Jens-Ivar Nergård

Boken handler om et ungt liv som leves i spenningsfeltet mellom alvorlig sykdom, sterk livsvilje og frykten for å dø. Jens-Eirik tapte kampen om livet. Tilbake sitter en familie i dyp sorg, med en mengde ubesvarte spørsmål om sykdommen, behandlingen og det uverdige livet sønnen ble tvunget til å leve. Far og forfatter av boken, avslører store konflikter i møtet med helsepersonell, uklare ansvarsforhold og uryddig kommunikasjon. Han tar også opp det allmenngyldige spørsmålet: Kan vi akseptere at helsetjenesten har så stor makt hvis de ikke må stå til regnskap for den - spesielt om de trør feil? Både pasienter, pårørende, helsepersonell og folk flest kan ha nytte av å lese boken.

Samisk historie har ofte blitt fortalt utenfra. Denne boken gir stemme til erfaringer, kamper og forsoningsprosesser som har preget det samiske samfunnet gjennom mer enn hundre år. Med utgangspunkt i et rikt etnografisk materiale, samlet gjennom fire tiår, utforsker forfatteren hvordan samiske miljø har forhandlet om sin egen historie både under fremgang og tilbakeslag. Boken går tett på enkeltpersoner, livsmiljø og samfunnsutvikling, og viser hvordan forsoning i samiske miljø, i tillegg til kampen for språk, tradisjon og naturressurser, også dreier seg om retten til å være seg selv og skape sin egen framtid. Forsoning forutsetter både anerkjennelse av fortidens urett og viljen til å reparere skadene. Ugjerningene må huskes for å kunne glemmes. Tradisjoner, tro og naturforståelse har spilt og spiller en avgjørende rolle i disse prosessene. Samisk tradisjon har røtter i et dagligliv der naturen anerkjennes som en levende skikkelse. Forvaltningen foregår ofte som samtaler om dens tålegrense med naturen selv. Naturen har sin egen orden, og den som høster er medansvarlig for at denne orden vedlikeholdes og bevares. Samisk naturforståelse hører derfor ikke til en uopplyst fortid, men er tvert om et høyaktuelt lærestykke i naturbruk og forvaltning i moderne tid.

This book sets out to document and analyse the Sámi narrative tradition. It considers the worldviews inherent in the narratives and links them to traditional cosmology and other cultural expressions (such as joik and duodji). The chapters address a variety of issues, including care for children, the perception of nature, disputes over land and natural resources, local justice, the spiritual world of everyday life, and Læstadianism. Sketching Sámi history and the cultural context of storytelling, Nergård also considers the modern challenge for the narrative tradition. Drawing on long-term fieldwork and research, the volume is valuable reading for Indigenous studies and disciplines such as anthropology.

This book sets out to document and analyse the Sámi narrative tradition. It considers the worldviews inherent in the narratives and links them to traditional cosmology and other cultural expressions (such as joik and duodji). The chapters address a variety of issues, including care for children, the perception of nature, disputes over land and natural resources, local justice, the spiritual world of everyday life, and Læstadianism. Sketching Sámi history and the cultural context of storytelling, Nergård also considers the modern challenge for the narrative tradition. Drawing on long-term fieldwork and research, the volume is valuable reading for Indigenous studies and disciplines such as anthropology.

«Dialoger med naturen» er bygget opp rundt etnografiske skisser fra en sjøsamisk gård i Finnmark, et læstadiansk bygdesamfunn i Troms og en sameby i svensk Lappland. På disse stedene har folk en livsrytme, levemåte og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Det har brakt dem nær en viktig erkjennelse: Naturens sårbarhet er en del av vår egen.Det samiske fortellingsmaterialet er tradisjonsbevarende fordi det framhever ytterpunktene for livsutfoldelsen. Det er normgivende fordi det appellerer til ansvar for natur, dyr og medmennesker. Det er også bevisstgjørende; fordi det holder tradisjonens erfaring opp mot naturens utfordringer. Etter mer enn hundre år med intens fornorskning har tiden fra 1970-tallet vært preget av rehabilitering, vitalisering og modernisering. En viktig del av det samiske fortellingsmaterialet har vært avgjørende både for å huske overgrep og å bearbeide dem. Det eksponerer åndelighet og respekt for naturen. Det har en dybde den moderne, urbane borger ofte mangler fordi naturen har havnet utenfor dagliglivets handlingsrom. Tradisjonskunnskapen tar vare på gjensidigheten mellom menneske, natur og guddom. For mange tradisjonsutøvere bærer naturen guddommens ansikt: Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv.«Boka inneholder mange bilder og kart, noe som gjør den ekstra leservennlig. Det er i disse kapitlene Nergård briljerer med sine etnografiske skildringer og gode fortellerevne ... Jeg regner derfor med at Nergårds bok vil være å finne både i mange kontorhyller og under mange juletrær i år.»Astri Dankertsen, Norsk sosiologisk tidsskrift

Den levende erfaring handler om hvordan kunnskap lagres, formidles og holdes levende i fortellinger. Forfatteren gir leseren innsikt i samisk kunnskapstradisjon og ser på fortellinger som tradisjonens grunntekster. Den samiske erfaringverdenen diskuteres ut fra kulturfaglige, dybdepsykologiske og kunnskapsteoretiske synsvinkler.Forfatteren henvender seg til studenter i psykologi, teologi, helse – og sosialfag, lærer – og førskolelærerutdanningene og til dem som tar videreutdanning i psykisk helse. De kulturfaglige analysene og forfatterens dybdepsykologiske og kunnskapsteoretiske blikk gjør boka relevant også innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og juss.Forfatteren presenterer et stort empirisk materiale og tar leseren med inn i et år med reindrift ved hjelp av bilder og illustrasjoner. For alle som vil vite mer om hvordan samisk kunnskap skapes, videreføres og brukes i dag er dette en verdifull bok.