Jane Mysen

Maria arbeider hardt på Sløttet. Likevel ser Sigrid på henne med ublide øyne. Den nye tausa oppfører seg også underlig. Det er noe gåtefullt ved henne, og det gjør Maria usikker. Hvem er det egentlig de har ansatt?En kveld tar huset fyr, og Maria stormer inn for å få Kristian ut av flammene.Kristian lå på ryggen og sov dypt. Maria ristet i ham. "Kristian, du må våkne!"Han pustet tungt og snudde seg over på siden. "Du må våkne, hører du? Huset brenner!" skrek hun.

På Bølsmarka er juleforberedelsene i full gang. Alt er duket for en hyggelig feiring sammen med Kristian Sløttet og søstrene hans, men Maria oppdager snart at noe er galt. Solveig er ikke den samme som før.Solveig løftet hånden og kom borti tørkleet. Bevegelsen fikk det til å løsne, og blåmerkene lyste mot Maria, som sperret opp øynene. "Hva er det Daniel har gjort mot deg?" hvisket hun. "Du ser ikke ut på halsen!" Solveig forsøkte å dekke seg til, men det var for sent.

Det hviler en underlig stemning over Sløttet gård. Når Maria forsøker å få Berthe til å fortelle om foreldrenes død, vegrer hun seg.Gjertrud oppsøker doktoren og hans kone for å fortelle at Solveig venter barn med Daniel, men samtalen tar en uventet vending.Doktorfruen gikk rett på sak. "Har du hatt upassende omgang med Solveig?""Jeg ville ikke ha tatt i henne med ildtang," svarte Daniel."Påstår du at du ikke har møtt Solveig?" spurte doktoren.Daniel nikket. "Ja, og det er sannheten."Gjertrud trodde nesten ikke det hun hørte. Hun aktet ikke å gi seg. At han løy, visste hun.

Maria fyller snart atten år, og mektige krefter er vekket til live. Til foreldrenes store fortvilelse er hun i ferd med å bli spunnet inn i nettverket fra morens fortid. En kveld blir hun slått ut av salen, og Blesa bringer henne hjem svært forkommen. «Doktoren er ikke på Fosen,» sa faren opprådd. «Jeg henter Helga Urtekone.»«Ikke tale om!» utbrøt moren. «Tenk om det går verk i sårene.» fortsatte han.«Jeg vil ikke høre snakk om urtekona. Den dagen hun slipper inn her, blir det over mitt lik!»Maria slo opp øynene. «Jeg blør,» hvisket hun.

Anna og Atle er på vei til Helena, men bestemmer seg for å besøke Oda og Arne i Alvdal. De får en hjertelig mottakelse, men reisen videre byr på store vanskeligheter.Hushjelpen på Lia ber om hjelp. Marit er sporløst forsvunnet, men Holger finner henne.Holger ble stående tvilrådig. Hvordan skulle han komme seg ned? Han la seg på magen og akte seg bort til åpningen. Hjertet dunket, og hårene i nakken reiste seg da han oppdaget hvem som lå der nede. "Marit!" utbrøt han forskrekket. Det kom ikke noe svar. "Hvordan skjedde dette? Dyttet drengen deg?" Øynene hennes var åpne, men hun så ikke på ham. "Vi må få deg ut herfra," fortsatte han. " Gud hjelpe oss!"

Under hele oppveksten har en fremmed kvinne holdt Maria under oppsikt. Hun utgir seg for å være urtekone, men hvem er hun egentlig? Og hvem er den underlige mannen hun plutselig viser seg sammen med? Sterke krefter er satt i spill.

Anna har dårlig hjerte, men arbeider som før, og en dag hun går til brønnen for å hente vann, får hun et anfall.Drengen som er far til barnet Marit venter, nekter å dra fra bygda, og hun ber Holger om hjelp."Du må overtale ham til å dra," sa Marit. "Det går ikke. Drengen kommer ikke til å forlate Tønset om vi så truer ham med gevær," svarte Holger. "Kanskje det er nettopp det jeg skal gjøre," hvisket Marit og rynket pannen. Holger så forferdet på henne. Da brøt hun ut i latter. "Jeg skal ikke skyte ham. Men vekk fra bygda, skal han, uansett hva han mener om det."

Heikki sier at det ikke er annet enn vennskap mellom ham og Siri, men Rosalind er svartsjuk. Til slutt tar hun saken i egne hender.Marit savner selskap, og den nye drengen lar seg ikke be to ganger når hun inviterer ham inn. "Dagen er varm," sa drengen med ett. Marit kikket seg over skulderen. "Kanskje det vil smake med litt øl?" "Det er mulig," svarte han og stirret freidig tilbake. Hun smilte for seg selv idet hun gikk inn i spiskammeret. "Det kan ikke ha vært enkelt å bli enke i så ung alder," sa han og tok en slurk av ølet. "Og nå lurer jeg på hvorfor du ba meg inn."

