Laila Brenden

Rise klarer knapt å ta innover seg at Edvin er borte. Ektemannen som utfylte henne, far til barna hvordan skal hun fortsette uten ham? Det er heldigvis mange som vil hjelpe henne i den vanskelige tiden, og enkelte mer enn andre. Adrian så på Rise med et blikk som var fullt av medfølelse og respekt, men det var også noe annet der noe som måtte holdes i tømme. For Rises del håpet Torodd at presten klarte å samle seg om kallet sitt, slik at følelsene hans ikke var så åpenbare den dagen de skulle til leggplassen. Det ville ikke overraske ham om Adrian Hansen etter en stund beilet til frua på Øvre. Torodd kjente seg underlig trist ved tanken på at Rise og Adrian kunne bli et par. Han unnet venninnen sin alt det beste i verden, men Adrian, presten fra Nidaros, var han den rette?

Bukkehornlyden ljomer illevarslende over bygda, og Rise sender mannfolkene av gårde for å komme Torodd til unnsetning. Hun vet ikke hva som skjer på Gjel, men forstår at det haster. Noen har kommet på besøk, hvisket Edvin. Hestene utenfor Men hvor er alle sammen? Etter å ha kastet et siste blikk rundt seg i stallen løp han ut og mot låvedøra. Slåen var hektet av, så han tok tak og ville skyve den opp, men oppdaget at den satt bom fast. Da Hallvard prøvde å åpne den andre halvdelen av låvedøra, skjedde det samme. Døra var stengt fra innsiden! Torodd frykter for sønnens liv, og mannfolkene leter forgjeves etter guttungen. Men Rise har venner både i bygda og på fjellet

Et par måneder før Jo treffer Torgil i fjellet, tar Rise og Edvin barna med på sirkus i Frankrike. Der treffer de en norsk familie som har noe å skjule. - Det var en ung jente som visstnok hadde et uhyggelig, blått blikk under en rettergangssak for elleve år siden ... Han svelget, og blikket flakket. - Og den samme unge kvinnen avslørte en tåpelig urmaker som prøvde å forfalske dokumenter ... - Hartvig, det er historie, pep Lilly. - Den unge jenta er nok en voksen kvinne i dag. Urmakeren hevet brynene og så spørrende på Rise. Og med ett forstod hun. For Jo blir turen ned til dalen en regelrett jakt. Men denne gangen er det ikke ulv han jager ...

Rise ønsker ikke å gjøre noe som kan skape vanskeligheter for familien, men hun må kjempe virkelig hardt for å stå imot følelsene presten fra Nidaros vekker i henne. Blikket til Adrian virket fortvilet da han bøyde seg ned og la leppene mot pannen til Rise. Han holdt fast om henne, og brystet hevet og senket seg i raske bevegelser. - Jeg vet ikke hva som går av meg, mumlet han. - Jeg vet bare at jeg ... Rise svelget, men hun gjorde ikke noe forsøk på å trekke seg unna. Da den ene hånden hans hvilte et øyeblikk på hoften hennes før den gled nedover stakken, holdt hun pusten og ventet. Viljar tar et endelig oppgjør med minnet om faren og ber en kamerat med seg til jaktbua han arvet. Men de er knapt kommet på plass før de får uventet besøk i fjellet ...

Rise og barna treffer på en guttunge som fra første stund lager bråk. Men Rise akter ikke å la en bortskjemt åtteåring ødelegge oppholdet deres i Trondhjem. Anna så uforstående Ole. - Ingen har dyttet noen utfor. - Jo da. Jeg så det. Han der dyttet. Han er slem. Han må få straff. - Tull og tøys, fnyste Rise. - Hvis du våger å komme med én løgn til, så skal jeg personlig henge deg opp i toppen av den høyeste båtmasta. Og du vet at jeg er sterk, ikke sant? I Bøverdalen er det tid for seterliv, og Hallvard trekker til fjells der han kan kaste masken. Han synes han merker bedring etter å ha brukt den hjemmelagde salven en stund, og det skal vise seg at det er flere som er interessert i den hemmelige oppskriften ...

Festen fortsetter utover kvelden ved Visa, og de fengende tonene fra felespillet får noen hver til å bli med i dansen. Line kastet hodet bakover og lo. Reier Dahl hadde mer krefter enn hun hadde trodd, og han holdt i henne som om han aldri ville gi slipp. Sikkert manøvrerte han mellom de andre parene, og han luktet bål og hest. Herregud, dette var så langt fra Bjarte Meyer, kjøpmannsønnen i Bergen, som hun kunne komme. Rise gleder seg over at Barnehuset går godt, og hun ser fram til familieforøkelse på gården. Men bråket i Øvrestugu har begynt igjen, og nå akter hun å finne en løsning på problemene, en gang for alle.

