Pedro Carmona-Alvarez

Alice Oswalds dikt i Minnesmerke tar utgangspunkt i Homers klassiske krigsepos Iliaden. Oswald fokuserer vekselvis på diktets navngitte falne soldater, som får sin minibiografi, og på Homers utvidede similer. Effekten er at den enkelte soldatens lidelser blir klarere og krigens brutalitet kommer fram i nytt og skarpt lys. Diktene kan leses selvstendig fra Homers Iliaden, og fremstår som et sterkt menneskelig og litterært dokument.

De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita.Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene - om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

Nominert til Bokhandlerprisen 2012. Han er fra New Jersey. Hun er fra Oslo. De møtes i New York på slutten av femtitallet. De forelsker seg. De gifter seg med hverandre og flytter til Asbury Park. De får to jenter som noen år senere dør i en ulykke. Livet går i svart. I 1967 flytter de til Norge. Året etter får de datteren Marita. Og været skiftet og det ble sommer og så videre er en liten roman om de store tingene - om kjærlighet, tap og savn og rotløshet, om å leve i en tragedie og vokse opp i dødens skygger.

'And I think I can glimpse terrible things everywhere, things hidden at the time, invisible, as though childhood was a chamber of horrors I wandered through, innocent and unaware, in my coat and patent shoes, the prettiest girl of the day.' When a military dictatorship takes hold of her home country, young Marisol flees into the night with her family. Seeking refuge, she and her parents reside in a refugee camp in the hope of being granted asylum abroad. Told through fragments from Marisol’s childhood and adult years, Chiquitita is loosely based on Pedro Carmona-Alvarez’s own experience of fleeing Chile. A haunting story of displacement and trauma, but equally of hope and love in spite of adversity.

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

Marisol er en middelaldrende kvinne som ser tilbake på livet sitt, på den unge kvinnen hun en gang var, som brøt sammen foran et maleri av en liten hund på et museum i en storby. Marisol er en ung kvinne på ferie med kjæresten sin, den første kjærligheten. De står og ser på et maleri av en hund som synker. Marisol er et barn som bor med moren og faren i en by ved havet. Barnet blir ofte plassert hos bestemoren, der hun bor i lange strekk av barndommen. Så raser landet sammen. Hun blir hentet midt på natten og den lille familien må flykte over fjellene til nabolandet. Så kommer de hit. Chiquitita er en melankolsk og poetisk fortelling om flukt, om tiden som går, og om tingene i livet som ikke forsvinner, men hjemsøker oss. Romanen kretser om umulige fortellinger, traumer og vold, men er også en skildring av håp og lys og kjærlighet.

«La det bare bli blåmerker igjen» utkom i 2000 og er Pedro Carmona-Alvarez' første roman etter knalldebuten med diktsamlingen «Helter» (1997). Romanens lyriske prosa behandler flere av temaene som kommer til å utdypes senere i Carmona-Alvarez' forfatterskap. Dette er en revidert utgave, med et nytt forord av Pedro Carmona-Alvarez. «Jeg visste at jeg skrev på en bok som man bare kan skrive når man er ung. Det var noe med formen og energien, men også tankene, som jeg visste tilhørte det unge livet. La det bare bli blåmerker igjen er en bok full av hastighet, rus, kjærlighet, seksualitet, svik og skam, men også av foreldre, søstre, fortider, kontinentale og generasjonelle traumer. Når jeg nå har lest den igjen i forbindelse med denne utgivelsen, ser jeg tydelig at min litterære intensjon den gang på mange måter er den samme som nå: å insistere på at selvbiografien er vid og elastisk, og at 'jeg' kan romme alt det jeg velger å dra med meg inn i skriften. Skriving er for meg en barokk, myldrete syssel satt sammen av alt mulig ræl, slik både tankene og følelsene er det. Ansikt, maske og speil. Hus og kott. Stue og kjeller og hage og loft samtidig.» Fra Pedro Carmona-Alvarez' forord til nyutgaven av «La det bare bli blåmerker igjen».

Hva skjer i møtet mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som nå er glemt av de fleste? Har bøkene fremdeles appell, eller er de gått ut på dato? Pedro Carmona-Alvarez har lest Tor Jonsson.

«Inventarium» er en ambisiøs og storslagen diktsamling som viderefører de litterære samtalene som finnes i Pedro Carmona-Alvarez' øvrige forfatterskap. Her finnes dikt om slekt, tapserfaringer, landskap, dyr, vold og drømmer og mareritt. Poesien er billedrik, insisterende, melankolsk; de som snakker i diktene forsøker å finne ut av hvem de er, hvor de befinner seg, hva de har gjennomlevd og hvordan både egne og nedarvede erfaringer kan språkliggjøres. «Inventarium» kan leses som en poetisk gjenklang av essaysamlingen «Refrenger» (2019).

