Jenny Micko

Mens sosieteten danser og hygger seg på påskeballet på Askøy, ender aftenen dramatisk for Lotta. Hvordan skal hun unnslippe voldsmannen?Blanca er intetanende, der hun tilbringer noen avslappende dager med nære og kjære venner i Johannes hus på Dyngeland …Svaberget var kjølig under hendene hennes, men det var godt å sitte her. Blanca trengte tid til å tenke. Emma Lovises ord hadde rørt ved noe dypt inne i henne. «Jeg skulle ønske at du var moren min.» Det var det vakreste noen hadde sagt til henne, og hun innså hvor sterkt det var, hennes ønske om å bli mor. Men hva med August, ville han noensinne bli klar for å bli far? Og ville han kunne tilpasse seg et vanlig liv, uten farer og den friheten som han var blitt så vant til?

Mens Blanca ufrivillig er blitt en del av politimester Lampes husholdning, er Lotta fortsatt frivillig innlagt på Neevengården. Hun prøver alt hun kan å ikke bekymre seg for Lises hus og påskeballet …Oscar bråstanset og hev etter pusten.«Hva er det?» spurte Blanca og tok armen hans. «Føler du deg dårlig?»«Ballet! Hva skal jeg gjøre med ballet? Det er mindre enn to uker igjen. Kan hun bli frisk og komme ut så fort?»«Åh, Oscar! Jeg vet ikke.»«Så hva skal jeg gjøre? Ballet betyr så ufattelig mye både for Lotta og for Lises hus.»«Da synes jeg du skal fortsette med planleggingen.»«Skal jeg?»«Ja,» sa Blanca bestemt. «Det er det beste du kan gjøre for Lotta nå.»

Alle på Lises hus frykter den ukjente voldsmannen som herjer med gatepikene. Men ingen av pikene våger å røpe hvem han er …Lotta vokter sin egen hemmelighet, for kan hun egentlig stole på sine egne sanser?Lotta husket ikke hvor hun hadde hengt fra seg sjalet, men kjente etter på stolene rundt spisebordet. Der var det ikke, så hun gikk videre til sofaen. Og det var da, mens hun bøyde seg frem og søkte med hendene, hun kjente det. Et pust i nakken, nærværet av et annet menneske. Hun snudde seg hurtig. «Hvem der?» Ikke noe svar. Hun sto helt i ro og lyttet. Ikke en lyd. Likevel var hun sikker på at det var en annen person i rommet.

Voldsmannen som herjer med gatepikene, må stanses – for enhver pris. Samtidig prøver Blanca og August å redde Nils ut av Neevengården – der en ny overlege har tatt doktor Qvists plass …«Går det bra med frøkenen?» spurte en ukjent stemme. Mannen som betraktet henne med en bekymret mine, var selveste overlegen. «Doktor Ryland,» datt det ut av henne. «De kjenner navnet mitt?»Hun ble varm i kinnene. «Jeg pleide å arbeide her, og jeg besøker fremdeles en av pasientene. Han fortalte meg navnet Deres.»«Jeg forstår.» Munnen hans var alvorlig, men hun kunne skimte et smil i de brune øynene. «Vil De kanskje fortelle meg Deres?»

Mens Blanca sørger over moren, som åpenbart har forlatt både henne og denne verden, har Lotta fullt opp med praktiske affærer. Det er både givende og krevende å drive Lises hus, og stadig flere nødstilte tør å be om hjelp.Hun hørte at gutten løp moren og lillesøsteren i møte. «Dette er frøken Lotta, hun er helt blind, og hun skal hjelpe oss,» bablet han. «Du trenger ikke å være redd, mor. Frøken Lotta er snill, alle er snille her.» «Velkommen,» sa Lotta og smilte. «Skal vi gå inn på kontoret og snakke sammen?» «Om det ikke er for mye bry,» svarte kvinnen med svak stemme. Den lille piken gråt stille. «Jeg vet ikke min arme råd.» Kvinnen gråt også nå.

Blanca er blitt stilt overfor et umulig valg – men de tre ordene Christopher hvisket i øret hennes, betyr alt. Ingenting er viktigere. Selv ikke August … Imens står Lotta midt i et ganske annet inferno. Og faren hennes, har han forvoldt skade på Blancas mor – eller hennes død?«God aften?» sa hun prøvende. Skikkelsen kom nærmere, og hun slappet av da hun så hvem det var. «Hva gjør du her, Friderich?» spurte hun irritert. «Du skremte meg.» Mannen strakte frem armene, og hun ga ham den lille. «Hun er så lik deg. Allerede en skjønnhet. Jeg kunne tatt vare på dere, vet du.» «Du er gift, Friderich. Og jeg er altfor trett til å diskutere dette enda en gang.»

