Niviaq Korneliussen

Ny udgave med nyt forord af Zakiya Ajmi. Antologien BRUN udkom første gang i 2018. Vi opfordrede personer med vidt forskellig baggrund til at komme med deres bidrag. »Skriv lige, hvad du vil,« lød opfordringen. Forfatterne er Sarah Engell, Tobias Rahim, Kristina Aamand, Zakiya Ajmi, Rebecca Bach-Lauritsen, Nassrin el Halawani, Niviaq Korneliussen, Tara Skadegaard Thorsen, Mary Tesfay, Jens Philip Yazdani og Dennis Glintborg. Fordelt gennem bogen er flere sort/hvid tegneseriesider af Fei Huang.

Mii mu namma lea? Mus ii leat namma, lean dušše lohku. Son vásihii vuosttaš iešsorbmema go lei golbmanuppelohkái jagi. Ieš háliida hávdáduvvot Tasiilaqa alla váriid gaskii, gos Lieddevákki hávdeeatnama namahis hávddit leat gokcojuvvon alit, rukses ja guvgesrukses plástihkkalidiiguin, mat vilges muohttagis bastet calbmái. Sus lea moarsi gean ráhkista, fuolalaš bearáš ja son lea easka álgán Århusa universitehtii. Máilbmi lea su vuordimin, muhto ii mihkkege oro nugo galgá, ja daðistaga birastišgoahtá seavdnjadas su. Lieddevággi lea garra, muhto maiddái guoskkahahtti ja poehtalaš romána ráhkisvuoda, olmmáivuoda ja morraša birra – ja movt lea eallit servodagas gos ii oktage huma sin birra geat leat vádjolan.

”45. Kvinna. 38 år. Hängning.”Kapitlen i Blomsterdalen inleds med en lakonisk notering om vem som dött och hur. Grönland har världens högsta självmordsfrekvens och detta statistiska faktum bildar den såriga ramen i grönländska Niviaq Korneliussens roman som vann Nordiska Rådets litteraturpris 2021.Den namnlösa huvudpersonen upplevde sitt första självmord när hon bara var tretton år gammal. Själv vill hon begravas mellan de höga bergen i den östgrönländska staden Tasiilaq, där gravstenarna utan namn på kyrkogården i Blomsterdalen är täckta av blå, röda och rosa plastblommor som tyst skriker i den vita snön. Hon har en flickvän som hon älskar, en omtänksam familj, och hon har precis börjat på universitetet i Århus. Världen ligger framför hennes fötter, men ingenting känns rätt och mörkret sluter sig allt tätare runt henne. Blomsterdalen är en djävulskt våldsam, men också gripande och poetisk roman om tillhörighet, kärlek, vänskap och sorg – och om att leva i ett samhälle där ingen pratar om de döda.Ur Nordiska rådets jurys motivering: ”Blomsterdalen handlar om kärlek, om vänskap och om att vara en del av ett postkolonialt samhälle. Det starkt berörande verket ger inblick i grönlänningarnas liv i dag, och i de trauman som ständigt sätter djupa spår i vardagslivet.”

Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen. Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde.«Kraftfullt om kjærlighet og selvmord.»Stein Roll, Adresseavisen«Årets nordiske gjennombrudd. Med utgangspunkt i dyster selvmordsstatistikk har grønlandske Niviaq Korneliussen skrevet en varm og usedvanlig rik roman som går rett til kjernen av vestlige debatter om identitet og marginalisering.»Ane Farsethås,Morgenbladet«Suveren roman forener selvmord blant Grønlands unge og den globale klimatrusselen. Niviaq Korneliussen er en sterk kandidat til Nordisk råds litteraturpris.» Astrid Fosvold, Vårt Land«Plottet er tragisk, men romanen likevel vital, bittersøt og underholdende på sitt vis. Korneliussen kan like gjerne skrive storslagne naturskildringer som ungdommelig sjargong. Hun utstyrer sin hovedperson med frekkhetens nådegave og får leseren til å le på upassende steder. Den norske oversettelsen av Kyrre Andreassen er like stilsikker som den danske originalen.»Ingunn Økland, Aftenposten«I sin nye roman angriper Niviaq Korneliussen Grønlands høye selvmordsrate ømt og aggressivt, originalt og knivskarpt.» Weekendavisen«Niviaq Korneliussen har skrevet en viktig, nesten uutholdelig roman om grønlandsk ungdom og selvmordskultur.» Jyllands-Posten (5/6 stjerner)«Et eminent opprop, som man leser stadig mer febrilsk og beklemt, etter hvert som fortellingen sirkler inn. (…) Nå er Blomsterdalen kommet ut. Den kommer til å bety noe.» Politiken (5/6 stjerner)

