Irene Levin

Everyday Silence and the Holocaust examines Irene Levin’s experiences of her family’s unspoken history of the Holocaust and the silence that surrounded their war experiences as non-topics.A central example of what C. Wright Mills considered the core of sociology – the intersection of biography and history – the book covers the process by which the author came to understand that notes found in her mother’s apartment following her death were not unimportant scribbles, but in fact contained elements of her mother’s biographical narrative, recording her parents’ escape from occupied Norway to unoccupied Sweden in late 1942. From the mid-1990s, when society began to open up about the atrocities committed against the Jews, so too did the author find that her mother and the wider Jewish population ceased to be silent about their war experiences and began to talk. Charting the process by which the author traced the family’s broader history, this book explores the use of silence, whether in the family or in society more widely, as a powerful analytic tool and examines how these silences can intertwine. This book provides insight into social processes often viewed through a macro-historical lens by way of analysis of the life of an "ordinary" Jewish woman as a survivor.An engaging, grounded study of the biographical method in sociology and the role played by silence, this book will appeal to readers with an interest in the Holocaust and World War II, as well as in social scientific research methods. It will be of use to both undergraduate and postgraduate scholars in the fields of history, social science, psychology, philosophy, and the history of ideas.The Open Access version of this book, available at http://www.taylorfrancis.com, has been made available under a Creative Commons [Attribution-Non Commercial-No Derivatives (CC-BY-NC-ND)] 4.0 license.

Everyday Silence and the Holocaust examines Irene Levin’s experiences of her family’s unspoken history of the Holocaust and the silence that surrounded their war experiences as non-topics.A central example of what C. Wright Mills considered the core of sociology – the intersection of biography and history – the book covers the process by which the author came to understand that notes found in her mother’s apartment following her death were not unimportant scribbles, but in fact contained elements of her mother’s biographical narrative, recording her parents’ escape from occupied Norway to unoccupied Sweden in late 1942. From the mid-1990s, when society began to open up about the atrocities committed against the Jews, so too did the author find that her mother and the wider Jewish population ceased to be silent about their war experiences and began to talk. Charting the process by which the author traced the family’s broader history, this book explores the use of silence, whether in the family or in society more widely, as a powerful analytic tool and examines how these silences can intertwine. This book provides insight into social processes often viewed through a macro-historical lens by way of analysis of the life of an "ordinary" Jewish woman as a survivor.An engaging, grounded study of the biographical method in sociology and the role played by silence, this book will appeal to readers with an interest in the Holocaust and World War II, as well as in social scientific research methods. It will be of use to both undergraduate and postgraduate scholars in the fields of history, social science, psychology, philosophy, and the history of ideas.The Open Access version of this book, available at http://www.taylorfrancis.com, has been made available under a Creative Commons [Attribution-Non Commercial-No Derivatives (CC-BY-NC-ND)] 4.0 license.

For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper. Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik? Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I Vi snakket ikke om Holocaust bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet? «Perspektivrik fortelling som gjør inntrykk.»Sindre Hovdenakk, VG «Imponerende» Tore Linné Eriksen, Klassekampen «Dypt bevegende.»Nikolai Melamed Kleivan, Morgenbladet

En kortfattet, oppdatert og velskrevet bok for alle som ønsker å vite mer om hva sosialt arbeid egentlig er.I denne nye utgaven av «hva er SOSIALT ARBEID» viser Irene Levin hvordan faget blir til, og hvordan det endrer seg med samfunnsutviklingen. Sosialt arbeid og sosialarbeidere befinner seg i flere spenningsfelt: mellom teori og praksis, mellom hjelp og kontroll, og mellom individ og samfunn. Boken viser hvilke utfordringer sosialarbeidere møter, og hvordan relasjoner både er et arbeidsredskap og en analyseenhet.

For noen år siden, da Irene Levin ryddet i sakene etter sin avdøde mor, fant hun noen skrevne ark. De dukket opp litt her og der, noen i en bokhylle, andre i en bunke med gamle kvitteringer. Først virket det som usystematiske skriblerier, alt fra lange fortellinger med en begynnelse og en slutt, til korte brokker, nærmest som huskelapper.Etter hvert begynte Irene Levin å gå grundigere gjennom notatene. Et nytt bilde av Fanny Raskows historie avtegnet seg, preget av selvbebreidelser fra krigen. Under datterens oppvekst i etterkrigstiden var de traumatiske hendelsene hele tiden til stede i hverdagen. De ble bare ikke snakket om. Hvorfor ble det slik?Irene Levin er akademiker og har også tidligere jobbet med taushet som fenomen. I Vi snakket ikke om Holocaust bringer hun temaet inn både i sin personlige og profesjonelle historie: Hvordan var det å være jøde i Norge etter krigen? Var det slik at jødenes grusomme skjebne ikke passet med det norske krigsnarrativet?«Dypt bevegende (…) Et oppriktig og personlig prosjekt (…) Aller best er boken når forfatteren sanker av sine egne minner og familieanekdoter.» Nikolai Melamed Kleiva, Morgenbladet