Det blir en tung tid på Øvre før buferdagen, men på fjellet er det lyst og mildt. Selv sæterhusene er i bedre stand enn de pleier å være etter en lang vinter. - Det er nyvasket. Bjørg kikket oppi gryter og skuffer, men det var ikke så mye som en kongrovev å se. - Her kan vi flytte rett inn. - Fint, sa Rise bare, og Bjørg spurte ikke hvordan det kunne ha seg. Hun så på husfrua at det var best å late som ingenting. Rise blir ikke lenge på sætra. Hun og Edvin reiser til England for å feire Alices bryllup, og Rise er så glad for at venninnen endelig skal få oppleve lykke og gode dager. Men enkelte vil det annerledes ...

Rise har lagt alt til rette for en god og trygg feiring for barna fra Olderbua. De som har mistet mor si, fortjener all den gleden de kan få. Men Even fra Garmo vil det annerledes, og julekvelden 1868 blir dramatisk på Torgilstad Øvre. "Barna gråt og kvinnene skrek mens kruttrøyken fylte storstugu. En kjølig klang av metall skalv mellom veggene, og et øyeblikk rådet usikkerhet og forvirring blant alle. Men brått våknet karene, og de stormet fram mot døra der Even hadde slengt fra seg geværet. " Tulla slipper unna med skrekken, og endelig er alt klart for reisen til Christiania der Hogne venter. Men først er det en som vil ta farvel ...

Viljar får en fin stund med moren sin på Garmo, men han frykter for hvordan Vesle-Borghilds oppvekst vil bli alene på gården sammen med faren. Viljar reiste seg og stod rakrygget framfor broren. - Du er ikke skikket til å ta deg av et barn, og det har jeg vitner på. Vi var flere som så og hørte deg i dag. - Du har ingen rett til å ta jentungen fra meg! Even spratt opp og knyttet neven, men Viljar var høyere og smidigere, så det ble med den tause trusselen. - Ikke jeg, nei. Men det finnes prest og fattigkommisjon som skal sørge for at unger får det de trenger. Tulla øyner håp om endelig å få datteren tilbake da assessoren fra Lillehammer dukker opp på Øvre og tilbyr sin hjelp. Hvis hun gifter seg med ham, kan han nok få overtalt myndighetene til å gi dem omsorgen for Vesle-Borghild. Men er det ham hun vil ha?

Selv om det etter hvert blir tydelig at fantene ikke har gitt opp kravet til Øvre, akter ikke Rise å la seg kue. Men truslene skaper en utrygg stemning på gården. - Fantefolket er dyktige til å skjule seg og til å snike seg usett innpå folk. Men hva vil de? lurte Torodd. - Ha gården. Rise sukket og forklarte kort hva som lå bak kravet. Sigbjørn og Morten vekslet blikk og ristet på hodet. Nå som det endelig var fred og gode dager på Øvre, skulle det altså dukke opp nye problemer. Heldigvis har Rise og Edvin et bryllup i Skjolden å glede seg til, og Torodd får hjelp av Tulla til å komme over sorgen etter Lisa. Men det er flere enn Torodd som ser Tullas vei ...

Det er nydelig vær i fjellet under olsokfesten, og Rise nyter kvelden og ikke minst den gode nyheten Edvin har kommet med. Men om natten blåser det opp, og dagen etter blir båtturen over Gjende stri. - Vi går under! ropte Alf da han så hvor lavt båten lå i vannet. Plutselig var alt hovmod som strøket av ham. - Få rettet opp båten, da! Edvin orket ikke å svare. Han bet tennene sammen og var et øyeblikk redd for at årene skulle brekke tvers av. Båten lå fortsatt med breisiden til bølgene. Den eneste trøsten for han som kunne svømme, var at de ikke ble ført lenger bort fra land. På Lillehammer trives Tulla i arbeidet, og endelig ser det ut til at hun skal få leid et godt husvære til seg og lille Erik. Men så dukker det folk fra dalen opp på hotellet ...

Da Anna kommer tilbake fra besøket i prestegården, møter et opprivende syn henne. Hun har hatt ubudne gjester mens hun var borte. - Åh, det blå vindusglasset med tranene er knust! Anna hoppet ned av vogna og løp bort til gangvinduet. Der kunstverket hadde vært, var det bare et gapende hull og en tom vindusramme tilbake. Viljar er i ferd med å avslutte reisen, og vet ingenting om det som har skjedd hjemme på Nyheim. Han har truffet på en olm foretaksleder på sin siste stopp, og forsøker å hjelpe en hyggelig glassarbeider ...

Endelig kan Rise slå armene rundt søsteren og slippe følelsene løs. Hun er hjemme i Norge, og alle er trygge og glade. - Rise! Er det deg? Å, Rise og Edvin! Anna styrtet ned til sleden, og søstrene kastet seg om halsen på hverandre mens Edvin og kusken fortsatt var i sleden. Anna og Rise omfavnet hverandre så inderlig at de så ut som ett i lyset fra kjørelyktene. Men på Torgilstad er det urolige tider. Samme natt som Jo forsvinner ut i mørket, pakker Tulla sakene sine og reiser fra gården. Hun orker ikke tanken på å være en byrde for Rise, men hvor langt må hun dra for å komme unna det dårlige ryktet sitt?

