Jon Haarberg

There exists an area of overlap where language and nature meet, and this book, first published in 1980, illuminates that fascinating territory. When real-world things, such as plants, are used in literature or language as symbols, these special signs have a double allegiance. They function as language but derive their meaning from nature. The authors trace the consequences of this, and show how it affects the character of the relevant areas of language and literature. Original and entertaining, this study cuts across a number of traditional disciplines. It should appeal not only to those interested in literature, language and semiotics, but also to students of philosophy, anthropology, classics, pictorial art, religion and folklore.

There exists an area of overlap where language and nature meet, and this book, first published in 1980, illuminates that fascinating territory. When real-world things, such as plants, are used in literature or language as symbols, these special signs have a double allegiance. They function as language but derive their meaning from nature. The authors trace the consequences of this, and show how it affects the character of the relevant areas of language and literature. Original and entertaining, this study cuts across a number of traditional disciplines. It should appeal not only to those interested in literature, language and semiotics, but also to students of philosophy, anthropology, classics, pictorial art, religion and folklore.

Katekismen? Nå leser ingen katekismen. Men inntil for et par generasjoner siden ble den ikke bare lest av alle norske barn. Den ble pugget til den satt som spikret. Luthers Lille katekisme ble til i 1529 fordi det stod dårlig til med kristendomskunnskapen i allmuen. Til Norge kom den med reformasjonen i 1537. I århundrene som fulgte, innprentet den lille boken luthersk dogmatikk i stadig nye generasjoner. I tillegg kom den med ny teknologi - boktrykk! - og leseferdighet til folk flest. Den kom med skoleplikt og konfirmasjon. Uten katekismekunnskap forble man et umyndig barn. Luthers lille geleidet ungdommen over i «de voksnes rekker» og inn i et stort nasjonalt og religiøst fellesskap. Norges viktigste bok inneholdt «alt det som den som ville bli salig trengte å vite og gjøre». Myndighetene gjorde det de kunne for at folk tok den til seg. Den var pensum i norsk skole helt fram til 1960-tallet. Inntil dens tid til slutt var omme. Historien om den norske katekismen spenner over 500 år. Den fikk et utfall ingen hadde forestilt seg.

Hva har litteratur med nasjonalitet å gjøre? Hva vil det si at litteratur er «norsk»? Hvilken nytte kan vi ha av en forbindelse mellom litteraturen og nasjonaliteten?I ni velopplagte kapitler forteller «Nei, vi elsker ikke lenger» historien om nasjonaliseringen av den norske litteraturen: fra etableringen av en egen norsk litteratur omkring 1850, via det såkalte hjemkjøpet av de fire store i 1925, til nasjonallitteraturens svanesang ved årtusenskiftet. Kan vi fortsatt tro på at litteraturen har makt i seg til å holde nasjonen sammen, eller har Litteraturen og Nasjonen har gått hver til sitt?Denne boken legger viktige premisser for debattene om skolens litteraturundervisning, kanon, de litterære innkjøpsordningene, kulturarven og «foreldelsens problem». Jon Haarberg er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. I løpet av sin tid som statlig litteraturforvalter har han særlig ivret for den eldre litteraturen, den vi høyakter, men sjelden leser: Erasmus fra Rotterdam, Petter Dass, A.O. Vinje. Haarberg har skrevet første del av «Verdenslitteratur. Den vestlige tradisjonen» (2007).«Jon Haarberg har i den morsomme og lærde boken ... overbevisende dokumentert at nasjonallitteraturens epoke er over.» Eivind Tjønneland, Ny Tid«En av høstens mest debatterte fagbøker er Jon Haarbergs 'Nei, vi elsker ikke lengre. Litteraturen og nasjonen', utgitt på Universitetsforlaget. Hans analyse av hvordan nasjonallitteraturens epoke kom og gikk, er god og underholdende. Men anvendt som målestokk for dagens litteratur blir dens idealer og poetikk både romantisk og villedende. Vi elsker jo litteraturen som bare det, men ikke på samme måte som før!» Tore Slaatta, NFF Bulletin 02.01.18

Uunnværlig for alle litteraturinteresserte: Ett verk som presenterer hovedlinjene og de viktigste verkene i vestens litteratur fra antikken til 2007. «Verdenslitteratur» er både en medrivende fortelling og et oversiktlig oppslagsverk. Fremstillingen tar utgangspunkt i sjangrenes utvikling og forener tverrestetiske, idéhistoriske og resepsjonshistoriske perspektiver på litteraturen. Det gis fyldige introduksjoner til hver epoke, og forfatterne gjør dypdykk i noen eksemplariske tekster. Verket er rikt illustrert. Boken retter seg mot alle litteraturinteresserte og vil være en særlig viktig kunnskapskilde for studenter og lærere på litteraturstudier. «'Verdenslitteratur' gir en etterlengtet inngang til den vestlige tradisjonen. Boka er velskrevet og velfundert.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Med verket 'Verdenslitteratur' har litteraturstudenter og norsklærere fått et verk som bør være plassert innen en armlengdes rekkevidde» Aaslaug M. Mellgren, Norsklæreren «... særdeles velskrevet» Ingunn Økland, Aftenposten «Denna satsning på den välflytande och sammanhängande berättelsen har utan tvekan lyckats. ... Förlaget er i många avseenden att gratulera till sin rekrytering av författare. ... Boken förtjänar många läsare...» Torsten Pettersson, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift