Janne Paulsen Breimo

Institusjonell etnografi er en forskningstilnærming som det er økende interesse for i Norden. Tilnærmingen ble utviklet av Dorothy Smith og anvendes særlig innenfor sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige disipliner, inkludert profesjonsstudier. Tilnærmingen tar som regel utgangspunkt i menneskers hverdagsliv, nærmere bestemt i en spesifikk erfaring. Den har som mål å undersøke hvordan styrende tankegods former denne erfaringen og bever seg ofte inn i institusjonelle relasjoner.I denne boka gir forfatterne en praktisk innføring i institusjonell etnografi som forskningstilnærming. Hva er institusjonell etnografi, og hva slags kunnskap er tilnærmingen egnet til å få frem? Hvordan kan man gå frem for å samle og analysere data? Hva slags rolle har forskeren? Boka henvender seg til studenter og forskere som er nysgjerrige på hvordan de kan gå frem for å gjøre institusjonell etnografi.

Denne ordningen ble innført i 2001. Helt konkret består ordningen av et skriftlig plandokument og tildeling av en koordinator. Det har vært knyttet store politiske forventninger til ordningen. Forskningen tyder imidlertid på at individuell plan ikke er blitt den suksessen som politikerne håpet på.Hvordan praktiseres og erfares egentlig ordningen med individuell plan i kommunene? Forfatterne har gjennomført en kvalitativ studie, basert på intervjuer med brukere og tjenesteytere. Hvilke erfaringer har disse med ordningen, og hvilke vanskeligheter opplever de ved praktiseringen av den?Ordningen med individuell plan er kanskje genial i sin enkelhet og et ypperlig virkemiddel når den fungerer etter intensjonene, men den fungerer ikke av seg selv, hevder forfatterne. Den krever større innsats enn det politikerne opprinnelig så for seg, og en tydeligere ledelse enn ordningen har hatt i mange kommuner. Boka gir innsikt i bakgrunnen for ordningen og hva den går ut på, men først og fremst formidler boka erfaringer med individuell plan og peker på dilemmaer og mulige forbedringer.