John Marsden

This is the story of a Spanish army, commanded by the Marqués de La Romana, which was sent to Denmark by Napoleon in 1807, whilst France and Spain were allies bound by the Treaty of San Ildefonso, signed in 1796. When relations between the two countries broke down in May 1808 they were soon at war with each other, and La Romana´s host became, in effect, a captive army in the hands of the French. When Spain looked to forge an alliance with Britain against her erstwhile ally, they found the British government only too eager to help. The Royal Navy’s dominant presence in the Baltic provided a ready opportunity to seal the new alliance and, once the political groundwork had been laid, plans for a daring rescue of the entrapped Spaniards by Vice Admiral Keats’ squadron were drawn up. However, whilst efforts were being made by the British to accumulate and prepare a sufficient amount of shipping to carry out the operation, difficulties soon arose in making contact with La Romana in order to convey to him the intentions of the Spanish and British high commands. This almost led to disaster, and the whole operation was saved only by some remarkable strokes of fortune, and the magnificent leadership provided by Keats and La Romana. Until now this remarkable and little–known story has had little coverage in the various histories written about the Peninsular War, and what has been said about it in the Anglosphere has been confined to a description of events taken almost solely from a British perspective. Now, with access to a comprehensive collection of documents in the Spanish archives, it is possible to tell the story of the Spanish contribution to the successful operation in the Baltic, when the greater part of La Romana’s army was evacuated from Danish Baltic territory during the summer of 1808. Due to circumstance and bad fortune, a significant part of the Spanish army was left behind during the Royal Navy’s action, and there is an interesting story told about what became of these men, related via the personal accounts left by two of the soldiers who did not return to Spain with La Romana.

Ellie og vennene drar en morgen hjemmefra for å bo i telt ute i villmarka og for å utforske et utilgjengelig område. Da de vender tilbake til sivilisasjonen, er deres land blitt invadert av en ukjent krigsmakt. Husene er tomme, hundene døde, strømmen er borte og telefonen virker ikke. Dette blir starten på Ellie og vennenes kamp for å overleve.

John Marsden har igjen unngått å levere "mer av det samme". Bortenfor daggry handler om krigsnevrose, selvdestruksjon, sorg - og om veien tilbake. Gjennom den ene skrekkopplevelsen etter den andre har de kjempet for å beholde sunt vett og menneskelighet. Men nå er det blitt for mye. De makter det ikke. Homer mister kontakten med virkeligheten. Ellie mister evnen til å tenke klart. De er blitt adrenalinslaver. De setter i gang aksjoner bare for å få utløp for stress og rastløsthet. De overvurderer seg selv. Det kan ikke gå bra. Det ender med at alt står og faller med Ellie. Er det frykten og usikkerheten som får overtaket, eller er det hennes besluttsomhet og motvilje mot å gi opp? Krigen går mot slutten, men vil Ellie og vennene hennes få oppleve freden?

Aftenposten skriver om Nattjakt: Australia er blitt invadert, og en gruppe tenåringer som har vært på morotur i villmarken, kommer hjem og oppdager at alle i landsbyen er ført bort. Det fører ungdommene inn i en geriljakrig som utfordrer alt de kan mobilisere av kraft og oppfinnsomhet. Bondedatteren Ellie er lederen. Livet på gården har lært henne mye om liv og død og om å stole på egne krefter. Denne sjette boken i serien har en spesiell dimensjon: De fem overlevende ungdommene skal ta seg av en gruppe mindre barn. Forfatteren John Marsden spiller ut et nyansert register av personligheter når disse to gruppene etter hvert blir tvunget til å samhandle. Det er lett å skjønne hvorfor John Marsden er en av Australias mest populære forfattere. Jeg kan ikke minnes å ha vært borti en annen krigsbok for ungdom med så mange kvaliteter på et så høyt nivå: En realistisk og intens fortelling, et rikt persongalleri anført av en fascinerende hovedperson, moralske problemstillinger som er naturlig flettet inn i bokens univers, et språk som håndterer alle elementer i fortellingen lett og kraftfullt. En kvalitet til: Naturbeskrivelsene trekker deg dypt inn i landskapet og skaper en særegen jordnærhet. Mette Hofsødegård i Aftenposten

Når du er på knærne har du bare én ting å gjøre: Reise deg. Ellie og vennene hennes har stirret nederlaget i øynene. De har kjent Dødens kalde pust i nakken. De har vært dengt og kastet omkring. De er mørbanket og forslått, fysisk og psykisk. De er i Helvete. Nå er det på tide å slå tilbake. Det er på tide å slåss. Nå er de virkelig ute etter hevn! Oberst Finley vil ikke, kan ikke sende et helikopter for å hente dem tilbake til New Zealand. Og da Lee insisterer på å dra ut fra Hell på nytt for å se hva de kan utrette for et fritt Australia, blir de fire andre med. De har ingen plan, og vet ikke hva de kan oppnå. For å slippe unna en patrulje gjemmer de seg i en lastebil, og blir kjørt rett inn i løvens hule. De forstår at dette er sjansen de har ventet på, sjansen som kan snu hele krigen. Og at de må gripe den, selv om det er små muligheter for å slippe levende fra det. Fordi alt annet vil være feigt. Men hvordan skal de gripe det an - og kan de overleve, mot alle odds? Ute etter hevn er femte bok i serien "I morgen, da krigen kom". Den ble kåret til Årets Bok av de australske bokhandlerne, og dette er muligens eneste gang, noe sted i verden, at en barne- eller ungdomsbok har vunnet en slik kåring i konkurranse med voksenbøkene.

Through most of eight hundred years, Somerled of Argyll has been variously denounced as an intractable rebel against his rightful king and esteemed as the honoured ancestor of the later medieval Lord of the Isles, but he can be recognised now as a much more complex figure of major prominence in twelfth-century Scotland and of truly landmark significance in the long history of the Gael. In this book individual chapters investigate his emergence in the forefront of the Gaelic-Norse aristocracy of the western seaboard, his part in Gaeldom's challenge to the Canmore kings of Scots, his war on the Manx king of the Isles, his importance for the church on Iona, and his extraordinary invasion of the Clyde which was cut short by his violent death at Renfrew in 1164. Perhaps most impressive is the book's demonstration of how almost everything that is known of or has been claimed for Somerled reflects the same characteristic fusion of Norse and Celt which binds the cultural roots of Gaeldom. It is this recognition which has led its author to his proposal of Somerled's wider historical importance as the personality who most represents the first fully-fledged emergence of the medieval Celtic-Scandinavian cultural province from which is directly descended the Gaelic Scotland of today.