Mali Ludvigsen

På søken etter sine røtterHustadvika, 1758: Atten år gamle Flora måtte flykte fra Skottland til Norge som barn. Det eneste hun husker, er at moren ble tatt til fange. Men hva skjedde med henne? Og hvorfor vil ikke faren snakke om fortiden? Når familien igjen rammes av en tragedie, forandrer alt seg.– Kjæreste Flora. Nå må du bli med far på en reise. Flora var ikke sikker på hva moren mente, men grep hånden hennes og nikket. – Hvor skal du, mor? – Til et bedre sted. Stemmen brast. – Men når solen går ned for siste gang, treffes vi igjen.Glem aldri hvem du er, og følg alltid hjertet ditt. Er du i tvil, så er det en grunn til det.

Flora klandrer seg selv for at hun ikke hadde passet bedre på Elida. Nå handler alt om å finne henne. Løytnanten og hans menn er ute og leter etter den forsvunne soldaten, og igjen står Robert ansikt til ansikt med mannen han kjempet mot ved Culloden. Det blir dramatisk når Ewan får vite at det har vært krypskyttere på ferde i skogen, og han må sette ut vakthold. Flora våknet av raske fottrinn som ga gjenklang i hallen. Hun satte seg forvirret opp i sengen. Rett etter ble døren slått opp av en heseblesende Ewan. – Du må komme! – Hva er det som skjer? – Det er din far, du må komme med en gang!

Flora står ansikt til ansikt med et menneske hun aldri hadde trodd hun skulle få se i Skottland. Julie forstår at det har oppstått varme følelser mellom Elsa og Tore, men noe sier henne at Elisabeth ikke kommer til å godta dette. Ansiktet til Elisabeth var hardt, men Julie så en usikkerhet i øynene hennes nå. Døren fra stallen gikk opp, så kom Elsa ut med Hadrian, steg opp på hesten og satte den i trav. – Jeg sa at du kom til å angre, ropte hun. – Du skal få slippe å se meg mer! – Elsa! ropte Elisabeth og løp mot henne. – Stans! Ikke vær dum! Elsa fnøs og satte Hadrian i galopp så jord og gressklumper fløy i luften. – Elsa! ropte Elisabeth på ny med desperasjon i stemmen.

Alle er i sjokk etter jordskjelvet, og Skye blir desperat når hun får vite at Leslie ligger under det sammenraste huset. Flora får en fornemmelse av at de står ved et veiskille, at de snart vil gå inn i en ny æra. Ewan har hørt fra flere hold at noe kommer til å skje. – Nå ble jeg redd. Flora heiste seg opp på albuen og så Ewan inn i øynene. – Ikke fortvil. Ewan kysset henne lett. – Jeg har tatt forholdsregler og har lagt til side både penger og andre verdier som vi kan trenge i fremtiden. Er det noe livet har lært meg, så er det å være forberedt på at alt kan skje.

Endelig er det nye paret som skal arbeide på Storholmen, på plass. Floras far ser frem til å få avlastning, men etter å ha hilst på ekteparet forstår Flora at det ligger an til store endringer, og at de ikke kommer til å være av den gode sorten. Det tar heller ikke lang tid før misnøyen brer seg i bygda.– De forbannede folka, hveste faren da de var ute av syne. – Jeg fatter ikke hvordan kjøpmannen kunne ansette de to der, bekjente eller ei.– Men de har rett, noe må gjøres, og er det noen som kan ordne opp i dette, så er det du, far.– Jeg går dit med en gang, sa faren.– Kanskje du skal kjøle deg ned litt først, så du ikke sier noe du angrer på? Husk at befolkningen nå har satt sin lit til deg.