Jeanette Semb

JUNGFRUTUREN Trondheim juli 1893 Det sker dramatiska saker ombord, när Hurtigruten lämnar kajen för sin jungfrutur. Maren har försvunnit, och det blir stor uppståndelse. Alla på skeppet letar desperat efter skeppsredarens barnbarn. Björg är förtvivlad. Har Maren fallit överbord precis som sin far? Hemma i Röros har Helene svårt att finna sig tillrätta. Hon saknar Andreas och hon saknar Maren, och hon har ingen aning om vilka kval familjen Andresen genomlider en bit därifrån. Det ser verkligen mörkt ut för skeppsredarfamiljen.

AVSLÖJAD Trondheim år 1893 Helene sprang genom mörkret som om hon hade djävulen själv i hälarna. Hon hörde honom bakom sig, och kände hur skräcken spred sig i kroppen. Skogen var tät runt dem, och även om hon höll på att snubbla flera gånger, var hon smidigare än honom och fick ett litet försprång. Hon sprang tills hon hade blodsmak i munnen, och kände att krafterna höll på att ta slut. Han hade dödat Mette. Men varför? Hade Mette avslöjat honom, så som hon själv hade gjort? Medan Helene sprang, ropade hon på hjälp, även om hon visste att ingen kunde höra hennes desperata rop.

Fredrikstad, juni 1927Villa Solgrys årlige sommerfest er i full gang, med glade, feststemte mennesker og god stemning, da idyllen blir brutt. Herr Lindes atelier står i brann! Inne i atelieret befinner Anni, Håkon og Fiona seg, vel vitende om at de gjør noe de ikke har lov til. Men bak en låst dør er det en ukjent kvinne, og hun kommer til å brenne inne om de ikke får henne ut ...Håkon møtte Annis øyne, som var store av sjokk og frykt, og han forsøkte å tenke klart. De hadde hørt en kvinnestemme rope på hjelp innenfor døren bak det røde forhenget. Han kunne ikke la henne i stikken, han måtte forsøke å hjelpe henne.

LÖGNER OCH HEMLIGHETER Trondheim år 1892 Helene står inför ett svårt val efter att advokat Mortensen har friat till henne. Förnuftet säger att familjen går en trygg framtid till mötes om hon accepterar ett äktenskap med honom, men hennes hjärta tillhör en annan. Känslorna hon har för Andreas växer sig bara starkare, och Helene blir mer och mer osäker. Samtidigt är det större risk än någonsin att hennes förflutna avslöjas, för det är flera som är frestade att berätta vem Helene egentligen är. Så sker det plötsligt en fruktansvärd tragedi på Solgård.

LÄNGTANTrondheim år 1892Helene har funnit sig till rätta som tjänsteflicka på Solgård. Men hon har förälskat sig i arvingen på gården, Andreas, och han har tydligen även varma känslor för henne. Ellen som för länge sedan har sett ut Andreas som sin äkta man, är dödligt svartsjuk och gör allt hon kan för att sätta käppar i hjulen för deras gryende förhållande. När Helene inser att hennes förflutna riskerar att avslöjas, blir hon livrädd för vilka konsekvenser det kan få. Kommer det att förstöra hennes framtid på Solgård? Samtidigt är det stora saker som sker på gården: en stöld, en mystisk främling och ett överraskande frieri.

ANKOMST Trondheim år 1892 När Helenes familj står på ruinens brant och hennes far tragiskt dör, blir hon tvungen att ta arbete som tjänsteflicka hos den välbärgade skeppsredarfamiljen Andresen, på herrgården Solgård i Trondheim. Men livet på gården blir allt annat än enkelt, för underliga saker sker på den ståtliga herrgården. Handlingar som inte tål dagens ljus. Medan Helene bekymrar sig för att hennes förflutna ska avslöjas, visar det sig att Solgård har egna hemligheter att dölja