I Villa Parkveien er det full oppstandelse. Lotta innser at Blanca svever i livsfare, og det haster med å redde henne. Men først gjelder det å finne henne – og gården til Christophers far …Blanca frøs, hun var kald helt inn til margen. Her satt hun sammen med mannen som hun hadde trodd hun elsket, og som hun hadde trodd elsket henne. Mannen som hadde oppvartet henne i snart et helt år, og som hadde vært gjest på snille Doroteas slott i Sverige. Men alt var bare løgn. Han var ikke den hun hadde trodd, det kunne han ikke være, for da hadde hun ikke sittet bakbundet ved dette bordet nå.

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereJuleforberedelser innebærer så mangt, men slakting og høyt promillenivå er ingen ideell kombinasjon, skal vi tro Yvonne Andersen. Hos Trine Angelsen i Lofoten får vi se over gammel julepynt og bli med på å mimre om svunne tiders feiring, og Torill Karina Børnes viser hvordan en dukke kan symbolisere fred og forsoning. I Synnøve Eriksens fortelling får en husholderske en stri tørn og et varmere hjerte når ekteparet hun jobber for, tar til seg et barn. Elisabeth Hammer tar oss med på jakt etter fjøsnissen, Merete Lien sjekker oss inn på Hotell Den hvite rose og Anne MarieMeyer viser at romantikken kan blomstre selv på et sykehus. En gammel dame ser tilbake på en minneverdig julefeiring i Jenny Mickos historie, og Jane Mysens hovedperson Ingrid havner i en situasjon som tvinger moren til å ta et oppgjør med sin egen fortid. Ellinor Rafaelsen viser at bak gylne fasader kan det skjule seg mye grums, og i Martine Strømsnes’ fortelling får hjelp fra uventet hold uventede følger. Karen Støylen viser hva som ligger i begrepet «Du må ikke vente til det kjølner, men slå mot gløden», og Hege Løvstad Toverud runder av med en tur til København og en H.C. Andersen-inspirert historie.Tretten rørende, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i førjulstiden.

I Bergen venter Lotta utålmodig på et livstegn fra Blanca. Hun må snart få vite om bestevenninnen lever, er like hel og i sikkerhet. Og ikke minst om hun er på vei hjem. Endelig får hun et etterlengtet budskap …«Lotta,» hvisket Blanca med gråten i halsen og et hjerte som slo som besatt. Lotta holdt ut armene og fanget henne i sin favn. Begge lo og gråt om hverandre. Ingen ville slippe taket. Akkurat der og da var det bare de to som eksisterte. De trengte ikke å si noe. Ord var både overflødige og helt utilstrekkelige for å beskrive deres samhørighet. De var søstre, ikke fordi de hadde samme foreldre, men fordi de hadde valgt hverandre.

Lotta hørte skuddet og herr Rostøls stemme – så Kattens rop om lege. Men det tar tid før noen kan fortelle henne hva som har hendt med Blanca og de andre vennene hennes.«Vil frøkenen nyte den vakre stjernehimmelen sammen med meg?» «Nei!» Kaptein Ritz heiste opp et mørkt bryn. «Ikke? Er De sikker på det, frøken …» «Mitt navn er Blanca Holen, og jeg forlanger at De snur skipet umiddelbart.» Kapteinen så forbauset på henne. «Så det forlanger De? Men vi vet begge at det ikke vil skje. Så nå forlanger jeg at De gjør meg selskap.» Han vinket henne til seg med pekefingeren. «De vil vel ikke gjøre meg i dårlig humør, slik at jeg må la det gå utover vennene Deres?»

DVS gir Blanca et krevende oppdrag. Hun nøler, men alle må bidra for å felle doktor Qvist – også den gåtefulle Adelheid Abrahamsen … «Jeg har noe å vise Ddem.» Blanca trakk frem tegningen. «Jeg laget denne i dag.» «Gud hjelpe!» Adelheid slo hånden for munnen. «Å se ham etter alle disse årene …» Hun hev tegningen i fra seg. Tanten reiste seg. «Hva var det De viste henne?» «En tegning av doktor Qvist,» svarte Blanca. «Hvordan kan De være så hjerteløs? Om De visste hva den mannen gjorde har gjort mot stakkars Adelheid!»

I Villa Parkveien er alle rystet over den makabre julegaven som ble levert til Blanca. August er en god støtte å ha, selv om han er litt for oppslukt av Helene. Samtidig er Christopher mer oppmerksom og galant enn noensinne …Petter tok hendene hennes. «August er en heldig mann.» «August?» Hjertet sank i brystet hennes. «Det er Christophers ring.» «Åh? Jeg mener … ja vel.» Blanca slo frustrert ut med armene. «Hva er det med deg og Lotta og Gitte og … Hvorfor kan ingen av dere forstå at det er Christopher og jeg som hører sammen? Hvorfor er dere så opphengt i at August og jeg skal bli et par?»

Julen nærmer seg, og i Villa Parkveien planlegger de en storslagen feiring. Men Lotta har nok med å lodde dybden av farens svik – og hun savner Oscar sårt. Samtidig ligger det henne på hjertet å hjelpe sin nye venninne, Katten.I neste øyeblikk sto Lotta med kinnet presset mot Kattens store barm. «Er det sant?» hulket Katten. «Er det virkelig sant?» «Ja, men bare om du vil.» «Takk,» hvisket hun i Lottas øre. «Jeg er så glad for din skyld. Da gjenstår kun én ting,» sa Lotta. «Du må gå inn til Birger og si at du takker ja.»

