Lisbeth Christine Olafsen

Kirsten er i 70-åra, har vandret sin livsveg sammen med Finn i mer enn femti år. To liv, vevd sammen i livslang kjærlighet. Finn dør, og Kirsten står alene tilbake. Hvem er hun nå? Er det en veg videre? I henne er store svarte hull som må fylles med noe... Tankene herjer i henne som svarte fugler, hun leter etter mening, savner å være to. Er det noe som kan fylle disse hullene? Karl, en tidligere kjæreste dukker opp. Han har lett etter henne. Han er psykisk syk. Kirsten tenker mye, og lærer av livet. Å være gammel er ingen sykdom. Gamle er først og fremst mennesker. Mennesker med håp, drømmer, ønsker og forventninger slik unge mennesker har. Hvilken veg finner hun? En smal sti som fører raskt til døden, eller en veg som gir henne livsglede og gjør henne nysgjerrig på hva hun finner rundt neste sving? En historie basert på levd liv, andres liv, erfaringer, diktning, fantasi og kunnskap.

Kirsten og Finn møtes på romjulsfest. Kjærlighet ved førte blikk. De lever et godt liv, med gleder og sorger, oppturer og nedturer i arbeid og fritid. En dag kommer diagnosen: Finn har kreft med spredning til skjelettet. Hvordan takle det?

Mor har fløyelskinn og gode knær, og Kirsten synes det er deilig å sitte hos henne. Men likevel, hun vet at hun er den svarte sorgen til mor, den det er kjøpelyte på og ingen bytterett. En sterk historie om ei jente med et lite handikap - og som har mange odds imot seg.