevne.»Steinar Brandset, Stavanger Aftenblad «Uri briljerer …»Inger Bentzrud, Dagbladet «… en språkviters kunstneriske innsats merkes både gjennom persontegningen og en generell språklig nyanserikdom som alle kan lære av.»Jon Terje Grønli, Gjengangeren

"Hoppe etter ruccola" er en humoristisk og klok bok om språk, fra språkets små finurligheter til de store språkfilosofiske spørsmålene. Her får du svaret på alt fra hvordan semikolon brukes, til hvilke språk som er de mest talte i verden.På veien sveiper vi innom hva revebjelle og tiramisu egentlig betyr, til uttale av fremmedord og pronomenet hen. Fisk i mosen, klisjeer og overdreven engelskbruk - eiendomsmeglere, politikere og journalister får sitt pass påskrevet. Men først og fremst er dette en bok fylt av kjærlighet til språk. Boka er basert på Uris språkspalter i Aftenposten.

Helene Uri er optaget af, hvordan kvinder og mænd bruger sproget, og af hvordan vi bliver omtalt. For ti år siden begyndte hun at klippe artikler ud og lægge dem i en blå mappe. Hun finkæm­mede bøger, i smug lyttede hun til samtaler i bus­sen og til fester, hun målte taletid og optalte nekrologer - på jagt efter, hvad vi siger, hvordan vi siger det, og hvem der siger det. Det, hun fandt, var langt fra en verden, hvor kønnene er ligestillede. I Helene Uris afslørende og veloplagte bog vil du genkende dig selv, få nye indsigter, blive meget over­rasket - og more dig over noget, som måske i grunden ikke (kun) er til at grine af. "Et pletskud ... Skarp, indsigtsfuld og vittig." *****

Språk fascinerer - og irriterer. Noen har språklig samlemani og gjemmer på rare ord og pussige uttrykk som de gjerne vil ha forklaring på. Andre gremmer seg over grammatisk ugress og det de oppfatter som språklig slapphet: Når skal journalistene lære seg forskjellen på ovenfor og overfor, ennå og enda, hang og hengte? Og kan det være så vanskelig å lære seg å bruke de og dem riktig? Her blir det mye språkmoro!

Tildelt Brageprisen 2018I mange år har Helene Uri vært opptatt av språk og kjønn. Snakker kvinner og menn forskjellige språk? Er kvinner mer indirekte i sitt språk? Finnes det egne kvinneord og egne mannsord? Og hva skjer med språket når kvinner og menn blir omtalt? For ti år siden begynte hun å klippe ut artikler og legge dem i en blå mappe. Hun har også tjuvlyttet til samtaler på buss og på fest, hun har målt taletid og tellet nekrologer. Og hun har finkjemmet bøker og filmer på jakt etter hva vi sier, hvordan vi sier det, og hvem som sier hva.Hvem sa hva? er en bok om hvordan språket speiler virkeligheten, men også om hvordan det former den: Forestillinger om kvinner og menn finnes overalt i språket vårt og forteller oss hva vi – mer eller mindre bevisst – tenker om hverandre og oss selv. I Helene Uris treffsikre, avslørende og morsomme bok vil leseren både kjenne seg igjen, og samtidig få nye erkjennelser og overraskelser. «Fulltreffer. Tankevekkende om kvinner, menn og språk. Skarpt, innsiktsfullt og vittig. […] denne 350 siders boka som burde være et must for enhver som er opptatt av språk.»Cathrine Krøger, Dagbladet «Helene Uri briljerer når hun får leseren til å tenke nytt om gamle myter. […] Boka er lettlest, klok, tørrvittig, og til å bli irritert over når man innser at likestillingen ikke har nådd språket vårt.»Anette Os, Fædrelandsvennen «Helene Uri har skrevet en politisk og svært interessant bok. Det som gjør sterkest inntrykk, er hennes blikk for detaljer i adferd, språkvaner og tekster»Trond Berg-Eriksen, Morgenbladet «Her snakkar vi altså om sakprosa som kan få deg til å gråte og le – samtidig. Uri gir eit bittertglitrande forsvar for kvifor modernisering av språket er naudsynt […]»Merete Røsvik, Klassekampen «For at likestillingskampane våre formødre kjempa, ikkje skal gå i vasken, trengs Uris bok. Dessverre. […] Helene Uri er best når ho vrir lesaren ut av vanetenking om kjønn og språk.»Hilde Sandvik, Aftenposten «Som Uri glitrende skriver innledningsvis: Vi lever i et av verdens mest likestilte land. Nettopp derfor er det interessant å se i hvilken grad språket sladrer om ulikhet.»Vilde Aurora Eriksen, Minerva «mangslungen og beint fram medrivande»Kristin Fridtun, Dag og Tid «Kraftfullt og levande om kjønn og språk. […] vil eg oppmoda alle til å lese denne boka. Boka vil gi deg svara på mange spørsmål, du vil få aha-opplevingar, bli meir kritisk til ditt eige språk, og til din eigen sosiale omgang med andre av alle kjønn.»Bjørn Hatterud, Prosa