Et kamp på liv og død utspiller seg i kapteinshuset. Samtidig sjekker en mor og hennes datter inn på rom 11 på Drøbak Strandhotell. De gjennomgår sitt eget drama, og nå håper de å ha funnet et sted der de kan senke skuldrene og finne fred – i det minste for en stakket stund.Bare vi finner et trygt sted å være, hadde moren sagt. Sanna håpet at det ble snart. Hun var sliten av all reisingen. Hun drømte om å gå på skole og skaffe seg venner. Lotta, den eneste vennen hun hadde hatt, hadde hun måttet forlate i hui og hast. Hun hadde ikke engang rukket å ta farvel med henne. Men moren hadde forklart hvorfor det var slik, og Sanna forsto. Hun hadde sett morens blåmerker. Det var i grunnen ikke så mye mer å forklare.

Helene konfronterer Irmelin med samtalen hun overhørte mellom henne og Pernille. Irmelin lar seg ikke stoppe. Hun akter heller ikke å gi seg i forsøket på å vinne Hermans gunst og bestemmer seg for å skifte strategi.Hun måtte legge seg flat, hun kunne ikke annet. Det ville ta lang tid å få ham til å stole på henne igjen, og kanskje ville han aldri glemme det hun hadde gjort mot ham, men hun orket ikke tanken på å miste ham. Han hadde alltid brydd seg om henne, vært en av ytterst få hun hadde kunnet stole på. Han hadde kommet på besøk til henne hver eneste dag mens hun lå skadet på sykestua, hatt med seg blomster eller noe godt å spise, og alltid vært i godt humør. Hvis det ikke hadde vært for Vera, ville hun og Herman ha vært et par nå. Da ville ikke alt dette andre ha skjedd. Pokker ta Vera!

Sønderknust over Hermans svik ser Vera ingen annen løsning enn å komme seg vekk fra Drøbak.Jenny og Johan er i Fredrikstad for å lete etter Tilly. Johan er til uvurderlig støtte og trøst for Jenny, men redselen for datteren overskygger alt.Jenny kjente hvordan det strammet seg til i brystet hennes. – Men hvor kan Tilly da ha tatt veien? spurte Jenny fortvilet. Hun stirret på politimannen som hadde snakket til dem, før hun snudde seg og så utover elvekanalen. Den lå der så glitrende i det månelyse mørket. Jenny fikk en vond følelse.

Jenny lengter etter Johan, men hun må innse at hun ikke har noen fremtid sammen med ham. Hans Olav har et kvelende tak på henne, og Tilly er grenseløst lojal mot sin far.Johan, på sin side, kunne gitt alt for å gjøre om på beslutningen han en gang tok da han valgte Tea fremfor Jenny. Nå må han hjelpeløst se på fra sidelinjen hvordan Hans Olav bryter henne ned. Men den største trusselen mot henne kommer fra en annen kant. Johan fulgte blikket hans ut gjennom vinduet og kjente at han stivnet. Der ute var Jenny og Tilly. De sto og snakket sammen utenfor blomsterbutikken. Johan snudde seg og så på Niels. Det var som om blikket hans var limt fast til de to der ute. Johan ble fylt av en ubehagelig følelse. Det var noe truende i blikket til Niels. Noe illevarslende.

Niels har tilbrakt mange år bak murene. Nå er tiden inne for å begynne et nytt liv i frihet, og han vender tilbake til Son og kapteinshuset.Irmelin har sett for seg en fremtid sammen med Herman, så det er med sjokk, sinne og sjalusi hun innser at han er forelsket i en annen.Det var også en annen følelse som hadde sneket seg frem, og som var minst like vond: ensomhet. Ja, hun følte seg ensom. Hun hadde ingen i denne verden lenger. Da bestemoren ble satt i fengsel, mistet hun det eneste trygge holdepunktet sitt. Herman hadde vært den eneste hun hadde kunnet lene seg til foruten henne.