HOMO sapienne følger fem unge mennesker som lever i den grønlandske hovedstaden Nuuk. Samtlige strever med sin egen opplevelse av kjønn, seksualitet eller relasjoner. Hvert kapittel introduserer en ny fortellerstemme, og konflikten som jeg-fortelleren står i. Fia bryter ut av et heterofilt forhold, og opplever kjærlighet ved første blikk da hun treffer Sara på en fest. Inuk, Fias bror, reiser fra Grønland da avisene får ferten i en hendelse med en eldre, mannlig sjef. Arnaq bruker alkohol, kvinner og menn for å stenge ute smerten fra opplevelser i barndommen. Ivinnguaq er Saras kjæreste, men samlivet ødelegges gradvis på grunn av Ivinnguaqs smerter når de har sex. Og da Sara forstår at Ivinnguaq er noe annet enn en lesbisk kvinne, blir Sara nødt til å gjøre opp status i sitt eget liv.Bokas fem kapitler blander jeg-fortellernes bevissthetsstrømmer med tekstmeldinger, lister, låttekster, eposter og treffende dialoger. HOMO sapienne handler dypest sett om å lære seg selv å kjenne, og å godta egen seksuell legning og kjønnsidentitet, i et lite samfunn med trange rammer for det allment aksepterte.Niviaq Korneliussen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015 for HOMO sapienne. Kim Leine har oversatt romanen til norsk.

Hva heter jeg? Jeg har ikke noe navn, jeg er bare et tall.Hun opplevde det første selvmordet da hun var bare tretten år gammel. Selv vil hun begraves mellom de høye fjellene i den østgrønlandske byen Tasiilaq, hvor de navnløse gravene på kirkegården i Blomsterdalen er dekket med blå, røde og rosa plastblomster som stille skrik i den hvite snøen. Hun har en kjæreste hun elsker, en omsorgsfull familie, og hun er nettopp kommet inn på universitetet i Århus. Verden ligger åpen for hennes føtter, men ingenting føles riktig. Den lukker seg stadig tettere rundt henne, og en nedtelling begynner.Blomsterdalen er en hardtslående og fandenivoldsk, men også gripende og poetisk roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg – og om å leve i et samfunn hvor ingen snakker om de døde. «Kraftfullt om kjærlighet og selvmord.»Stein Roll, Adresseavisen «Årets nordiske gjennombrudd. Med utgangspunkt i dyster selvmordsstatistikk har grønlandske Niviaq Korneliussen skrevet en varm og usedvanlig rik roman som går rett til kjernen av vestlige debatter om identitet og marginalisering.»Ane Farsethås, Morgenbladet«Suveren roman forener selvmord blant Grønlands unge og den globale klimatrusselen. Niviaq Korneliussen er en sterk kandidat til Nordisk råds litteraturpris.» Astrid Fosvold, Vårt Land «Plottet er tragisk, men romanen likevel vital, bittersøt og underholdende på sitt vis. Korneliussen kan like gjerne skrive storslagne naturskildringer som ungdommelig sjargong. Hun utstyrer sin hovedperson med frekkhetens nådegave og får leseren til å le på upassende steder. Den norske oversettelsen av Kyrre Andreassen er like stilsikker som den danske originalen.»Ingunn Økland, Aftenposten«I sin nye roman angriper Niviaq Korneliussen Grønlands høye selvmordsrate ømt og aggressivt, originalt og knivskarpt.» Weekendavisen«Niviaq Korneliussen har skrevet en viktig, nesten uutholdelig roman om grønlandsk ungdom og selvmordskultur.» Jyllands-Posten (5/6 stjerner)«Et eminent opprop, som man leser stadig mer febrilsk og beklemt, etter hvert som fortellingen sirkler inn. (…) Nå er Blomsterdalen kommet ut. Den kommer til å bety noe.» Politiken (5/6 stjerner)

Hun oplevede det første selvmord, da hun var tretten. Selv vil hun begraves mellem de høje fjelde i den østgrønlandske by Tasiilaq, hvor de navnløse grave på kirkegården i Blomsterdalen er dækket med blå, røde og pink plastikblomster, der skriger i den rene sne. Hun har en kæreste, hun elsker, en omsorgsfuld familie, og hun er lige kommet ind på universitetet i Aarhus. Verden står åben, men intet føles rigtigt, og gradvist begynder verden at snævre sig ind omkring hende, og en nedtælling begynder. BLOMSTERDALEN er en kuldslået og fandenivoldsk, men også sorthumoristisk roman om kærlighed, venskab og sorg – og om at være forkert i et samfund, hvor ingen taler om de døde - skrevet af Niviaq Korneliussen, Grønlands nye litterære stjerne.

