Karin Granli

Jeg er født på 60 tallet i Hasvik på Sørøya som er saga øya til min aldeles kjente og folke kjære bestemor Dankert Anna. Krigen, tvangsevakuering, sult, fattigdom og sykdommer, mor var bare 8 år da krigen kom til Sørøya i 1940. Jeg skildrer min kamp som datter og pårørende for min demente mor, en kamp mot systemet, et system som for meg virket helt håpløs, jeg kjempet en kamp for at hun som min mor skulle få en verdig omsorg og et verdigfull alderdom. Dette er ord fra en sykehjems lege: Vi legger nå din mor for terminal pleie, det er ikke mere vi kan gjøre for henne. Dette var ord som fikk begeret til å renne over for meg etter et års sykehjems opphold med mange utfordringer innen for deres helse omsorg. Jeg skrev ut min mor og tok henne med meg hjem i pleie og omsorg hvor hun fikk to gode år før hun sovnet stille inn.

En legende dør aldri ut Jeg er vokst opp på 60 tallet bare 15 år etter krigen var slutt i 1945. Og opplevde og se krigens herjinger der vi lekte som barn i utbombaderte ruiner, piggtråder og store sjøminer som kom drivende på land. Denne biografien viser at virkeligheten kan være mer fantastisk enn fantasien. Anna vokser opp i fattigdom på 1900-tallet, blir legdbarn og behandles dårlig, men beholder motet og lever på et minimumsnivå. Hun trosset krig, sult og fattigdom for å overleve med de få godene hun hadde. Gjennom forfatteren Karin Granlis biografi får vi innblikk i Annas oppvekst på begynnelsen av 1900-tallet. Boken understreker hennes utrolige motstandskraft og evne til å bevare håpet. Historien gir et bilde av hvor krevende livet var før, da det som er hverdagslig i dag, var luksus for henne. Flere mener dette burde vært del av ungdomsskolens pensum for å gi innsikt i fattigdommens og krigens påvirkning på Norge. Mange kan lære mye av historien om Dankert Anna, en legende som aldri vil bli glemt.