Helene kommer uforvarende opp i en dramatisk gisselsituasjon, og gode råd er dyre.I dagene som følger, blir hun omsorgsfullt ivaretatt av kaptein Tobias Falk, og hun blir stadig mer forvirret over sine egne følelser. Det er Jostein hun har lovet seg bort til, men det er Tobias som har stått last og brast med henne gjennom en vanskelig tid, og nå skal han reise.Han fanget blikket hennes, som om han prøvde å lese tankene hennes. Med ett sto det klinkende klart for henne: Hun ville ikke at han skulle reise. Hun ville ha ham her hos seg. Hun tenkte på hvor mye hun hadde savnet ham da han var borte disse høstukene. Og nå skulle han være borte i mange måneder? Hvordan skulle hun orke å komme gjennom dagene?

En morder går løs i Drøbak, og lille Ingrid er forsvunnet. Det foregår en storstilt leteaksjon etter begge, og Ingrids foreldre, Josefine og Simen, går kvelden i møte med stadig økende fortvilelse.Helene lar seg overtale til å bli med Irmelin på en spasertur, men forstår snart at invitasjonen ikke er uten baktanker.– Er det ikke fint her? sa Irmelin, grep armen hennes og dro henne med seg til kanten av platået. Helene skuet utover, og nedover. Det var langt ned. Langt og bratt. – Det er fin utsikt her, sa Helene. – Det er vakkert, men også litt skummelt. Det er fryktelig bratt her. Jeg vil helst ikke ramle ned. – Det skal du vel ikke heller, Helene. Det er ikke farlig å gå litt nærmere. Det er så fin utsikt her, sa Irmelin. – Det gjør godt for sjelen. Irmelin hadde plutselig fått et merkelig uttrykk i øynene

Helene slites mellom lojaliteten til Jostein og oppmerksomheten hun får fra kaptein Falk. Samtidig får hun vite noe som snur opp ned på tilværelsen hennes. Pernille og Viktor har gått ned til sjøen for å ta seg et morgenbad da de gjør et uhyggelig funn. Med ett bråstoppet Pernille og trådte vannet for å holde seg flytende. Hjertet skjøt opp i halsen på henne. Hun hadde fått øye på noe. – Se der, det ligger noen i sivet der borte. Pernille boret fingrene inn i armen til Viktor, så hardt at Viktor måtte ta seg sammen for ikke å komme med et smerteutrop. – Det er en kvinne, sa Viktor.

Etter at Hans Olav røpet at han ikke er Tillys far, går det fra vondt til verre hjemme hos dem. Hans Olav drikker stadig mer, regningene hoper seg opp og stemningen er elendig. Jenny bestemmer seg for å ta et oppgjør med ektemannen. Emma og Viktoria er på besøk i hovedstaden da Emma får se en ung kvinne som minner så uhyggelig om Vera. Hun får et innfall og følger etter henne.Hun forsøkte å se ansiktet til kvinnen bedre. Det var ikke så lett å se fra den posisjonen der hun sto. Da kvinnen snudde seg og så nedover gaten, i en annen retning enn Emma, våget Emma seg helt bort til gjerdet. Akkurat da snudde kvinnen seg. Det var som om Emma frøs til is da blikkene deres møttes.

Viktoria har travle dager med å planlegge tidenes ball på Drøbak Strandhotell, men en kvinnelig gjest vipper flere enn henne av pinnen.På Bergvika gård har etterforskningen av tjenestepikens forsvinning kommet inn i en ny fase. Marie og barna har holdt seg innendørs lenge for ikke å gå i veien, og da de omsider våger seg ut en liten tur, blir plutselig Emmeline og Oliver borte.Det gikk enda noen minutter, og Marie kjente en stigende uro. Hvor ble det av barna? Hun hadde stått der i en evighet og ventet på dem, men hun kunne ikke se snurten av verken Emmeline eller Oliver. – Emmeline! Oliver! ropte Marie og strakte hals. Det var i ferd med å mørkne nå, og barna var verken å se eller høre.

