Ingar Kaldal

Kulden var så streng at håret frøs fast i koieveggen om natta. Arbeidet var så tungt at de svette mannskroppene ble herdet, men også herjet og ødelagt. I elva var bare de kvikkeste i stand til å løse opp en vanskelig tømmerfloke. Skogsdriften var blant de største næringene våre. Men den var også mye mer enn det: Gjennom hogst og fløting ble naturen og livet knyttet sammen. I skogen ble gutter til menn, mens skogsarbeidet formet landskapet - både det ytre og det indre. I skogen ble det dannet forestillinger om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Ingar Kaldal tar oss med langs fløterelvene og inn i skogsbygdene, hvor han lar oss møte flere slags skogsfolk, både menn og kvinner. Han åpner ei dør inn til en hel kultur som er i ferd med å gå tapt, og som vi i en oppjaget tid kan ha godt av å dvele ved. «Fascinerende kulturhistorisk epos om skogen som arbeidsplass og de som jobbet der. Meget leseverdig i kombinasjon med rikt billedmateriale. NTNU-professor Kaldal står bak en av bokhøstens mindre omtalte salgssuksesser.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Det vil forundre meg stort om ikke boka blir å finne blant nominasjonene til årets Bragepris, for dette er historieformidling fra øverste hylle. Innimellom er det nesten så du kjenner lukten av felt tømmer og kokekaffe mens hoggerne deler historier rundt bålet. Kaldal lykkes med å kombinere popularisering av materialet med en historiefaglig tilnærming.» Roar Ræstad, Nationen

En hyllest til vanlige folks strev for verdighet og selvrespekt Var du nøysom og flittig, viste du omtanke for andre og var til å stole på? Hadde du reine laken på klessnora og pene blomster i vinduet? Da hadde du krav på respekt og ære. Er det slik ennå? I Skikkelige folk skildrer Ingar Kaldal denne moralkoden og spør om skikkelighetskulturen er i ferd med å gå tapt i ei tid hvor mer og mer av livet styres av konkurranse og skjermer. Skikkeligheten var en vei til ære og anerkjennelse uavhengig av rikdom og sosial rang. Den handlet om å vise hensyn, være redelig og pålitelig, høflig og lojal, om å yte sin skjerv, om flid og om ærlighet. Kaldal finner denne kulturen i minner og fortellinger om hverdagslivet før i tida. Gjennom historiske sveip fra 1800-tallet til i dag viser han hvordan den spilte seg ut på varierende måter i ulike miljøer: fra byen, via fabrikken til skogen og inn i hjemmet, fra fredstid til krigstid og tilbake igjen. Hvorfor og hvordan var skikkeligheten verdifull - for menneskene og for fellesskapet? Og hva har skjedd med den i dag?

Kulden var så streng at håret frøs fast i koieveggen om natta. Arbeidet var så tungt at de svette mannskroppene ble herdet, men også herjet og ødelagt. I elva var bare de kvikkeste i stand til å løse opp en vanskelig tømmerfloke. Skogsdrifta var blant de største næringene våre. Men den var også mye mer enn det: Gjennom hogst og fløting ble naturen og livet knyttet sammen. I skogen ble gutter til menn, mens skogsarbeidet formet landskapet - både det ytre og det indre. I skogen ble det dannet forestillinger om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Ingar Kaldal tar oss med langs fløterelvene og inn i skogsbygdene, hvor han lar oss møte flere slags skogsfolk, både menn og kvinner. Han åpner ei dør inn til en hel kultur som er i ferd med å gå tapt, og som vi i ei oppjaget tid kan ha godt av å dvele ved. «Fascinerende kulturhistorisk epos om skogen som arbeidsplass og de som jobbet der. Meget leseverdig i kombinasjon med rikt billedmateriale. NTNU-professor Kaldal står bak en av bokhøstens mindre omtalte salgssuksesser.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen «Det vil forundre meg stort om ikke boka blir å finne blant nominasjonene til årets Bragepris, for dette er historieformidling fra øverste hylle. Innimellom er det nesten så du kjenner lukten av felt tømmer og kokekaffe mens hoggerne deler historier rundt bålet. Kaldal lykkes med å kombinere popularisering av materialet med en historiefaglig tilnærming.» Roar Ræstad, Nationen

Minner som prosesser i sosial- og kulturhistorie drøfter hvordan det folk forteller om sitt liv, kan tolkes, forstås og brukes til å belyse sosial- og kulturhistoriske spørsmål. Boka er basert på nyere internasjonal og nordisk forskningslitteratur. Boka ser innledningsvis på utviklingen av minneforskning og muntlig historie, fra 1800-tallets folkeminnesamlinger til flere typer historie basert på minner i nyere tid. Den drøfter i tillegg hvordan feltet har vært preget av varierende interesser og perspektiver, fra romantiske måter å forstå minner på, som uttrykk for folkesjel og tidsånd, til kulturkritiske analyser av hva språk og fortelling i minnene viser om kulturelle koder og tenkemåter. Forfatteren går også nærmere inn på hva minner er, hvordan vi både husker, glemmer og minnes, og hvordan minner har formet folks liv. Videre drøfter han hvordan minnefortellinger kan tolkes og kritiseres på flere ulike måter - alt etter hva man er ute etter å belyse. I de to avsluttende kapitlene presenteres praktiske råd for den som vil samle inn og ta vare på minner.

Tøft å tåle viser situasjoner der lederen trakasserer. Hvordan opplever og takler vi som ansatte slike situasjoner? Hvilke rettigheter har vi? Hvordan skal vi oppføre oss? Hvordan reagerer vi som kolleger når noen blir mobbet og trakassert på jobben? Hvorfor brukes ordet taushetsplikt når det er snakk om sensur og munnkurv? Hvorfor er en "lojal" arbeidstaker en som ikke sier i fra om problematiske forhold på arbeidsplassen? Hva menes egentlig med at arbeidslivet blir "stadig tøffere"? Kaldal viser også hvordan vi lett unnskylder ledere som trakasserer med at måten de oppfører seg på, er en del av deres personlighet og noe man må akseptere. Boka er et redskap for dialog og refleksjon kolleger i mellom, og mellom ansatte, tillitsvalgte og ledelse.

Boka gir oversyn over viktige endringar i historieskrivinga dei siste tiåra, frå sosialhistorie slik ho fekk sin form på 1970-talet, til meir kulturorienterte retningar. Boka presenterer utviklingstrekk innanfor dette feltet, og drøftar kva metodiske og epistemologiske aspekt dette inneber. Boka er skriven for studentar i historie, men kan også vere nyttig for studentar i etnologi og folkloristikk.