Knut Lindh

Det er ikke vondt å dø, tenker Clemens Saers idet eleven vrir strupehodet hans rundt. Oslo Handelsgymnasium visste at eleven var farlig, men varslet aldri lærerne. I åtte år har Saers kjempet for å sikre norske lærere en trygg arbeidsplass. Hele tiden har han møtt massiv motstand fra Oslo kommune, skolens ledelse og kolleger som har vendt ham ryggen. Hvem er lektoren som til tross for fysiske og psykiske skader etter overfallet aldri gir opp? I denne boken forteller Saers om en streng katolsk oppdragelse i en søskenflokk som blir større for hvert år, og som kontrolleres av farens ustyrlige raseri. Vi følger Saers gjennom oppveksten i Nederland og Sverige til han reiser til Aurland i 1973 for å jobbe som lærer. Gjennom 45 år opplever han stadig nye reformer, som svekker lærernes autoritet. Dette er en gripende beretning om et menneskes kamp for rettferdighet. Samtidig er boken en flengende kritikk av dagens norske skole. "Det er en velskrevet, underholdende og svært urovekkende bok. Det er helt tydelig at forteller Saers og forfatter Knut Lindh er en 'match made in heaven'. I et utvidet perspektiv er fortellingen om Saers så mesterlig ført i pennen av Knut Lindh". Roar Ulvestad, Utdanningsnytt" Hele anmeldelsen: https://www.utdanningsnytt.no/bokmelding-clemens-saers-roar-ulvestad/clemens-saers-sin-sak-er-alles-sak-ikke-lytt-med-det-dove-oret/332221 "Det er en sterk livshistorie Clemens Saers har fortalt til forfatteren Knut Lindh, som har ført biografien hans i pennen." Hans Rossiné, St. Olav Hele anmeldelsen: http://clemens.saers.com/resources/st-olav-2-2022.pdf "... sjokkerende bok om det kafkaeske byråkratimaskineri i Norges største etat." Simon Malkenes, VG Hele anmeldelsen: http://www.vg.no/nyheter/meninger/i/4ojzyE/saers-saken-og-laererens-fall

Bokmål–nynorsk ordbok foreligger nå i ny og større utgave. Ordboka gjør det enklere å skrive riktig nynorsk for alle som har bokmål som hovedmål, ved at et utvalg av de valgfrie formene på nynorsk er gjort. Bokmål–nynorsk ordbok har over 39 000 oppslagsord og et modernisert ordforråd.Bokmål–nynorsk ordbok er à jour og aktuell for alle bokmålsbrukere som ønsker å skrive korrekt og godt på nynorsk.Ordboka er laget for å gjøre det enklere å skrive riktig nynorsk for alle som har bokmål som hovedmål, enten man er ansatt i offentlig forvaltning, er student eller elev i videregående skole. Fordelen med en ordbok av denne typen, sammenlignet med en nynorsk ordliste, er at brukeren kan slå opp på bokmålsordet og finne eller få bekreftet hva som er riktig på nynorsk.• Mer enn 39 000 oppslagsord• Detaljerte opplysninger om bøyning• Mange eksempler og uttrykk• Rammer med norske ordtak• Grammatikk og norgeskart• Lett og rask å slå opp i• Tillatt å bruke på eksamen i ungdomsskolen og i videregående skoleBokmål–nynorsk ordbok (2019) gjør skriving på nynorsk enklere. Oppslagsordene er tydelig markert med blå skrift og er fulgt av det tilsvarende ordet på nynorsk, med bøyningsformer, synonymer, eksempler og uttrykksmåter. Nynorsk har mange valgfrie former, og dette gjør det mulig å skrive et korrekt nynorsk som ligger tett opp til mange av dialektene våre. Den store valgfriheten gjør det imidlertid vanskelig å skrive konsekvent nynorsk for dem som har bokmål som hovedmål. I denne ordboka har vi gjort et utvalg av former og dermed gjort skrivingen enklere.Grammatikkdelen gir en enkel og god innføring i nynorsk grammatikk. Her får eleven en komplett oversikt over nynorske former og bøyninger samt råd om god språkføring.Bokmål–nynorsk ordbok er særlig velegnet for elever i videregående skole som har nynorsk som sidemål.Bokmål–nynorsk ordbok (2019) er modernisert og utvidet med 8000 ord. Ordforrådet er modernisert med• ord fra talespråket (f.eks. pervo, pedo, pottesur, nubbesjanse, kokkelimonke, adrenalinjunkie),• ord for nyere fenomener (f.eks. bitcoin, kebabnorsk, emoji),• ord fra tabuområder (f.eks. munnsex, analsex),• ord fra nyhetene (f.eks. ekstremvær, gruppevoldtekt, innlandsis, homofobi),• ord med nye skrivemåter (f.eks. kvissmester, faiter),• ord som er blitt vanlige uten at vi har merket det (f.eks. livssynsnøytral, aktivitetsskole, abortpille, bonusbarn, innfartsparkering)• og ord fra mange andre sammenhenger.De nynorske ekvivalentene er valgt slik at det skal være enkelt å skrive en god og språklig rik nynorsktekst. Det er lagt vekt på at man skal kunne velge mellom ord som ligner bokmålsordet og de klassiske nynorskordene (f.eks. verkelegheit og røyndom). Utvalget av bøyninger er ytterligere forenklet i pakt med nynorskrettskrivningen fra 2012. Særlig er substantivbøyningen forenklet slik at uregelmessige flertallsbøyninger er valgt bort der det er kommet et regelmessig alternativ (f.eks. økser, marknadar, villaar).