«Refrenger» består av en rekke essays som kretser om sanger og stemmer, lytting og litteratur, identitet og biografi. Pedro Carmona-Alvarez skriver om sin egen familie, om deres flyktninghistorie, og om hvordan musikk og nostalgi utvider og sementerer kollektiv og individuell hukommelse. Her utforskes barnesangenes univers via søvnfigurer og historie, og amerikansk sangtradisjon via sangere som Mercedes Sosa, Bob Dylan, Leonard Cohen og Bruce Springsteen. Litteraturens dannende kvaliteter diskuteres via møter med Simone Weil, Alejandra Pizarnik, Anne Carson, Medusa, Roberto Bolaño, Gabriel García Márquez. «Refrenger» er en bok om ekkoer og gjenklanger, hukommelse, død, vold og historie.

Pedro Carmona-Alvarez' «Buktalerens rike» inneholder forfatterens fem første diktsamlinger, fra debuten «Helter» (1997), via «Clown Town» (2002), «Prinsens gate» (2004), «Sanger for kor» (2013) og «Samtaler med onkel Nica og tante Viola» (2015), samt nye dikt. Carmona-Alvarez'poesi kretser rundt temaer som hukommelse, tilblivelse, dannelse og arv. Politikk, historie og det sosiale er vesentlige elementer i diktene, som beveger seg på tvers av tid og rom, og taler fra enhver krok i verdenshistorien. Mylderet av stemmer utgjør kjernen i Carmona-Alvarez' poetiske forfatterskap, som er en ambisiøs totaldiktning som ikke har sin like i norsk, eller nordisk poesi. Boken inkluderer også en samtale om liv og diktning mellom Carmona-Alvarez og kritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin.

«Refrenger» består av en rekke essays som kretser om sanger og stemmer, lytting og litteratur, identitet og biografi. Pedro Carmona-Alvarez skriver om sin egen familie, om deres flyktninghistorie, og om hvordan musikk og nostalgi utvider og sementerer kollektiv og individuell hukommelse. Her utforskes barnesangenes univers via søvnfigurer og historie, og amerikansk sangtradisjon via sangere som Mercedes Sosa, Bob Dylan, Leonard Cohen og Bruce Springsteen. Litteraturens dannende kvaliteter diskuteres via møter med Simone Weil, Alejandra Pizarnik, Anne Carson, Medusa, Roberto Bolaño, Gabriel García Márquez. «Refrenger» er en bok om ekkoer og gjenklanger, hukommelse, død, vold og historie.

Pedro Carmona-Alvarez' «Buktalerens rike» inneholder forfatterens fem første diktsamlinger, fra debuten «Helter» (1997), via «Clown Town» (2002), «Prinsens gate» (2004), «Sanger for kor» (2013) og «Samtaler med onkel Nica og tante Viola» (2015), samt nye dikt. Carmona-Alvarez'poesi kretser rundt temaer som hukommelse, tilblivelse, dannelse og arv. Politikk, historie og det sosiale er vesentlige elementer i diktene, som beveger seg på tvers av tid og rom, og taler fra enhver krok i verdenshistorien. Mylderet av stemmer utgjør kjernen i Carmona-Alvarez' poetiske forfatterskap, som er en ambisiøs totaldiktning som ikke har sin like i norsk, eller nordisk poesi. Boken inkluderer også en samtale om liv og diktning mellom Carmona-Alvarez og kritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin.

Faren til Marita har reist tilbake til USA. Moren tar med seg jentungen fra Oslo og flytter til Bergen sommeren 1982 for å starte et nytt liv med sin nye kjæreste. Johannes er advokatsønnen som i ungdommen bestemmer seg for å drive med teater. Han løfter ordene ut av munnen som fugleunger, med samme varsomhet. Han sier: Hamskifte. Eksplosjon, Marita, se på oss. Husk dette øyeblikket for alltid. Vær overmodig. Som Ikaros. Som meg, mener han, men han sier Ikaros. Marita vokser opp i Bergen med Johannes og Bergen Ungdomsteater. Og Andreas, som skulle ha hatt en tvillingbror, men det har han ikke. Et hus av glass, sier han til Marita når hun omsider spør ham om oppveksten med foreldrene i huset i Ibsensgate. Sånn finner de frem til de døde barna. Senere drar Marita til faren sin i California, det er på begynnelsen av 90-tallet. «Bergen Ungdomsteater» er en frittstående oppfølger til romanen «Og været skiftet og det ble sommer og så videre», og en roman om vennskap og kjærlighet, om hvem man er og hvem man tror man er.

Faren til Marita har reist tilbake til USA. Moren tar med seg jentungen fra Oslo og flytter til Bergen sommeren 1982 for å starte et nytt liv med sin nye kjæreste. Johannes er advokatsønnen som i ungdommen bestemmer seg for å drive med teater. Han løfter ordene ut av munnen som fugleunger, med samme varsomhet. Han sier: Hamskifte. Eksplosjon, Marita, se på oss. Husk dette øyeblikket for alltid. Vær overmodig. Som Ikaros. Som meg, mener han, men han sier Ikaros. Marita vokser opp i Bergen med Johannes og Bergen Ungdomsteater. Og Andreas, som skulle ha hatt en tvillingbror, men det har han ikke. Et hus av glass, sier han til Marita når hun omsider spør ham om oppveksten med foreldrene i huset i Ibsensgate. Sånn finner de frem til de døde barna. Senere drar Marita til faren sin i California, det er på begynnelsen av 90-tallet. «Bergen Ungdomsteater» er en frittstående oppfølger til den kritikerroste og prisbelønte romanen «Og været skiftet og det ble sommer og så videre» - og en roman om vennskap og kjærlighet, om hvem man er og hvem man tror man er.