Lukas er hardt skadet etter å ha flyktet fra politiet. Skrekkslagen ber Marie Kristian om å skaffe hjelp, men kommer den tidsnok? I Drøbak Strandhotell er det derimot en gledens dag. Hotellet er endelig klart til å tas i bruk igjen etter gjenoppbyggingen, og snart skal hele familien Strand samles til festmiddag.Viktoria så utover det dekkete bordet i restauranten. Det så nydelig ut. Den hvite damaskduken var strøket. Glassene som var satt på bordet, funklet, og de hadde dekket på med det vakreste serviset. Kandelaberne var pusset, og alle lysene var tent. Det var duket for den store familiemiddagen. Det var den første middagen på årevis der hele familien var samlet. Hun kjente at hun gledet seg.

Gårdsguttens dødsfall forblir uoppklart. Lukas har en stadig mer gnagende følelse av at han kan ha hatt en finger med i spillet, og i sin fortvilelse søker han tilflukt hos Marie i Son. Martine grubler mye på fremtiden sammen med Tormod. Endelig er hun hjemme i Drøbak, men det virker ikke som han deler hennes entusiasme.Følelsen som fylte Martine da de svingte inn på veien til Drøbak, var ubeskrivelig. Da karjolen kjørte forbi lensmannsgården og videre nedover bakken, forbi Bråtanbakken og etter hvert inn i Torggata, kjente Martine seg helt yr av forventning og glede. Der var bankbygget, forretningen til urmaker Moe, bakeren. Huset til Tulla kunne hun også så vidt skimte. Og der var torget med vannfontenen, der folk nå som før stimlet sammen for å høre siste nytt i byen. De ville komme til å få mer å prate om nå, tenkte hun, men akkurat det brydde hun seg ikke om. Hun var bare glad for å være tilbake i Drøbak igjen. Hjemme i Drøbak igjen. Det var dette som var hjemmet deres.

Martine, Herman og Tormod er i Strömstad hos Tormods mor. Her begynner det å gå opp for Martine at hun kanskje ikke kjenner sin nye ektemann så godt som hun burde. Josefine og Simen synes at Gabriel virker mer tilfreds om dagen. Han har sine grunner, men hadde de visst hvorfor, ville de neppe vært særlig begeistret ... Gabriel kjente at det kriblet i ham av forventning. Albert var skikkelig morsom å være sammen med. Han skulket glatt en skoledag for å få være sammen med sin nye venn. – Så ivrig du er etter å komme deg av gårde, da, sa faren da Gabriel reiste seg fra bordet. – Jeg vil gjerne være tidlig ute i dag, svarte Gabriel. Faren nikket megetsigende, som om han visste hvorfor. Han trodde sikkert at han skulle møte en venn fra skolen, en han skulle ta følge med. Og det kunne han saktens få lov til å tro, tenkte Gabriel.

Den grufulle sannheten begynner å gå opp for Viktoria: Vera er bortført av ekteparet Svarstad. En storstilt leteaksjon blir satt i gang, men det finnes knapt nok et spor å gå etter. De er som sunket i jorden.Anders har stått last og brast med Sofie i den vanskelige tiden. Han vet at hun handlet i nødverge da hun tok livet av sin far, og han er overbevist om at hun ikke har stjålet Julies smykke. Men så kommer det et anonymt brev der det står at Sofie ikke er så uskyldig som han tror, og at hun dessuten elsker en annen mann.Lensmannen sendte henne et medfølende blikk da hun satte seg. – Anders Fredriksen har trukket seg som din forsvarer. – Hva er det De sier, lensmann? Sofie trodde hun hadde hørt feil. Hun måtte ha hørt feil, eller så var det bare lensmannen som hadde en særdeles dårlig form for humor. Men at han kunne skjemte med noe slikt … – Det stemmer. Han kommer ikke til å forsvare deg likevel, Sofie. Jeg blir nødt til å finne en annen.