Jan Faye Braadland

Jan Faye Braadlands utvidete, illustrerte utgave av Drammens galante Chevalier 1818–1823 er første bind av Andreas Fayes dagbøker, en i norsk sammenheng unik kulturhistorisk, sammenhengende dagbokrekke som går over 14 år fra 1818 til 1832. Boken gir ny innsikt i lokale og nasjonale, historiske hendelser i tiden etter 1814. Vi møter latinskoleeleven Andreas Faye (1802–69) i hjembyen Drammen, følger ham fra han begynte å skrive dagbok 1. januar 1818, knapt 15 år gammel, til han tar fatt på universitetsstudiene i Christiania 1. september 1823. Første bind gir detaljert innsikt i ungguttens skolehverdag, pensum og eksamener, borgerlige miljøer og skikker i Drammen, Arendal, Halden og Christiania, fritidssysler, dansen som sentral, sosial arena, teateroppsetninger, hans første reise til Fredrikshald som gir nye opplysninger om byen før brannen i 1826, strabasiøse reiser på sledeføre gjennom Vestfold og Telemark til julefeiringer og besøk hos eidsvollsmannen Jacob Aalls familie på Næs Jernverk i Agder. I dette første bindet i dagbokrekken begynner også Faye å nedtegne historiske beretninger og folkesagn, et tiår før han stod på terskelen til å bli en betydelig historiker i sin samtid, men kanskje best kjent som utgiver av Norske Sagn (1833), den første folkeminneboken i norsk litteratur. ANDREAS FAYE (1802–1869), prest, historiker, pedagog og folkeminnesamler, utgiver av pionérverk som Norges Historie til Brug ved Ungdommens Underviisning (1831), Norske Sagn (1833), ny utg. som Norske Folke-Sagn (1844) og Almuskolen (1853), lærer i Arendal 1828–1833, sogneprest i Holt 1833–1861, fra 1861 sogneprest og prost i Nordre Jarlsberg til sin død, bestyrer av Holt seminar 1839–1861, stortingsmann 1842, norsk representant på de første skandinaviske kirkemøtene 1857, 1859 og 1861, medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim fra 1832 og Videnskabs-Selskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1864 og utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden 1866 «for Fortjeneste som Embedsmand og i videnskabelig Henseende».

Denne boka er den første større biografien om Andreas Faye (1802-1869), en av nybrottsmennene i det nye Norge etter 1814. Han var sokneprest og prost, lærer og rektor, historiker og lærebokforfatter, folkeminnesamler og kulturminneverner, han virka for moderne jordbruksmetoder og mot alkoholmisbruk, var ordfører og stortingsmann. Faye var den første som skrev ei norgeshistorie som gikk helt fram til 1814. Det gjorde han i sin aller første publikasjon (1831), ei bok med faglige kvaliteter som gjorde at han 29 år gammel blei innvalgt som medlem i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Seinere kom Norges Historie i tre nye utgaver fram til 1856, blei oversatt til svensk (1842) og tysk (1851) og utgitt i USA i 1892. Læreboka Udtog af Norges Riges Historie for allmueskolen (1834 og seinere) bante veg for historie som eget fag i skolen. To år etter norgeshistoria gav Faye ut et nytt hovedverk, Norske Sagn (1833), som representerer starten på folkloristikken som vitenskap i Norge. Dette verket, med andre utgave 1844 (Norske Folke-Sagn, opptrykt 1948), har fram til nå inspirert ulike kunstnere - fra Welhaven, Ibsen og Th. Kittelsen til regissøren Bentein Baardson, filmskaperen Anja Breien og den amerikanske romanforfatteren Nathan Hill. Kittelsens oppfatning av nøkk, nisser og troll hadde han fra Fayes sagn, og kunstnerens verk om «Pesta» bygde direkte på Fayes sagn om Svartedauden. Mange av Fayes sagn er oversatt til tysk og engelsk, og en fullstendig italiensk oversettelse kom i 2014. Som bestyrer og førstelærer ved lærerseminaret i Holt bygde Faye på de fremste internasjonale pionerene innen pedagogisk teori og metode, og han gav sjøl ut et grunnleggende pedagogisk verk, Almuskolen (1853). Femti år etter 1814 blei Faye bedt av Selskabet for Norges Vel om å skrive ei jubileumsbok. Det blei et nytt hovedverk: Norge i 1814. Faye blei 1864 innvalgt som medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå: Det Norske Videnskaps-Akademi) og utnevnt til Rid