Kjell Ivar Skjerdingstad

Litteratursociologi er studiet af litteraturen i samfundet, samfundet i litteraturen og litteratursamfundet. Det litteratursociologiske felt udvides i mange teoretiske og metodiske retninger og omfatter nu flere discipliner, hvilket giver anledning til at stille spørgsmålstegn ved, om termen fortsat kan noget i sig selv, eller om “litteratursociologien” simpelthen har sejret sig selv ihjel.I Passage 89 samles aktuelle perspektiver på litteratursociologi for at undersøge, hvordan feltet udvikler sig. Hvad er de nye teoretiske orienteringer, metoder og værktøjer i litteratursociologien, og hvilken viden kan de bidrage med? Hvordan kan vi i dag studere litteraturen i samfundet, samfundet i litteraturen og litteratursamfundet? Nummeret indeholder bidrag fra danske, norske og svenske forskere og har til formål at fortsætte diskussionerne inden for skandinavisk litteratursociologisk forskning. Artiklerne dækker emner som samfundsproblematikker i dansk samtidslitteratur, genopdagelsen af Tove Ditlevsens forfatterskab, receptionen af svenske Kristina Sandbergs værker, brugen af Instagram i forfatterpraksis, litterært feltarbejde, litteraturformidling på festivaler og i public service-medier samt anvendelse af digitale metoder i litteraturforskning. Nummeret afsluttes med et indlæg fra Anne Fastrups doktordisputats om orientalisme i tidlig moderne europæisk litteratur. Passage 89 undersøger grænseområderne mellem litteratur og sociologi og bidrager til den fortsatte udvikling af litteratursociologien.

Bibliotekshögskolan firade 40-årsjubileum 2012 med en rad olika aktiviteter som uppmärksammade institutionen och Högskolan i Borås. Jubileumsåret avslutades med en konferens som behandlade såväl utbildning som forskning inom fältet. Presentationer och behandlade seminariepapper vid konferensen publiceras nu i denna antologi. Det är en samling intressanta bidrag som ger en bild av forskningsfronten och aktuella utbildningsfrågor.

Denne boka handlar om litteraturformidling ansikt til ansikt – direkte møte mellom formidlarane og dei det blir formidla til. Forfattarane skildrar ei rekke formidlingspraksisar der små bibliotek i Sogn og Fjordane samarbeider med barnehagar og skoler på ulike vis. Felles for desse formidlingspraksisane er at dei set barn og unge sine interesser, lyster og kunnskapar i sentrum, og at dei er utvikla ut frå konkrete behov i dei ulike lokalmiljøa. Forfattarane bruker teoretiske innsikter om litteratur og om vårt forhold til språket og verda til å sette ord på kva formidlinga tyder for dei involverte. Dei synleggjer òg kor stor tyding økonomiske rammevilkår og politiske føresetnader har for å kunne drive litteraturformidling av høg kvalitet.Boka gir ny kunnskap til forskinga innan bibliotek-, litteratur- og kommunikasjonsfag, og er særleg aktuell for studentar, bibliotekarar, lærarar og andre litteraturformidlarar. Forfattarane viser korleis ein kan tenkje systematisk og vitskapleg om eigen praksis, og bidreg slik til å styrke fagleg og profesjonell dømmekraft.

Boken forklarer syv måter å se og tenke på: det mytiske blikket, det objektiverende blikket, det voyeuristiske blikket, det visjonære blikket, det orfiske blikket, det refleksive blikket og blindheten. Blikket blir brukt som en metafor for tenkning. Med litteraturliste.

Leseledelse er en måte å invitere mennesker inn i skjønnlitteraturens verden. Gjennom Shared Reading – høytlesing og samtale om noveller og dikt i små grupper på bibliotek, skole eller andre arenaer – åpnes litteraturen opp for oss, og vi for hverandre. De grunnleggende premissene kan synes enkle: vi benytter skjønnlitteratur av høy kvalitet, og det er ingen bestemt hensikt utover å skape gode samtaler om disse verkene. Deltakerne trenger ikke å forberede seg, og det er heller ikke noe krav om at de må si noe. Leselederen trenger ikke være ekspert på litteratur eller ha noen bestemt utdannelse. I utgangspunktet kan derfor hvem som helst drive med dette, og det finnes ikke én riktig måte å være leseleder på. Men det finnes et verdigrunnlag og et sett med prinsipper som alle leseledere bør dele. Hvordan kommer man i gang med Shared Reading? Hvilke tekster skal man velge, og hvordan forbereder man seg? Hvilke samtaler om tekstene er det man ønsker å få til? Og hvordan skaper man en god gruppedynamikk? Dette er noen av spørsmålene som denne boka gir svar på. Gjennom eksempler viser forfatterne hvordan en kan velge ut og forberede noveller og dikt, øve på høytlesing, invitere til samtale, håndtere gruppedynamikk og ivareta ulike menneskers behov. Dette er en bok for alle som vil lære mer om leseledelse, både de som er nysgjerrige på Shared Reading og vil teste det ut i praksis, og de mer erfarne som trenger inspirasjon og påfyll. Thor Magnus Tangerås (f.1972) er førsteamanuensis ved Westerdals Institutt for Kreativitet, Fortelling og Design, Høyskolen Kristiania. Han har skrevet doktorgrad om hvordan skjønnlitteraturen kan forandre leseres liv, og har 10 års erfaring med Shared Reading. Kjell Ivar Skjerdingstad (f. 1964) er professor i Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet. Han har en doktorgrad om Tarjei Vesaas, forsker på litteratur og lesing, er leseleder og ansvarlig for universitetsemnet Shared Reading.