Ole Robert Sunde

Theresesgate er en bygade som ligner mange andre gader i hovedstaden. Her er udlejningsejendomme fra tiden omkring forrige århundredeskifte, her bumler sporvognen forbi på vej ned mod centrum eller op mod Adamstuen, og der sprøjter regnvand fra hjulene på bilerne som kører forbi. Her er lejligheder med alle mulige slags beboere. I en af dem bor en forfatter og hans kone. Hun er syg, alvorlig syg, og forfatteren er på vej til sushibiksen for at købe aftensmad til dem. Men vejen er fyldt af indfald og forstyrrelser: Han møder Oslokyklopen som forsøger at standse ham. Nogen råber lokkende fra en balkon, bekendte og kollegaer er ude og gå eller jogge. Mens forfatteren stadig tænker på sin kone og hendes tilstand, overvældes han af indtryk og associationerne får frit løb og koncentrationen svigter. Og det som skulle være en kort spadseretur med et enkelt mål, bliver en tilsyneladende evigvarende odyssé op og ned ad Thereses gate, mens Penelope er syg og venter derhjemme.»… en fortvivlet, meget klog og smuk roman.« – NRK»… en sjælden kombination af sprogligt overskud, desperation og sorg.« – DAGSAVISEN»Hans bidende humor og halsbrækkende associationsrækker er herlig læsning. Men det er i mødet med rædslen, døden som står og venter i gangen, at romanen gør dybt indtryk.« – VÅRT LAND

Thereses gate er en bygate som ligner mange andre gater i hovedstaden. Her er leiegårder fra tiden omkring forrige århundreskifte, her dundrer trikken forbi på vei ned mot sentrum eller opp mot Adamstuen, og det spruter regnvann fra hjulene på bilene som passerer. Her er leiligheter med forskjellige slags beboere. I en av dem bor en forfatter og hans kone. Hun er syk, alvorlig syk, og forfatteren har begitt seg i vei til Adamstuen, til sushisjappa der, for å kjøpe middag til dem. Men veien dit er fylt av avbrudd og forstyrrelser: Han møter Oslokyklopen, som forsøker å stanse ham, og en kyklop til dukker opp. Noen roper lokkende fra en balkong, kjentfolk og kollegaer er ute og går eller jogger. Mens forfatteren stadig tenker på sin kone og hennes tilstand, trekkes blikket hans i alle retninger, inntrykkene flommer på, assosiasjonene myldrer og konsentrasjonen svikter. Og det som skulle vært en kort spasertur med ett enkelt mål, blir en tilsynelatende evigvarende odyssé opp og ned Thereses gate, mens Penelope er syk og venter der hjemme. Vinner av P2-lytternes romanpris. Fra juryens begrunnelse:"Et virkelig mesterverk. Her ligger en fantastisk glede i språket, det var en fryd å lese, noe som framstår som et kjempeparadoks siden det jo handler om en person som skal dø. En herlig og gripende roman."Anmelderne mener: "... en fortvilet, svært klok og vakker roman"Leif Ekle, NRK/P2 "... en sjelden kombinasjon av språklig overskudd, desperasjon og sorg"Turid Larsen, Dagsavisen "Gata, bilene, menneskene, butikkene, hundene, bygningene, regnet, lydene – de får skinne i Sundes prosa, som et bud på hvor rik og fylt av mening denne verden er. Dermed blir sorgen over en som dør ut av den, og mister sin verden, desto dypere."Bernhard Ellefsen, Morgenbladet "Hans bitende humor og halsbrekkende assosiasjonsrekker er kostelig lesning. Men det er i møte med redselen, døden som står og venter i gangen, at romanen gjør dypt inntrykk."Hilde Slåtto, Vårt Land "Sunde lèt sitt livsdrama bli spegla i mange, små flater. Det har blitt ein diamant av ei bok."Merete Røsvik Granlund, Dag og Tid "Mytiske landskap faldar seg ut for kvart steg han tek, historiske epokar legg seg over notida og litterære figurar utvidar både tankerommet til forfattaren og tolkingsrommet til lesaren. Denne flyten av minne og mytar gir ei svimlande kjensle av både tida og (by)rommet."Eivind Myklebust, Klassekampen

Krigen var min families historie er en beretning om fedre og sønner, om opprør mot autoriteter, om en families åpne og skjulte fortellinger, om brudd og forsoning – og om å ta endelig avskjed. Som enhver Ole Robert Sunde-roman er det også en bok som byr på et vell av assosiasjoner og tankesprang, på intense detaljgranskinger og store idémessige sveip, på dypt alvor så vel som løsslupne overdrivelser. Det er en bok som overskrider den konvensjonelle romanens rammer med stor dikterisk kraft og besluttsomhet. «En ordenes festforestilling, der form og språk driver historien frem i spor leseren knapt visste fantes. Eller overraskes over å kjenne igjen.»Leif Ekle, NRK/P2 «Sikrere, sterkere og mer sanselig svimlende enn noensinne fra Sunde.» Trygve Riiser Gundersen, Dagbladet «Den beste boka jeg har lest i år.» Frode Johansen Riopelle, Klassekampen

Et pepperkorn og en note av Bach. Noen avklipte negler, en ødelagt knapp. Å høre lyden av fallende snø og å oppdage en brett på et gammelt familiefotografi. Å krysse en dørterskel og å skifte en sikring, – i de tre bøkene som her er samlet mellom to permer, dreier det seg om de minste og mest bagatellmessige spor etter menneskelig virke og nærvær. Men det dreier seg også om noe mer. For Ole Robert Sunde handler det om å være intenst nysgjerrig på alt det trivielle som omgir oss i hverdagen. Det handler om å tenke like åpent som man sanser, og om å søke et språklig uttrykk der sansning, tenkning og skrift spiller sammen simultant. Og i spenningsfeltet mellom distraksjon og konsentrasjon oppstår det her noe en kunne fristes til å kalle en slags småtingenes fenomenologi. Skrevet om All verdens småting: «Ole Robert Sundes stemme er blant de mest særpregede i norsk samtidslitteratur, stedig snakker han til oss, snakker og snakker, bryter ned leserens motstand og drar oss inn i sin egen tenkning.»Toril Brekke, Aftenposten Om Løsøre: «Over 128 sider viser forfatteren en sjelden evne til å kombinere litteraturens iboende fremmedhet med en reell utvidelse av norsk språk. Det er stor ’liten’ litteratur.»Peter Amdam, Natt og Dag Om Selvomsorg: «… en fascinerende, elegant og lekende ferd gjennom hverdagslige fenomen som studeres så nøye at både forfatter og leser i blant havner helt andre steder. Til leserens glede.»Leif Ekle, NRK P2Om Ole Robert Sunde i Store Norske Leksikon