Grønlandsk udgave af romanen Blomsterdalen - af forfatteren til HOMO sapienne Imminut toquttumik nalaataqaqqaarpoq 13-inik ukioqarluni. Nammineq Tasiilami qaqqarsuit akornanni iliveqarusuppoq, iliveqarfimmi ilerrit ateqanngitsut Naasuliardarpimmiittut naasuusanik plastikkinik uleqqasut, apummi minguitsumi nilliasullusooq akornanni. Aappaqarpoq asasaminik, ilaqutaqarluni isumassuilluartunik, qanittumilu Aarhusimi universitetimi ilinnialernissaminut akuerisaaqqammerpoq. Silarsuaq ammavoq, sunali tamarmi pissusissamisuunngitsutut ippoq, kigaatsumillu silarsuaa nerukilliartulerpoq kingumullu kisitsineq aallartippoq. Naasuliardarpi oqaluttuaavoq asanninnermut, ikinngutigiinnermut aliasunnermullu tunngasoq qulumaatsoq, aammali avaanngunartunik quiasaarutiginninnertalik – taavalu inuiaqatigiinni toqusortaminnik eqqartuisanngitsuni inissaminiinngitsutut misigisimanermut tunngasoq.

HOMO sapienne følger fem unge mennesker som lever i den grønlandske hovedstaden Nuuk. Samtlige strever med sin egen opplevelse av kjønn, seksualitet eller relasjoner. Hvert kapittel introduserer en ny fortellerstemme, og konflikten som jeg-fortelleren står i. Fia bryter ut av et heterofilt forhold, og opplever kjærlighet ved første blikk da hun treffer Sara på en fest. Inuk, Fias bror, reiser fra Grønland da avisene får ferten i en hendelse med en eldre, mannlig sjef. Arnaq bruker alkohol, kvinner og menn for å stenge ute smerten fra opplevelser i barndommen. Ivinnguaq er Saras kjæreste, men samlivet ødelegges gradvis på grunn av Ivinnguaqs smerter når de har sex. Og da Sara forstår at Ivinnguaq er noe annet enn en lesbisk kvinne, blir Sara nødt til å gjøre opp status i sitt eget liv.Bokas fem kapitler blander jeg-fortellernes bevissthetsstrømmer med tekstmeldinger, lister, låttekster, eposter og treffende dialoger. HOMO sapienne handler dypest sett om å lære seg selv å kjenne, og å godta egen seksuell legning og kjønnsidentitet, i et lite samfunn med trange rammer for det allment aksepterte.Niviaq Korneliussen ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2015 for HOMO sapienne. Kim Leine har oversatt romanen til norsk.

'Effortlessly cool, funny yet sad, breezy but thoughtful - this is an edgy and unputdownable work of modern literature' Sharlene Teo, author of Ponti 'Crimson is written with immense courage - there's no faking the feeling of honesty on each page. It is a brave novel reminiscent of Irvine Welsh's Trainspotting' Laline Paull, author of The BeesThe island has run out of oxygen. The island is swollen. The island is rotten. The island has taken my beloved from me. The island is a Greenlander. It's the fault of the Greenlander. In Nuuk, Greenland . . .Fia breaks up with her long-term boyfriend and falls for Sara.Sara is in love with Ivik who holds a deep secret and is about to break promises. Ivik struggles with gender dysphoria as their friends become addicted to social media, listen to American pop music and get blind drunk in downtown bars and uptown house parties. Then there is Inuk, who also has something to hide - it will take him beyond his limits to madness, and question what it means to be a Greenlander, while Arnaq, the party queen, pulls the strings of manipulation, bringing a web of relationships to a shocking crescendo. Crimson weaves through restlessness, depression, love and queer experiences to tell the story of Greenlanders through a unique and challenging form. The original text was written and published in the Greenlandic language.

