Knut Stene-Johansen

Begrepet motstand knyttes gjerne til forsvar mot overgripende former for makt, som i krigs- og okkupasjonstid, eller til kamp mot undertrykkelse og frihetsberøvelse. Motstand er samtidig et rikt og produktivt begrep, med mange betydninger innenfor svært ulike felt. Denne boken tematiserer hvordan forskjellige former for motstand blir behandlet og formidlet gjennom litteraturen. Et viktig utgangspunkt er at språket vi lever i også er en makt som inviterer til og påkaller motstand. Med alle strenge regler som tvinger oss til å tale og skrive slik eller slik, kan språket betraktes som en allestedsnærværende, tvingende makt som kun litteraturen kan hamle opp med. Motstand og følelser – det opprørte samfunn er en essaysamling i tre deler. Første del er kalt «Friksjoner» og tar opp teoretiske, historiske og estetiske perspektiver ved begrepet motstand. I neste del, «Energier», viser lesninger av utvalgte romaner hvordan litteraturen gir stoff til motstandsbegrepet. Under tittelen «Sensibiliteter» undersøker siste del av boken hvordan poesi utfordrer motstanden med b.de skjønnhet og følelse.

Is it possible to create a community where everyone lives according to their own rhythm, and yet respects the individual rhythms of others? This volume contains new essays which investigate and actualize the concepts that Roland Barthes discussed in his famous 1977 lecture series on "How to Live Together" at the Collège de France.The anthology presents original and thought-provoking approaches to questions of conviviality and "idiorrhytmic life forms" in literature, arts and other media.The essays are written by 32 highly competent scholars from seven countries, representing literary studies, philosophy, social sciences, theology, church history, psychoanalysis, art history, architecture, media studies, history of ideas, and biology.

I våre dager er mat, ernæring og måltidskultur en viktig del av kulturen og kan knyttes til ulike sider ved samfunnet vårt: helse, økonomi, økologi, fordelingspolitikk, nasjonal tilhørighet og sosial identitet. Vi er det vi spiser. Men smak handler også om våre preferanser blant annet når det gjelder litteratur, kunst og film. I Smakens politikk utforsker Knut Stene-Johansen hva smaksbegrepet betyr, både på et filosofisk og estetisk plan, men også på et fysiologisk. Hvilke relasjoner har smaken til fornuft, følelser og moral, hvordan lar smaken seg påvirke og endres, finnes det noen standard for smaken, kan smak læres, eller er den naturlig nedarvet? Og videre, er smaken en skjult og bestemmende forstandskategori, eller er den simpelthen skapt ut fra sosiale betingelser? Finnes det noen «felles smak»? Dette er bare noen av spørsmålene forfatteren nærmer seg i denne boken, som strekker seg fra myten om Adam og Eva til vår nære samtid og Jan Erik Volds smak av loff.

Asger Jorn (1914- 1973) var en av Nordens største billedkunstnere. Hans liv var preget av en omflakkende tilværelse og en ustoppelig skaperevne. For mange er Jorns navn først og fremst forbundet med etableringen av den fargerike, livsbejaende europeiske kunstnerbevegelsen Cobra, og senere med avantgarde-bevegelsen Den Situasjonistiske Internasjonale. Nødinnganger - Studier i Asger Jorn er den første norske, systematiske presentasjonen av Asger Jorn i bokform. Boken er rikt illustrert med Jorns fantastiske bilder, og inkluderer noen av hans hovedverk. Ved siden av betydningsfulle og kanoniserte malerier legges det også stor vekt på Jorns grafikk. At Asger Jorn også var dypt inspirert av Edvard Munch - ved siden av malere som Klee, Miró, Kandinsky, Picasso og Ensor - kommer til uttrykk i flere av bildene. Boken er en hyllest til Asger Jorn, en modernist som aldri angret seg.

Gjennom tretten kapitler ser boka på hvordan kjente sykdommer fremstilles i litteraturen, fra antikken og bibelsk tid til moderne samtidslitteratur. Har litteraturliste og personregister.

Hvordan kan det ha seg at forføreren har en så sentral plass i vår kultur? «Alt er lov i krig og kjærlighet», heter det - noe som antyder at det i begge tilfeller er tale om strategi og taktikk. Er det fordi han er en «strateg» og en «kriger» at forførerfiguren er så viktig? Sjarm, tiltrekning, ynde, kraft: Forførelsens strategier benytter seg av et vidt spekter av våpen for å nå sine mål. Men det store spørsmål lyder: Hva er egentlig forførelse i dag, og lar dens strategiske kunst seg fremdeles lære?