Mathilde Skoie

"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner." Hva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene."Humaniora. En innføring" vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel.Boken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie.I 2. utgave er feil rettet."En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden." Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo

Focusing on the representation of the Augustan poet Sulpicia in commentaries, this book investigates the interpretative strategies involved in the reading of an ancient text. Mathilde Skoie discusses a selection of commentaries from the Renaissance to the present day, combining the history of classical scholarhip, philology, feminist literary theory, and reception theory. The six short love poems of Sulpicia (Corpus Tibullianum 3. 13-18) have, throughout history, been the subject of numerous different interpretations and judgements. The poems' ambivalent status as poetry, the uncertainties surrounding authorship, the female intrusion in a male-dominated world, and questions about canon and 'feminine Latin' are some of the many issues that make them interesting for an investigation of classical scholarship. The poems can thus be used as a showcase for how commentaries are an interpretative and historically situated genre. Reading Sulpicia is the first monograph on Sulpicia and her reception, and thereby fills a gap in the literature concerning both reception studies and the study of Sulpicia herself.