Henning Hagerup

Hovedpersonen Glas fører leseren gjennom Stockholm. Leseren innvies i en følelsesmessig eneboertilværelse som snus opp ned i det doktoren tvinges til å velge side i et erotisk trekantdrama. Den borgerlige legen forelsker seg i en pasient og hypnotiserer seg selv til å begå et mord. Leseren er morderens eneste fortrolige, det eneste vitne til ikke bare den intense moralske konflikten doktor Glas gjennomlever, men det er også leseren som avsier dommen over liv og død, over morderen, over seg selv, og bekrefter ensomheten. Boken utkom første gang i 1905.

I «Metafysisk skrapjern» befatter Henning Hagerup seg både med eldre og nyere litteratur og litteraturkritikk. Årets essaysamling inneholder lengre essays om bl.a. Sigmund Freud, Tor Ulven, T.S. Eliot, Samuel Johnson, og Ole Robert Sunde. Hagerup skriver inngående om etiske, politiske og språklige problemstillinger, om romantikken som epoke, samt om tivoliets metafysikk. «Metafysisk skrapjern» er en nyansert og mangfoldig essaysamling som inspirerer til videre lesning og ettertanke.

Henning Hagerups essays er preget av imponerende viten når det gjelder litterære sjangre, epoker, og uttrykksbredde i den litteraturen han befatter seg med. «Vinternotater» fremstår i stor grad som en tematisk helhet, og er dessuten en personlig dannelseshistorie, preget av entusiasme, assossiasjonskraft og en skarp analytisk holdning. Hagerups lesninger gir aldri avkall på forpliktelsen overfor teksten, samtidig som essayene utforsker litteraturens politiske og etiske - og for den saks skyld - metafysiske aspekter. Boka ble første gang utgitt i 1999, og har siden vært umulig å få tak i. «Vinternotater» har status som en moderne klassiker og utgis i forbindelse med at Hagerup i år utkommer med «Metafysisk skrapjern», hans første nye essaysamling på 17 år.

William Van Horn er en av de få nålevende serieskaperne som både skriver og tegner serier. Det gir ham en unik mulighet til å eksperimentere. Noen ganger tar han det helt ut i metafiksjonen, men Van Horn er alltid bevisst på at figurene må være seg selv lik. Denne boken retter søkelyset mot hans senere tegneserieproduksjon. Tre av historiene har ikke tidligere vært utgitt i Norge.