Mina Adampour

Sana bor sammen med mamma, pappa og søsknene Mariam og Hassan. Men hvorfor ser mange så rart på mamma når de går sammen hjem fra skolen? Og kommer mamma noen gang til å få seg en venn? Sana og øynene handler om Sana og mammaen hennes, og hvordan de lever og drømmer i en by langt borte fra der mamma har vokst opp. Det er en fortelling om støtten og styrken vi finner i hverandre, men handler også om sårhet og hvordan vi blir møtt av andre. Alle vil bli venn med Sana, men ingen vil bli venn med mamma. Boka gir både innblikk i og forståelse for hvordan det er å vokse opp i en minoritetsfamilie, føle seg annerledes og hvordan vi alle trenger å bli sett og inkludert - uansett hvem vi er og hvor vi kommer fra. Og hvordan hverdagen kan bli enklere om vi ser på hverandre med vennlige blikk.

Afsaneh Adampour ble født i rikdom og båret på gullstol, i en landsby i Iran oppkalt etter faren, like ved grensen til Afghanistan. Lite visste hun, at hun skulle ende opp med mann og seks barn i en 75 kvadratmeter stor kommunal leilighet på Grünerløkka i Oslo. Dette er historien om Afsanehs reise med en ektemann på flukt, fra marmorpalasset hjemme, til livet slik det ble med seks barn i en kommunal leilighet på Grünerløkka i Oslo. Dette er en hyllest og kjærlighetserklæring, sett gjennom øynene til døtrene Lina, Mina, Diana og Sophia Adampour, til en viljesterk og modig mor. Hun som med falkeblikk våker over alt og alle i gatene rundt Birkelunden, og som åpner dørene til alle som har lyst å komme på besøk. «Livet er slik det er», sier Afsaneh når hun går ved siden av trikken for å spare billettpenger, men lar barna sitte om bord og hvile bena. «Leiligheten er kanskje litt trang», sier hun når dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit kommer for å drikke te. «Men hjertet mitt er stort», smiler hun.