Kari Jegerstedt

This book sheds new light on gender-based inequalities in a globalized world. Interdisciplinary in scope, it reveals new avenues of research on gendered citizenship, analysing the possibilities and pitfalls of being represented and of representing someone. Drawing on contexts both historical and contemporary, it queries what it means to have access to representation, which power structures regulate and produce representation, and who counts as a citizen. Situating its arguments in the global struggle for hegemony, it answers such thought-provoking questions as whether one can represent someone or be represented without recourse to citizenship and, conversely, whether it is possible to be a citizen if one does not have access to representation. This engaging edited collection will appeal to students and scholars of sociology, social anthropology, history, media studies, political science, literature, gender studies and cultural studies.div>

Kjønnsteorien er vokst fram fra den feministiske kritikken til i dag å være et eget fagfelt med sine egne distinkte spørsmål og grunnlagsproblemer. Disse spørsmålene har utvidet feminismens tidligere vektlegging av synliggjøring, representasjon, likestilling og frigjøring til også å angå grunnleggende aspekter ved konstitueringen av menneskets væren i verden.I denne omfattende innføringen gis både en presentasjon av hva som er særegent ved de enkelte tilnærmingsmåtene og teoretikerne og hva som gjør kjønnsteori til et eget felt. Sentralt i boken står spørsmål som: Hva er kjønn? Hvordan har forestillingen om kjønn operert og forandret seg historisk? Hvilke forestillinger om mennesket, natur, kultur, språk og makt er det som ligger til grunn for at kjønn framstår slik det gjør? Hva er forholdet mellom kjønn og seksualitet, kjønn og klasse, kjønn og rase og mellom kjønn og teknologi?Bokens redaktører har tilknytning til fagfeltene filosofi, litteraturvitenskap, sosiologi, historie og vitenskapsteori. I tillegg har de hentet inn en rekke andre fagpersoner fra fagfeltene nordisk, kunsthistorie, medievitenskap, zoologi, sosialantropologi og kulturvitenskap.