Blanca får en innbydelse hun ikke kan avslå. Enda en middag hos doktor Qvist er det siste hun ønsker seg. Men oppdraget hun har fått, er viktigere enn hennes egen frykt for den ondskapsfulle overlegen.«Blanca!» Hun hørte stemmen, men den var så langt borte. Hun orket ikke å svare. «Jeg har henne. Hold i stigen!» Det ble kaldt. Så vanvittig kaldt. «Ta imot henne. Vær forsiktig.» «Lever hun?» «Hun puster.» «Hun må til lege.» Hun åpnet øynene, og så opp i Augusts alvorlige ansikt. «Mappen!» hvisket hun hest.

Blanca leser mer i dagboken, og får vite den mørke hemmeligheten i morens historie. Samtidig lider både hun og Lotta store kjærlighetskvaler. Men Sturlas ultimatum må oppfylles før noen av dem kan tenke på annet!Blanca skulle til å følge etter, da politimesteren grep henne i armen.«De har kanskje lurt familien Herenfeldt, men meg lurer De ikke. Før eller senere begår De et feiltrinn, og da står jeg klar. Husk på det, frøken Holen, bedragersker har jeg ikke noe til overs for, og det vil glede meg å se Dem bak lås og slå igjen.»

Vesle Stine og Brynje er sporløst forsvunnet, og Blanca er ikke i tvil om hvem som står bak. De må finne barna før det er for sent! Men hvordan skal hun klare å oppfylle alle forbryterkongens krav når hun ikke får tak i August?Blanca tok imot konvolutten, og fryktet at den overveldende lykken hun følte, ville smuldres opp straks hun leste Sturlas ord.Og hun fikk rett.‘Du har akkurat ti dager på deg til å avlevere konvolutten som er i Friderich Herenfeldts besittelse. Etter det vil liv gå tapt. I dag er dag én.’Blanca regnet raskt i hodet. Torsdag i neste uke ville alt være over. Enten på den ene eller den andre måten.

Skuddet som blir avfyrt i Villa Parkveien, får uante konsekvenser – og muligheter. Endelig tør Adriana å fortelle Lotta sannheten om drapet på morfaren hennes.En sen høstkveld skal Blanca få oppdage hva som skjuler seg i den mørke, nifse teaterkjelleren …«Hva er det du vil vise meg?» spurte Blanca.Jenny fjernet lakenet og avdekket maleriet. «Her er hun. Ser du likheten?» Blanca måpte. Hun kunne ikke tro det hun så. «Er det … Er det …» Ordene stokket seg i halsen. «Ja, det er Inga May, moren din – også kalt Aftenens stjerne.»

Blanca står ansikt til ansikt med den tidligere pleiemoren – og havner i en umulig situasjon. Samtidig gruer hun for møtet med Sturla, som krever en høy pris for å ha reddet henne fra arresten. Imens blir Lotta holdt innesperret i Villa Parkveien …Utgangsdøren ble åpnet. Blanca stivnet. Der sto han. Friderich Herenfeldt. Mannen som var skyld i at hun hadde vokst opp med en ondskapsfull pleiemor i stedet for en kjærlig mor. Hun klarte ikke å skjule hatet hun følte. Tiden stanset opp mens de tok hverandre i øyesyn. Var hun redd – eller var det han som var det?

Vel fremme på mormorens slott kan Lotta puste lettet ut. Blanca vil aldri få vite hva som står i brevet, og moren kan omsider få riktig pleie. En lang, deilig sommer ligger fremfor dem. Lite aner de to venninnene at idyllen kan bli brutt før de vet ordet av det …Blanca skulle til å smyge tilbake til sengen, da en bevegelse utenfor fanget oppmerksomheten hennes. Forsiktig skjøv hun opp vinduet og lente seg ut. Hva var det for en skikkelse som beveget seg over plenen? I neste øyeblikk slo hun hånden for munnen for å kvele skriket. Det var Den hvite dame! Milde himmel! Hun skulle til å gå og vekke Lotta, da skikkelsen snudde seg. I et glimt så hun kvinnens ansikt.

Hendelsen utenfor teateret får alvorlige følger for Blanca, som blir grepet av lovens lange arm. Lotta er bekymret for henne, men står selv i et vanskelig dilemma. Hvem kan hun stole på, nå som hun vet at flere er innlemmet i familiehemmeligheten?Lotta hev etter pusten. Hun gråt for mannen hun elsket, for Blanca, som satt innelåst i en kald celle, for moren, som var så ulykkelig i sjelen at det gjorde henne syk. Hun gråt til og med for faren. Og til slutt gråt hun for seg selv og det umulige valget hun måtte ta. Hun forbannet alle dem som hadde gjort henne vondt.