Norunn Askeland

Å skrive essay er eit av emna i norskfaget etter Fagfornyinga 2020. Men kva er eit essay, og korleis kan ein arbeide med det i grunnskule, vidaregåande skule og i høgare utdanning? Korleis kan elevar og studentar bli entusiastiske skrivarar av både personlege essay og andre, meir formelle saktekstar? Kva kan vi lære om å skrive essay av tidlegare og notidige essayistar, av romanforfattarar og av bloggarar? Den som sjølv vil bli ein god essayist, lyt også lese andre gode essayistar, og det er lurt å setje seg inn i tradisjonen for å forstå kva for grep ein kan gjere bruk av. I den historiske delen av boka drøftar forfattarane korleis dei kjente klassiske essayistane, frå den romerske filosofen Seneca, via renessansens Michel de Montaigne og Francis Bacon til våre eigne Ludvig Holberg, Aasmund Olavsson Vinje og Arne Garborg har prega essayet. Opp mot vår eiga tid drøftar forfattarane korleis den framveksande pressa, både avisene og tidsskrifta, skapar gode vilkår for essayet, og legg til rette for eit mangfald av essayistiske skrivemåtar. Boka tek også for seg essaytypar og essayistiske skrivemåtar, essayet og det kunstnarlege, essayet og det dialogiske, og ikkje minst, essayet som språkleg forskingsstasjon. I tillegg er det eit kapittel om essayet i den digitale notida, og eit kapittel om kva lærebøkene fortel og ikkje fortel om essayet. Alle kapitla har tips til skriveøvingar og råd for den som vil lære å skrive essayistisk. Norunn Askeland (f. 1951) er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive lærebøker i norsk for grunnskulen og høgare utdanning og ei rekkje vitskaplege bøker og artiklar. Forskingsinteressene hennar er metaforteori- og analyse, lærebokspråk, nynorskdidaktikk, essayskriving og kreativ akademisk skriving. Bente Aamotsbakken (f. 1948) professor emeritus i tekstforsking ved Universitetet i Søraust-Noreg. Ho har skrive lærebøker for høgare utdanning, ei rekkje vitskaplege bøker og artiklar. Forskingsin

Nynorsk på nytt er ei bok om nynorskdidaktikk for lærarstudentar og lærarar i grunnskule og vidaregåande skule. I boka presenterer forfattarane forsking og forsøk innanfor opplæringa for elevar med nynorsk som sidemål, og drøftar ulike tiltak som kan vere med på å skape eit språkvennleg miljø i klasserommet og samfunnet. Dei tek også for seg korleis læraren kan legge opp undervisninga slik at det blir meir moro og mindre mas i nynorskundervisninga. Her får læraren tips og råd om korleis ein kan skape motivasjon for emnet, både gjennom gode diskusjonar med elevar og foreldre og gjennom leikorienterte aktivitetar som kan gje stort læringsutbytte. Ideane er retta mot arbeid med nynorsk som sidemål, men kan brukast i all slags språklæring. I denne andre utgåva av boka er mykje av det lesarane har sett pris på i første utgåva, framleis med. I tillegg er det eit eige kapittel om nynorsk grammatikk og språkføring, til hjelp for studentar og lærarar som vil bli betre til både å skrive nynorsk sjølve og til å rettleie elevane sine i skrivinga. Vidare er nyare forsking, forsøk og tiltak sett i lys av fagfornyinga, slik at heile boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Norunn Askeland er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg, Ingrid Ertzeid er universitetslektor ved Universitetet i Agder, og Cecilie Falck-Ytter arbeider som lektor ved Solvang skole i Asker.

Gir meloner deg assosiasjoner til pupper? Svelger du kameler med en flau smak i munnen? Meloner og kameler er bare to av utallige eksempler på hvordan vi tenker og snakker metaforisk.Metaforene styrer hvordan vi oppfatter og vurderer et fenomen. Hvis man omtaler kriminelle som henholdsvis virus eller villdyr, peker det på to ganske ulike måter å forholde seg til kriminelle på.Denne boken er en innføring i hva metaforer er, hvor de kommer fra og hvordan de virker. Forfatterne tar for seg metaforer på en rekke ulike områder: i politikk, pedagogikk, medisin, psykiatri, reklame, fagspråk og dagligspråk. Forstår du hvordan metaforer virker, er du bedre rustet som språkbruker. Denne boken er nyttig for studenter i alle språk- og tekstfag, på lærer-, psykolog- og sykepleierutdanningen og for alle andre som vil vite mer om metaforer.«Etter endt lesning har boken «Metaforer - hva, hvor og hvorfor» gitt meg en ny forståelse av metaforer brukt om hverdagens fenomener og forhold.» Anne Berit Nystad, Bedre skole nr. 4, 2019.

Lærebøkene brukes og virker hver eneste dag og har stor makt over kunnskapen og tenkemåtene våre, men de er sjelden tema for offentlig debatt eller kritikk. Med «Norsk lærebokhistorie» får vi endelig innsikt.Hvilke kunnskaper, holdninger og verdier har vært så viktige at de måtte formidles videre til neste generasjon? Hvilken holdning har de til barna de er skrevet for? Hvilken forståelse av læringssituasjonen? Hvem har skrevet dem? Og hvordan har lærebøkene endret seg over tid?Disse spørsmålene gir det unike verket «Norsk lærebokhistorie» svar på. Forfatterne tar for seg lærebøker i alle fag skrevet for allmueskolen/folkeskolen/grunnskolen fra de første lærebøkene for allmueskolen så dagens lys i 1739, fram til dagens multimodale læremidler. Forfatterne er fire av våre fremste forskere på pedagogiske tekster: Dagrun Skjelbred, Norunn Askeland, Eva Maagerø og Bente Aamotsbakken, alle lokalisert ved Høgskolen i Sørøst-Norge.« ... først og sist er stoffet velskrevet, lettfattelig, interessant og appetittvekkende, både som tekstmasse, og ikke minst rikt illustrert og innbydende formgitt.» Terningkast 5, «Tønsbergs blad»«'Norsk lærebokhistorie' er et fantastisk værk, der fortjener at blive læst også af danske skole- og uddannelsesfolk»Gunnar Green, Folkeskolen.noLes hele anmeldelsen her: https://www.folkeskolen.dk/622940/skolehistorisk-pragtvaerk-om-skoleboeger