Overflødighetshorn av språklig moro! Her er 333 spørsmål og svar på hva som er godt språk. Boken er delt inn i fem hovedkategorier: Rettskrivning, Grammatikk, Ord og uttrykk, Språkhistorie og Talespråket. Her får du svaret på alt du måtte lure på om det norske språket: om hvordan ord og uttrykk oppstod, om man skal skrive regionleder eller regionsleder, om særskrivning og sammenskrivning, om når man skal bruke bindestrek, om når man skal bruke &-tegnet, om når man skal bruke semikolon, om når det skal være stor forbokstav, om forkortelser med eller uten punktum, om det heter på eller i Island, om kunsten å bruke komma riktig, om og og å, om ordrekkefølge, om forskjellen på lydlike ord som imens og mens, om geografiske problemer, om synonymer, om hull i ordforrådet, om uttale av vanskelige ord og mye, mye, mye mer. Boken bygger på Riksmålsforbundets populære språkspalte, der folk har sendt inn alle sine morsomme, spennende, rare, utrolige, lette og vanskelige spørsmål om språk - og fått svar. Helene Uri har samlet, redigert og skrevet om alle disse språkspørsmålene og -svarene til en oversiktlig og fyllestgjørende samling som du lett kan finne frem i.

Gatene er dekket av glatt is, inne sitter Ebba og Karl. Ebba og Karl har delt sorger og gleder, de har oppdratt barn sammen, elsket, sveket og bedratt. Sår har oppstått, blåmerker er blitt leget. Nå er de pensjonister, med aldrende kropper; ute er det vinter, og når verden en dag er glasert i tykk og hard is, når kommunen ikke har råd til å strø, når en brukken lårhals kan bety begynnelsen på slutten, da holder de seg inne. Kaffen tar slutt, matskapene blir tommere. I én dag, to dager, flere dager har de bare hverandre. Innestengtheten, isolasjonen, samlivets dynamikk ... i løpet av noen vinterdager blir fortidens svik, brutalitet og uvisshet igjen levende, og reiser farlige og umulige spørsmål: Hva er kjærlighet verdt?Hvem eier sannheten om et ekteskap? . . . Dette sier anmelderne:"Skremmende gjenkjennelig ekteskapskammerspill ... Mer enn en fortelling om vold, er det en skremmende gjenkjennelig beretning om et forhold, roller som fryser, kjærlighet blandet med hat, godslig småprat iblandet gjensidige infamiteter og grusomheter. Dette formulert med urisk vidd og språklig stramhet, og evne til å se og formulere psykologiske nyanser. Mot slutten har Uri lagt inn en overraskende brutal og nervepirrende scene som kunne vært hentet fra en kriminalroman."Cathrine Krøger, Dagbladet "Helene Uri tegner et underholdende, ubehagelig, men også varmt bilde av livslang kjærlighet. ... Helene Uri skriver ujålete, direkte og presist, og henter fram fine små nyanser som viser to mennesker, som fortsatt etter et langt samliv kan tenne hverande, irritere hverandre grenseløst, smålyve for hverande, vise ømhet, raseri og følelser som grenser til hat. Det er i dette uoversiktlige, svært kuperte landskapet at Helene Uri beveger seg framover med imponerende lange følehorn."Turid Larsen, Dagsavisen "Uri skriver overbevisende om makt og avmakt, om de kompliserte strukturene mellom mennesker som har tilbrakt hele livet sammen"Gabriel Vosgraff Moro, VG

Frederik har verdens største smil. Han er tjekket, sjov og sød. Alle elsker Frederik. Og nu er han Elins kæreste. Tænk, at det overhovedet kunne ske! Det føles næsten som om, hun er hovedpersonen i en eller anden romantisk film … lige indtil sms’erne fra Bjørn begynder at tikke ind. Og det værste sker.‘Fordi jeg elsker dig’ er Elins historie. En historie om forelskelse og kærlighed, manipulation, mishandling og svigt.

Vet du hva anagram og pangram er? Eller palindrom? Et palindrom er ett eller flere ord som er like, uansett om man leser dem forlengs eller baklengs. Eksempler på sånne ord er rør, regninger, reker og dvd og et eksempel på flere ord er Agnes i senga. Hva anagram og pangram er, kan du lese mer om i Språkmagi. I Språkmagi finner du alt som har med språk å gjøre. Her er bl.a. grammatikalske huskelister, irriterende og vanskelige tungekrølløvelser, språkhistorie, språkkuriosa, slang, retorikkøvelser, skriveregler, overraskende etymologi, ordliste over bestemors ordforråd, Norges lengste ord, banning, virkemidler, barnespråk, lydmalende ord (for hva sier egentlig reven?), nyord, lånord og gamle ord - og ikke minst tips og råd til hvordan du kan skrive godt. Og her er flust av morsomme oppgaver og øvelser innimellom faktaene.