Mathilde Fasting

Utgangspunktet for denne boka er en brevkorrespondanse mellom Mathilde Fasting og Kjell Torriset, en dialog i brevs form som etter hvert vokste til et større materiale. Det er med andre ord brevskrivernes nysgjerrighet til å utforske kunsten som satte i gang prosjektet. Dette er derfor ikke en kunstbok som omtaler Torrisets kunst, men en personlig dialog om kunst og om vår samtid og kunstforståelse, med utgangspunkt i Torrisets og Fastings samtaler og personlige betraktninger. Inn i kunsten er med andre ord verken en «artist book», kunstbok eller kunstkatalog etter normale begreper. I de fleste kunstbøker vil man møte en kunstner som lager kunsten, en forfatter eller kunsthistoriker som skriver om kunsten, og til sist en formgiver som setter det hele sammen mellom to permer. I dette prosjektet er alt dette nærmest kastet rundt på: her har en formmessig idé like stor betydning for innholdet som en tegning eller et tekstlig motiv har det. Mathilde Fasting er idéhistoriker, og sentralt for Kjell Torriset står nettopp idéhistorie, kunsthistorie, arkitektur, mennesker, Europas museer, og ikke minst, litteratur. Å dykke inn i Kjell Torrisets kunst er synonymt med å gå inn i europeisk kultur fra mange ulike vinkler, i et forsøk på å forstå hvordan kunst oppstår og bringes videre gjennom historien. Dette er en bok for alle som interesserer seg for kunst, og den kan også sies å være et konkret svar på en oppfordring Åsmund Thorkildsen kom med i åpningstalen til utstillingen Second Nature i 1999, på Astrup Fearnley: «Jeg ville ikke ha noe imot en grundigere undersøkelse av Torrisets informasjonsgrunnlag og kulturelle interesser, for å finne ut hvorfra de kommer, de elementene som bryter vannspeilet i hans billedflater».

How did Norway become a highly successful liberal democracy? Will its prosperity and stability last, or has modern history been an exception? Is the Norwegian experience based on luck, or has a part been played by clever politicians and sound institutions, including a well-functioning rule of law? How does Norway combine social democracy with a market economy, and extensive foreign trade? Since the 1970s, Norway has become an oil-producing giant in Northern Europe--how can that role be reconciled with the realities of climate change, and increasing awareness of that crisis? This highly engaging book introduces Norwegian political and economic history to a broad audience, offering a deeper understanding of a country always looked upon with great interest, but perhaps not profoundly understood. The Norwegian Exception? takes the reader back through 200 years of state-building to explain Norway's current position as a top-ranking nation, and to consider its chances of keeping that status in the twenty-first century. In particular, it unpacks how Norwegian politics and governance have shaped the country's world-famous oil fund and unique relationship with the European Union. Leading historians Mathilde Fasting and Øystein Sørensen skilfully draw back the curtain on the inner workings of the Norwegian 'utopia'.

Francis Fukuyama er en av vår tids mest innflytelsesrike statsvitere. Han slo igjennom. i offentligheten med et brak med. artikkelen «The End of History». i 1989. Der spådde han Sovjetunionens oppløsning og at historien gikk mot slutten. Fukuyama har siden den gangen vært produktiv og skrevet om temaer knyttet til anerkjennelse, verdighet, identitet nasjonalisme, religion og kultur. Han er dessuten kjent for å ta opp utfordringen Vestens liberale institusjoner står overfor, årsaker til politisk og økonomisk utvikling og betingelsene for politisk demokrati. Mathilde Fasting presenterer i denne boken hele Fukuyamas forfatterskap. Fasting tar leseren med på møter hun hadde med Fukuyama våren 2019. Diskusjonene favner vidt og bredt, og vi blir kjent med Fukuyamas tankeverden. Fukuyama er en varm forsvarer av det liberale demokratiet og en tenker som over tid har utviklet et bredt teoretisk og empirisk fundament for å forstå hvordan liberale demokratier oppstår, hva som er det vesentlige ved dem, og hvorfor de så langt er de beste eksemplene på politisk orden vi kjenner til. Men han er også bekymret og sier at liberale demokratier står overfor flere utfordringer. De kan deles i tre kategorier: konkurranse fra autokratiske regimer, svekkede institusjoner i liberale demokratier og den undergravende virkningen av populisme, polarisering og mangel på forsvar av liberale demokratier.