Diktets Onkel er en hundreåring som bor i et hus der han ser ut på en annen poet sin grav. Diktets tante, den ulykkelige, den rasende med kopparra ansikt hun bor i en bydel som heter Dronninga. Diktets fettere er en haug med skrotnisser. Noen jobber på sirkus. De har paljettdrakter og ønsker seg et esel. De er knallstilige tjuvradder, alle som én. Kusinene skriver dikt og blir kjent og glemt, flytter på seg, skriver, blir stjerner, lutter å skrive, publiserer under nye navn, flytter, glemmes, huskes. Og slektas dauinger ligger i de glemte gravene sine og sier la meg for faen ligge: Alle her heter Anti-Lazarus.

Johnny is from New Jersey, and Kari is from Oslo. They meet in New York in the late 1950s and soon fall in love, get married, and move to Asbury Park, where their life unfolds like a dream: Kari gives birth to two beautiful daughters, and Johnny is a wildly successful entrepreneur. Everything begins to unravel, though, when Johnny's business partner commits suicide and their company plunges into bankruptcy. Then a deadly accident claims their daughters. Reeling from the tragedy and seeking a new beginning, Johnny and Kari move to Norway. But they can't escape their trauma as it continues to take a toll on their marriage, especially as Johnny struggles to find his place in a foreign country. The Weather Changed, Summer Came and So On is a haunting novel about love, loss, and identity that focuses on the survival of trauma. Translated beautifully from its original Norwegian by Diane Oatley, it constructs and inhabits a liminal world as the protagonists seek to stay afloat amid grief and estrangement. This is a gripping, heartbreaking story that will move readers with its timelessness and universal relevance.

Etter ti år i romanskrivingens tjeneste vender Pedro Carmona-Alvarez tilbake til poesien, til sangen og forvandlingens irrganger. I Sanger for kor er det kollektivets stemmer som får lyde, i et flerstemmig, labyrintisk verk, et speilkabinett over skapelsesberetninger, familiekrøniker og hukommelsesbroer.

«Rust av Pedro Carmona-Alvarez er en av de få romanene som kommer til å gjøre en forskjell i bokhøsten (...) Den representerer forfatterens store gjennombrudd, og vil stå igjen og lyse mens de andre bøkene fra bokhøsten 2009 slukkes en etter en». Karl Ove Knausgård om Rust i medlemsbladet til Bokklubben EppRust handler om bandet THE WHITE HOUSE, om kameratene Daniel og Thomas og deres forhold til Passolini, den chilenskfødte Miguel Ángel Darío Cortez, som på toppen av sin musikalske karriere forsvinner og etterlater vennene sine i et vakuum. Siden dukker Passolini opp i Buenos Aires, der hans liv veves sammen med utallige andre. Historiene strekker seg tilbake til 60-tallets Santiago de Chile og frem mot militærkuppet i 1973; til militærfamilier og kidnapping av spedbarn i Uruguay, til eksiltilværelser i Uppsala og Stockholm, Berlin og Barcelona; til virkeligheter fylt opp av terror og vold, av forsvinninger og tomrom og sorg. Rust er en roman om generasjoner, om hukommelse og arv, eksil, hevn og nostalgi, men også om kjærlighet, musikk, oppvekst, samhold og forvirring.

I denne boken har 19 forfattere/skribenter fått i oppgave å skrive om sin beste låt. De fikk ingen genrebegrensninger på låtvalg eller på skrivemåte. Tanken bak var at om man er begeistret for noe, og skriver om det, så blir det god litteratur. Lars Saabye Christensen, Gunnhild Øyehaug, Stig Sæterbakken, Vigdis Hjorth, Harald Rosenløw Eeg, Ingeborg Arvola, Jan Omdahl, Ragnar Hovland, Pedro Carmona-Alvarez, Torgrim Eggen, Ronnie M.A.G. Larsen, Selma Lønning Aarø, Frode Grytten, Nils-Øivind Haagensen, Tommy Olsson, Zofies verden, Agnes Ravatn, Sturmgeist, Jo Nesbø. Noen skriver om låter de alltid har elsket, andre skriver seg bort fra en opplagt forelskelse og til en annen låt da låtvalgets kvaler er umulige, noen skriver om den låten som liksom aldri slapp taket da den satte ett eller annet i sving i barn- eller ungdommen - om det så var en stor kjærlighet, en sorg eller en traumatisk opplevelse, bare en har valgt en låt fra 2000-tallet, og noen skriver om den beste låten rent musikkfaglig. Noen skriver langt, andre kort. For, gir man gode forfattere i oppgave å skrive om noe som gjør dem begeistret, ja da blir det bra!