Leif Bull

Tingenes musikk er resultatet av timevis med samtaler mellom Leif Bull og Lars Saabye Christensen på diverse hyggelige hoteller i Oslo og Viken, i anledning Saabyes søttiårsdag. Over tallrike kaffekopper har Bull og Saabye snakket om oppvekst og ungdomstid, om Oslos motkulturelle miljø på søttitallet og dragningen mot det borgerlige A4-livet, om dødsangst og tid, om før og nå, om billedkunst og lys, om poesi og popmusikk, om å legge vekk mobiltelefonen og se seg rundt, om religion og dårlig samvittighet, om høflighet og jazz, om litterære priser og dårlige anmeldelser, om sykehus og hoteller, om å bli eldre. Samtalene står sentralt, men de fungerer også som springbrett for essayistiske, litteraturkritiske og personlige betraktninger rundt Saabyes forfatterskap. Å skrive bok om en såpass erindrende forfatter som Saabye, en forfatter som i tillegg spilte en avgjørende rolle i å vekke Leif Bulls litteraturinteresse som barn, har utløst et skred av minner fra tiden han som fersk litteraturstudent på slutten av nittitallet selv bodde på Skillebekk og Fagerborg. Både geografisk og ellers var dette en tid som tangerte det saabyeske på flere punkter: snublende, famlende, urolig, fin. Boken er utgitt med støtte fra Det faglitterære fond.

«Skriv bedre engelsk» er en håndbok for alle som bruker en del engelsk i det daglige, og da særlig på jobb, men som ikke har noen formell kompetanse i språket utover hva de lærte på videregående. Boka er lettlest og fortellende med henvisninger til historie og kultur, og tar for seg en rekke problemstillinger som møter den som ønsker å uttrykke seg klart og korrekt på engelsk. Hvordan bør du innlede en e-post til en ny klient? Skal du bruke britisk eller amerikansk stavemåte? Stor eller liten forbokstav? Hvordan skrives datoer? Hva er de vanligste engelskfeilene nordmenn gjør? Uttrykker nordmenn seg annerledes, og hvilke problemer kan dette skape når vi kommuniserer på engelsk? Dette er med andre ord ikke bare en håndbok om rettskriving og grammatikk, men også om etikette og kulturforskjeller nedfelt i språket.

Siden de første drabantbyene ble bygget i Norge i etterkrigstiden, har aviser, nyhetssendinger og forskningsrapporter flittig fortalt sine historier om dem, om hvordan de er å leve i, om hva de gjør med menneskene som bor der. De har også avfødt en lang rekke skjønnlitterære fortellinger; mange av Norges mest kritikerroste, leste og folkekjære forfattere de siste tiårene har hentet sitt stoff fra hverdagen i norske drabantbyer. Så hva skriver de egentlig om?Ganske følsom til å være fra østkanten er ikke en bok om hvordan det «egentlig» er i norske drabantbyer, men en bok om drabantbyen som motiv, symbol og myte. Om hva drabantbyen betyr, både i norsk litteratur og i norsk selvforståelse. Om en pågående samtale i bokform over flere tiår, hvor Roy Jacobsen, Tove Nilsen, Eva Ramm, Axel Jensen, Guro Sandsdalen, Sarah Zahid, Per Petterson, Dag Solstad, Nikolaj Frobenius, Ingvild Rishøi, Linn Strømsborg, Zeshan Shakar, Christopher Nielsen og mange flere har kommet med sine innspill.Samtidig pipler forfatterens egen oppvekst, ungdomstid og voksne familieliv helt ytterst i Oslo frem underveis. Slik blir dette også en bok om å drikke lunkent øl i skogen, om huset hvor det lå pornofilmer på stuebordet, om springskaller i skolegården, om bakglatte ski og sludd i ansiktet, om da Public Enemy spilte på Alaska, om å flytte tilbake til dit man vokste opp.

Første juledag 1882 fikk Elizabeth Fedde et brev fra svogeren sin i Amerika. Han bønnfaller henne om å komme til New York for å hjelpe de mange fattige og syke nordmennene der. Hvorfor var det så mange norske innvandrere i storbyen på den andre siden av havet? Og hvem var egentlig denne Elizabeth? En engel i Brooklyn forteller den sanne historien om jenta som reiste alene ut i verden. Hun levde i en tid da det var vi i Norge som flyktet fra fattigdom og nød. Og lik en norsk Florence Nightingale satte hun liv og helse på spill for å hjelpe. Passer for lesere fra 10 år.

I Neonskrift inviterer forfatteren leseren med på en smått sjanglende spasertur gjennom Manhattans natteliv slik det er skildret i amerikansk litteratur fra slutten av 1800-tallet og fremover mot vår egen tid. I essays som kombinerer grundig kritikk med språklig overskudd og rastløse digresjoner blir leseren presentert for en litteratur som pulserer av Manhattans særegne, mørke skyggeliv.Dette er en bok om litteratur i alle former og fasonger: Her diskuteres tragiske romaner og humornoveller, fantasy og naturalisme, avantgardepoesi og folkelige vers på rim. Det er en bok om verdier, om ideologi, om en by og en kultur i konstant endring. Om rennesteinsunger, prostituerte, overdoser, gambling, gangstere, spritsmuglere, sparkepiker, fisting, disco, pornokinoer og aids. Det er en hyllest til det urene, det usunne, det uproduktive i den moderne tidsalder.

Da Edvard Munch ble født, var han så liten og svak at familien tilkalte presten med en gang. Gutten måtte døpes i en fei, i tilfelle han ikke overlevde. Den skrøpelige gutten vokste opp til å bli Norges største kunstner gjennom tidene. Men veien dit ble ikke lett. Moren døde da han bare var fem år, og Edvard mistet mye skolegang på grunn av sykdom. Likevel så alle at gutten hadde talent, og han ble tidlig en del av de tøffe kunstnermiljøene i Kristiania, og senere i Paris, Berlin og København. Bildene han malte, er i dag verdensberømte, men den gang gjorde de mange rasende. Noen mente at han måtte være gal som malte fram følelsene sine slik han gjorde. Men Edvard lot seg aldri stoppe. Han skulle male, koste hva det koste ville. Og det kom til å koste ham mer enn noen kunne ane.

Den synkende byen tar pulsen på den amerikanske litteraturen i det 21. århundret. Bull, som har PhD på feltet, skriver lekent og innsiktsfylt om forfatterne Richard Yates, A.M. Homes, Rachel Kushner, Shalom Auslander, Ben Lerner, Jennifer Egan, Donald Antrim, Paul Beatty, Ben Marcus og Lydia Davis. Den synkende byen er en bok for alle med interesse for samtidslitteraturen.

Kain og Abel, Liam og Noel og brødrene Løvehjerte: Hva vil det egentlig si å være en bror? I langessayet Brødre undersøker Leif Bull brorskapets kraft – fra antikkens helteepos til arkadespill og sitcoms – med forholdet til egen bror som prisme. Her avdekkes en urgammel dragkamp mellom nærhet og avstand, samhold og svik, lys og mørke. Brødre er et levende, personlig og skarpt essay om et begrep som har inspirert alt fra borgerrettighetsforkjempere til ekstremister og gangstere.