Tyskeren Hans risikerer dødsstraff hvis han blir tatt, og han og Luna gjemmer seg i presteboligen. Det byr på store kvaler for Bård. Han er dypt forelsket i Luna og plages av sjalusi. En kveld oppdager de at Hans er forsvunnet.– Jeg skjønner ingenting. Luna har fått røde roser i kinnene. – Hans pleier da ikke å gå noen steder. Bård er mer urolig enn han virker som. – Han er nok tilbake før vi får sukk for oss. Luna tror ham ikke, og engstelsen vokser. – Du har ikke angitt ham? Bård ser forferdet på henne. – Hvordan kan du spørre om noe sånt?

Ulykken forandrer alt mellom Christer og Kjersti. Han er fullstendig forgapt i henne, men hun trekker seg unna. Er det avsky han ser i øynene hennes?Ola er overbevist om at han er far til barnet Kjersti bærer, og sammen vikler de seg inn i et farlig spill. Ola er sterk. Det vet hun jo fra før. Musklene svulmer under huden.– God dag, Ola. Kjersti stiller seg litt unna.– Kjersti? Jeg trodde du ikke ville se meg mer. Et smil flykter over ansiktet hennes. – Det ville jeg ikke heller, men så har det skjedd litt av hvert.– Har Christer kommet hjem? Hun nikker. – Og det er som du sa, han er lam fra livet og ned.– Fy faen! Det er synd på karen, sier Ola, litt usikker på om han mener det eller ikke.– Ja. Hun høres ikke overbevisende ut. – Og jeg har kommet for å be deg om hjelp.– Hva? Han stirrer vantro på henne. – Jeg kan vel ikke hjelpe til med noe.

Anna plages av å se hvor ulykkelig Siri er, og bestemmer seg for å prøve å ordne opp. Uten å si til noen hvor hun skal, setter hun kursen mot Trondhjem og Lisas fosterhjem. På samme tid blir Holger buden inn i vinterstua på Lia. "Jeg orker ikke mer med mannfolk, men flere barn skulle jeg gjerne hatt," sa Marit. Holger lo lavt. "I så fall blir du nødt til å finne deg en mann. Du er ikke jomfru Maria heller." Marit lo, hun også, men latteren var anstrengt. " Det er der du kommer inn i bildet." Han sperret opp øynene. "Jeg har tenkt og tenkt på hvem jeg ønsker som far til mitt tredje barn," sa hun og slapp ham ikke med øynene. "Valget falt på deg."

Luna er inderlig klar over hvilken risiko hun løper på grunn av kjærligheten til Hans, men ikke engang storebrorens advarsler kan stanse henne.Kjersti spiller sitt spill overfor Christer, og hennes slue planer fører henne akkurat dit hun vil. – Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det. Kjersti blir med ett blyg. Christer ler. – Når jeg tenker på det vi har sammen, kan jeg tåle hva som helst. Hun trekker pusten dypt. – Jeg er gravid, Christer, og det er du som er faren. Først blir han kald, så varm. – Hva? – Du vil vel ha barn, Christer? hvisker hun.

Günther har reist fra ungene. Imens spirer en gryende forelskelse i fosterhjemmet: Christer klarer ikke å ta øynene fra Kjersti. Luna betrakter det hele med skepsis. Det er noe ved ungjenta som hun ikke greier å sette fingeren på.– Det er Kjersti, hvisker Tomas. – Hun er pen, er hun ikke? Christer rødmer og nikker mot bordplaten. – Jeg hørte at du gråt i natt, har Ola slått opp? Tomas lener seg fremover. – Hold kjeften din, Tomas! freser Kjersti. – Jeg bare lurte, jeg. Men egentlig er jeg ikke interessert, legger han til. – Ikke interessert, du liksom. En rødhåret gutt bryter rappkjeftet inn. – Du er forelsket, du, Tomas, men Kjersti bryr seg ikke om deg. Alt som minner om vennlighet, har forsvunnet fra Tomas idet han hveser: – Jeg spikrer deg opp etter ørene en dag om du ikke klapper igjen!

Familien feirer jul på Øvre Garmo. Julelysene brenner og stemningen er god. En tid senere bestemmer Anna seg for å reise til Trondheim, men hun velger å holde formålet med reisen hemmelig. Atle blir bekymret"Hvorfor må du absolutt dra alene?" spurte Atle. Anna smilte. "Du ville hefte meg. Jeg har mye å utrette." "Mye å utrette? Nå ble jeg enda mer nysgjerrig." Hun svarte ikke, men krodde seg inntil ham. "Hvor har du tenkt å dra?" hvisket han. "Det får du vite når jeg kommer hjem," svarte hun. "Ikke før."