The highly acclaimed debut from an author profiled by the New Yorker as her country's "unlikely literary star," Last Night in Nuuk follows the lives of five young Greenlanders exploring their identities at the cusp of adulthood.Niviaq Korneliussen is a ground-breaking young writer hailed for creating "[her] own genre" (Politiken, Denmark) in her witty and fearless debut Last Night in Nuuk. A work of daring invention about young life in Greenland, Korneliussen brilliantly weaves together the coming of age of five young people in the capital city, Nuuk. Fia has recently sworn off sausage (men) only to discover that the woman she wants is unavailable. Arnaq struggles to cope with her past as her hard-partying life spirals out of control and she betrays those she loves most. Inuk, Fia's brother, is forced to escape Greenland after political scandal implicates him, and confronts the true meaning of home. Meanwhile, Ivik and Sara must confront an important transition in their relationship. In a collection of blurry nights and bleary mornings after, Korneliussen creates a Greenlandic literature unlike any we have known before--young, urbane, stream-of-consciousness, studded with textspeak and delirious with nightlife.With vibrant imagery and daring prose, Korneliussen writes unforgettably about finding yourself and growing into the person you were meant to be. A stunning debut from a brave new voice, Last Night in Nuuk is a dashing entrance onto the literary scene and establishes her as a voice that cannot be ignored.

Fia, Inuk, Arnaq, Ivinnguaq og Sara. Fem unge, fem historier vævet ind i hinanden, om opbrud, identitet og kærlighed i Nuuk. ”Det er en herlig blanding af hårdtslående punchlines og lyrik – yderst velskrevet og meget meget levende.” litteratursiden.dk ”Det her er seksualrealisme uden filter ... Niviaq Korneliussens romandebut om eksistentiel smerte og forløsning, brud og forsoning, viser, hvor mange veje der er til frigørelse, og fortjener stor udbredelse.” ? ? ? ? ? Jes Stein Pedersen i Politiken Præmieret af Statens Kunstfonds Legatudvalg for Litteratur 2014 Nomineret til Politikens Litteraturpris 2015 Nomineret til Nordisk Råds Litteraturpris 2015 Nomineret til BogForums Debutantpris 2015

Fia, Inuk, Arnaq, Ivinnguaq aamma Sara. Inuusuttut tallimat, Nuummi pissutsit allanngorneri, kinaassuseq asanninnerlu pillugit oqaluttuaat tallimat imminnut ataatsimoortillugit. ”Killormut Korneliussenip kalaallit atuakkiornerannut inuuneqartitseqqilernera sorujussuanngortinneqarnissaanut pissutissaqarluarpoq. Niviaq Korneliussen; atuakkamut nuannersumut pilluarujussuarit. Aamma Kalaallit Nunaat; pilluarujussuarit.” Kirsten Thisted, AG ? ? ? ? ? Danskit aviisiat PolitikenStatens Kunstfondimiit akissarsitinneqartoq 2014-imi 2015-imi Politikenip atuakkialerinermut akissarsititsisarneranut innersuunneqarpoq 2015-imi Nunani avannarlerni isumalioqatigiinnut innersuunneqarpoq

Hvordan er det at være ung i Grønland i dag? RÅSTOF er et portræt i fotos og tekster af og om grønlandske unge."Grønland – Inuit Nunaat – Menneskenes Land. Denne bog beskriver på sin poetisk ligefremme facon de problematikker, der er ved at være menneske i menneskenes land. Ser man på fotografierne i bogen, og læser man det, de unge har skrevet, får man indblik i en generation og en kultur, hvor modsætninger mødes. Kompromisløst. Og de unge formår at vise både sårbarhed og styrke i deres skildring af det. Grønland har ikke som andre steder et filter, der distancerer menneskene fra naturen. Alt er uden forbehold. Det bare er, som det er. Og så må man håndtere dét. Lyset og mørket. Skønheden og smerten. Og nærværet. Evnen til at være tilstede her og nu. Stille, roligt og skarpt iagttagende. Vi oplever det her i bogen, hvor de unge udtrykker sig råt, hudløst ærligt og poetisk på én og samme tid. Og vi rives med af det – vi både opmuntres og rystes, og vi røres med sikkerhed."Anette Molbech i bogens efterskriftBogen er tosproget dansk-grønlandsk

10 noveller af unge grønlandske forfattere tager temperaturen på ungdomslivet i Grønland anno 2013. Opgøret med den alkoholiserede mor, vejen over San Francisco for at turde stå ved sin lesbiske kærlighed, kampen for ikke (selv) at havne i et voldeligt forhold, løgne der vokser sig uoverskuelige, foruroligende fjeldgængerkærlighed... Temaerne er mangfoldige, og der er ingen angst for at tage fat i tabubelagte emner.