Att förstå vardagen ger en grundläggande introduktion till symbolisk interaktionism som är en av de centrala teoribildningarna inom socialpsykologi. Teorin innebär bland annat att den sociala verkligheten ses som ständigt föränderlig. Författarna visar hur mänsklig interaktion sker med hjälp av inlärda symboler vilka utgör såväl vårt talade språk som vårt kroppsspråk. De beskriver vidare hur människans sociala roller övergår till identiteter och ger en mängd konkreta exempel på hur symbolisk interaktionism kan användas för att vi ska förstå vår vardag. Denna femte upplaga är språkligt uppdaterad och innehållet har bearbetats för att bli mer tillgängligt för läsaren.Boken är avsedd för universitets- och högskoleutbildningar inom samhälls- och beteendevetenskapliga ämnen.

Hverdagen spiller en afgørende rolle, hvis man vil forstå samfundet i sin helhed og kompleksitet, og de seneste årtier har studier af hverdagen spillet en stadig større rolle inden for sociologien. Hverdagslivet – sociologier om det upåagtede giver en bred introduktion til hverdagslivssociologien som et samlet felt. Bogen beskriver hverdagslivssociologiens ophav i Chicago-skolen og den amerikanske pragmatisme samt udviklingen mod nyere teoridannelser. Der stilles skarpt på marxisme, fænomenologi, eksistentialisme, emotionssociologi og nyere fransk hverdagslivssociologi, der ikke er eksplicit sociologiske skoler, men som på hver deres måde kaster et perspektivrigt blik på hverdagslivet. Endvidere præsenteres centrale hverdagslivstænkere som Goffman, Garfinkel, Sacks og Schegloff. Bogen er rettet mod studerende og undervisere på universiteter og højere læreanstalter. Bogen foreligger her i en gennemrevideret og ajourført udgave med til føjelse af to kapitler: fransk hverdagssociologi og emotionssociologi. Indhold: 1. Chicago-sociologi: Anja Jørgensen 2. Amerikansk pragmatisme: Antje Gimler 3. Symbolsk interaktionisme: Jan Trost, Irene Levin 4. Marxisme, modernitet og utopi: Michael Gardiner 5. Fænomenologisk sociologi: Dan Zahavi og Søren Overgaard 6. Erving Goffmann: Søren Kristiansen 7. Fransk hverdagssociologi: Michael Hviid Jacobsen 8. Eksistentiaistisk sociologi: Joseph A. Kotarba 9. Etnometodologi og det absurdes sociologi: Michael Hviid Jacobsen 10. Samtaleanalyse: Søren Peter Olesen 11. Emotionssociologi: Emma Engdahl og Michael Hviid Jacobsen Redaktion: Michael Hviid Jacobsen, professor ved Institut for Sociologi og Socialt Arbejde, AAU. Søren Kristiansen, lektor i sociologi ved Institut for Sociologi og Socialt Arbejde, AAU, samt prorektor sammesteds.

Denne boken gir en grunnleggende introduksjon til symbolsk interaksjonisme som er ett av de sentrale perspektivene innen sosialpsykologi. Perspektivet innebærer blant annet at den sosiale virkeligheten ses i stadig forandring. Forfatterne viser hvordan menneskelig interaksjon skjer ved hjelp av innlærte symboler noe som gjelder både det talte språk og vårt kroppsspråk. Den beskriver videre hvordan menneskets sosiale roller overgår til identiteter, og gir en rekke konkrete eksempler på hvordan symbolsk interaksjonisme kan benyttes for å forstå samhandling og hverdagslivets gleder og sorger. Boken tar også for seg tidlige pragmatikere som William James, Charles Cooley, William I. Thomas, John Dewey, George Herbert Mead foruten Jane Addams og kvinnene på Hull House. Irene Levin er dr.polit. og professor ved Høgskolen i Oslo, der hun forsker i blant annet sosialt arbeid og sosialpsykologi. Jan Trost er fil.dr. og professor ved Uppsala universitet, der han forsker i blant annet sosiologi og sosialpsykologi.