Rise og Edvin er lettet over at fru Edel kom til rette etter bortføringen, og de får god tid til å hygge seg med både revejakt og konserter den siste tiden de er i England. Og med hverandre. - Takk for noen flotte dager, hvisket Edvin. - Takk for alt du har vist meg, og takk for at du er Rise. Jeg elsker deg bare høyere og høyere. På Lillehammer koser Anna seg med juleforberedelser sammen med Viljar og barna, men hun blir urolig etter som tiden går og søsteren ikke kommer tilbake fra reisen - Rise som var så oppsatt på å rekke hjem til jul ...

Jo er stolt som en hane etter å ha felt to reinbukker, mens Rise er betenkt. Hvem var mannen som skjøt på dem? Og var han fremdeles i nærheten? Edvin stanset og holdt pusten. Han hadde hørt en bevegelse, og det var ikke et dyr. Det var fottrinn som fjernet seg. - Vi er visst ikke helt alene i fjellet, hvisket han. - Noen har holdt øye med oss. - Det må være den samme som skjøt etter oss tidligere i dag, svarte Rise og grøsset. Etter alt som er skjedd den siste tiden, ser Edvin og Rise frem til besøket på Ley. De gleder seg til reisen og nye inntrykk i England - men ting blir aldri riktig slik man tenker seg ...

Det nærmer seg bryllup på Torgilstad, men da det lyses for Edvin og Rise i kirken, reiser plutselig en fremmedkar seg på bakerste rad. - Jeg har god grunn til å tro at Rise Torolfsdatters slektskapsforhold er slik at hun ikke kan inngå ekteskap før visse ting er avklart. På vegne av Torgilstad-familien krever jeg at bryllupet må avlyses, i beste fall utsettes. Rise kan ikke tro at det fortsatt skal være krangel rundt eierskapet til gården. Hva er det Hallvard har holdt skjult for henne? Det er enda godt hun har besøket fra England å trøste seg med.

Anna nyter dagene på Lillehammer sammen med Viljar og barna. Det er nesten ikke til å tro at de snart skal få være sammen som en ordentlig familie. ? Betyr det at du kommer hit? Viljar holdt igjen hesten nedover bakkene og snudde seg håpefullt mot Anna. ? Vi bør bli enige om veien videre før du drar. ? Har jeg noe valg? Anna smilte ertende. ? Her på Lillehammer er jeg visst mye nærmere den Knatten jeg har i hjertet mitt enn når jeg er på Gjel, og så er det her du er. Det siste betyr mest. Mens Anna er på reise, holder de dåp for lille Liv på Torgilstad Øvre. Rise frykter at det ikke er lenge til presten tar ungen fra henne, og setter all sin lit til at Edvin vil si ja til å ta henne til seg.

Ragna og urmakeren nekter å gi opp kampen om Torgilstad Øvre. Rise akter ikke å la dem slippe unna med urent spill, men det er vanskelig å stille dem til veggs. Rise følte at alt raste sammen omkring henne. Vitnemålet til Tønnes ble avvist med en skuldertrekning, og hun var redd for å trekke fram det endelige beviset i tilfelle de tre skulle ødelegge det og si at det aldri hadde eksistert. Kanskje hun skulle kalle inn Morten og Sigbjørn så de kunne være vitner? Og så fikk alt bli opp til lensmannen. Det er godt hun har reisen over fjellet til Edvin å se frem til. Snart skal hun endelig få litt fri ?

Det er et fryktelig syn som møter budeia på Gjel da hun trosser stormen for å ta seg av melkingen som vanlig. Det var ganske dunkelt i rommet, og Tora tente en lampe før hun gikk mot peisen for å fyre opp. En tykk, hvit sauefell lå like inntil peishjørnet, og da hun kom borttil, gispet hun og slo hånden for munnen. En flom av mørkt, fuktig hår stakk ut under fellen ... Storm og Vårin kommer raskt over det som er skjedd, men det er ingen tegn til Malcom noe sted ...

Rise blir fullstendig overrumplet av følelsene Edvin vekker i henne. Hun har aldri møtt noen som ham. Edvin tok hånda til Rise for å takke for kaffen, men før han visste ordet av det, hadde han dratt henne inntil seg og slått armene om henne. - Jeg vil gjerne treffe deg igjen ... - Se der, ja! Flyfille! Plutselig gikk døra opp med et brak, og sammen med iskald luft feide Ragna inn i Øvrestugu. Det er ikke lett for Rise å håndtere alt rundt overtagelsen av gården og ryktene som etter hvert oppstår. Ragna har i alle fall ingen planer om å gjøre ting lettere for henne ...