Maren venter sitt tredje barn, men fødselen starter før tiden, og doktor Ås forlanger at hun skal sendes til Ullevål sykehus.Günther er som alle andre opptatt av verdensfreden, men tyskerhatet vokser blant bygdefolket. De plukker seg ut Günther og hans barn som syndebukker. Tryggheten vakler for den lille familien.– Vi skal gi noen en lærepenge. Du kan male, sier Klaus. Edvard vil protestere, men klarer ikke å si nei til kameraten. De lister seg bort til kårhuset. – Hva skal jeg male? – Det må du vel skjønne! Et hakekors, så klart. – Et hakekors? Edvard blir kald. – Jeg vet ikke … – Har du kommet helt hit for så å stikke halen mellom beina?

Når Johannes forteller at Rosalind har slått ham, står Anna snart inne på kjøkkenet i vinterstua. Hushjelpen tror hun kommer for å snakke om bryllupet, men Annas tale er klar."I dag fikk jeg høre hvordan du behandler ungene." "De kunne ikke ha fått en bedre mor enn meg. Jeg gjør alt for dem og for Heikki." "Det er bare så synd at det innbefatter å slå ungene." Rosalind så på henne med vantro. "Jeg lærer dem folkeskikk!" "Du er hardhendt." "Er det Johannes som har sagt det?" "Det spiller ingen rolle. Gjør du noe slikt igjen, går jeg til Heikki med det."

Günther og Håkon får seg en overraskelse når de finner mannen som er blitt sett luskende rundt. En del av de uforklarlige hendelsene på Lunner blir oppklart, men likevel er det noe som skurrer.Brita griper enhver anledning til å snoke i sakene til Rasmus, og skremmende opplevelser får henne til å søke hjelp fra uventet hold. – Du sa at det spøker her. Leif er ivrig. – Jeg tror jeg kan hjelpe deg. Brita stirrer avventende på ham. – Du kan spørre Anne Vatne. Hun er synsk. Her er telefonnummeret. – Takk. Brita kikker på lappen.– Det er bare én ting.Brita ser spørrende på ham.– Jeg synes dette skal bli mellom oss. Om Rasmus får greie på det, blir det bråk.

Nettet snører seg sammen om den mystiske mannen som lusker rundt på Lunner om natten, og Bård blir fra seg av redsel når det går opp for ham hvem det er.På Skogli går Brita i konstant usikkerhet. Rasmus er hemmelighetsfull, og Leif legger ikke skjul på at han misliker henne. I tillegg gjør han livet surt for Maren.Leif spytter en snusklyse rett foran føttene hennes.Maren stanser. – Du er sannelig ingen gentleman, Leif. – Hold kjeften din! Han tar et skritt mot henne. – Hadde du vært mann, så hadde jeg slått deg rett ned. Han flirer. Marie ville at rallaren og kona hans skulle bli boende i kårhuset, men det er det han som bestemmer, og Maren skal ikke føle seg for sikker.

Anna har vært lenge på reise. Holger har savnet henne, men når hun kommer hjem, våger han ikke å snakke med henne om vanskelighetene han er viklet inn i. Når hun plutselig kommer til Gampås, viser det seg at hun selv har funnet ut av det. Hun nikket. "Hvorfor har du ikke fortalt meg om Olaug og barnet?" "Jeg har snakket med Elias." "Menn er ikke like flinke med slike samtaler," svarte hun. "Ikke?" Han lo kort. "Kanskje jeg forstår Olaug bedre enn de fleste. Selv om jeg aldri ville ha handlet på samme måte," la hun alvorlig til. "Olaug har lurt deg."

Günther drømmer om en stor ungeflokk, og Maren unnlater å fortelle ham om doktorens advarsel. Samtidig sprer ryktene seg om en fremmed mann i distriktet.Line og Truls blir mer og mer betatt av hverandre. Truls er redd for at Karl Granum skal skjønne hva som er i gjære, men en kveld faller de for fristelsen til å tilbringe natten sammen.Truls vakler et øyeblikk. – Faren din …– Hysj. Line kysser ham. – Vi er voksne, Truls. Vi trenger ingens samtykke.Han vil protestere, men i neste øyeblikk klarer de ikke å stanse. Et par øyne stirrer på de to unge gjennom vindusglasset, en munn formes til en grimase og hviskende ord slipper ut mellom smale lepper. Så trekker skikkelsen seg hastig vekk …