Ordboka er tilpasset elever som går i ungdomsskolen og den videregående skolen, og som har nynorsk som sidemål. Den gjør det enklere å skrive riktig nynorsk ved at elevene kan slå opp på bokmålsordet og finne riktig nynorsk ord. Valg av skrifttype (font), farge på oppslagsordene og et brukervennlig format gir til sammen svært god lesbarhet og håndterbarhet.Mer enn 18 000 oppslagsordDetaljerte opplysninger om bøyningEn mengde eksempler og uttrykkRammer med norske ordtakNynorsk grammatikk og norgeskartTillatt ved eksamen i ungdomsskolen og i videregående skoleNynorskrettskrivinga fra 2012Oppslagsordene er tydelig markert med blå skrift. Disse er fulgt av nynorske synonymer med bøyninger og eksempler. For at det skal være lettere for elever som har nynorsk som sidemål, har vi utelatt en del former som sjelden blir brukt, samt bøyninger som gjør nynorsk unødig vanskelig for utrente brukere. Boka er skrevet etter nynorskrettskrivinga fra 2012.Bokmål-nynorsk skoleordbok har et hendig og behagelig format med slitesterk og fleksibel innbinding. Boka kan åpnes flatt.

Et storpolitisk drama fra virkeligheten. For tjue år siden truet Jan Wiborg med å fortelle hvem som førte politikerne bak lyset da Stortinget omgjorde beslutningen om å legge Norges nye hovedflyplassen til Hurum og vedtok Gardermoen i stedet. Noen dager senere ble han lokket til København, der han falt ut av et hotellvindu og døde. Dansk politi slo fast at Wiborg hadde begått selvmord og etterforsket ikke dødsfallet. Norsk påtalemyndighet sa seg enig. Først seks år senere nedsatte Stortinget en kommisjon for å granske Wiborgs død. Kommisjonen beskrev Jan Wiborg som paranoid og suicidal og hevdet at han reiste til København for å ta sitt eget liv. Knut Lindh har intervjuet sentrale aktører og foretatt en kritisk gjennomgang av Smith-kommisjonens rapport og underlagsmateriale, som har vært hemmeligstemplet siden 2001. Han trekker en helt annen konklusjon enn kommisjonen. Les utdrag av boka