Per Kåre Sky

EIGEDOMSTEORI I DAGENS SAMFUNNSFAG er sterkt påverka av økonomisk tenking. Framveksten av den institusjonelle tenkinga omkring økonomisk verksemd på 1960-talet og utover la grunnlaget for dagens syn på eigedomsinstitusjonen, ikkje berre innan økonomi, men også innan statsvitskap, sosiologi, antropologi, rettsvitskap og filosofi. Eigedomsrett til fast eigedom – jord, skog, fjell og vatn – er kjernen i denne boka. Men for å skjøne breidda i eigedomsinstitusjonen er det verd å hugse at eigedom eksisterer der vi finn legitime reglar for konkret tileigning av ein del av røyndomen. I moderne tid har tanken om individuell eigedomsrett blitt freista utvida med til dømes retten til å ut øve ein profesjon. Slike diskusjonar illustrerer korleis måten ein tenkjer om individuelle rettar og plikter på, vert ein sentral del av eigedomsinstitusjonen. I eigedomsfaget treng vi teoritilfang frå dei ulike samfunnsvitskapelege fagområda for å forstå eigedomsretten og eigedomsforholda, og for å kunne handle fornuftig som profesjonelle fagpersonar. I boka koplar vi eigedomsteorien til jordskifte, grunnerverv og arealplanlegging. Det er lagt stor vekt på å presentere og drøfte viktige omgrep og samanhengar mellom omgrep. Boka er relevant for dei som studerer eigedomsfag.

Matrikkelloven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger ved at det blir ført et pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet. Denne lovkommentaren inneholder en grundig omtale av loven og dens bestemmelser, og forfatterne kommenterer hver enkelt paragraf. I innledningen til boken settes matrikkelloven blant annet i sammenheng med annet lovverk. Kommentaren er à jour med vedtatte endringer i matrikkelloven, som blir satt i kraft fra 1. januar 2021. Det gjelder også vedtatte endringer i matrikkelforskriften, som settes i kraft fra samme dato.Boken retter seg mot landmålere, dommere, jurister og andre som befatter seg med matrikkelen.

Den nye jordskifteloven trådte i kraft 1. januar 2016. Dette er den andre utgaven av kommentaren til loven. Behovet for en ny utgave kommer som et resultat av lovendringer og ny rettspraksis. Boken har gjennomgått en betydelig revisjon. Dette skyldes først og fremst et stort antall avgjørelser i domstolene. Særlig har flere prinsipielle avgjørelser fra Høyesterett gjort det nødvendig å oppdatere kommentaren. Endringene er særlig gjort til kommentarene til kapittel 3 og kapittel 6 i loven, men alle kapitlene er gjennomarbeidet på ny. Alle høyesterettsavgjørelser som kom etter at loven trådte i kraft, er kommentert, og en rekke sentrale lagmannsrettsavgjørelser er omtalt. Boken vil være sentral for studenter, advokater, dommere og andre som trenger en oppdatert lovkommentar i sitt arbeid.

Lov 17. august 1821 angaaende Jords og Skovs Udskiftning af Fælledsskab var den første landsdekkende utskiftningsloven, og den gjaldt fram til 1859. Loven har fått liten oppmerksomhet, og dette kan ha sammenheng med at det var først i 1859 at vi fikk en egen etat som skulle drive med utskiftning. Et av formålene med utskiftningsloven av 1821 var å legge til rette for at flest mulig saker skulle løses i minnelighet, uten at saken måtte behandles av forlikskommisjonene eller domstolene. De fleste utskiftningene ble gjennomført av bøndene selv. Det var derfor stor variasjon i hvordan utskiftningene ble gjennomført. Utskiftningsprotokoller og kart fra perioden 1821 til 1859 blir i dag ofte lagt fram som bevis i tvister om eiendomsgrenser og rettigheter. Forfatterne kommenterer de ulike lovbestemmelsene og viser eksempler på utskiftninger. Boka er illustrert med utskiftningskart og kartutsnitt fra ulike deler av landet. Boka er relevant for ansatte i domstolene, landmålere og de som studerer eiendoms- og utskiftningshistorie.

Innføring i jordskifterett gir en komprimert og lettfattelig fremstilling av jordskiftefaget. Boka tar for seg jordskifterettenes ulike sakstyper og belyser både prosessuelle og materielle spørsmål. Med utgangspunkt i jordskifterettens kompetanse viser forfatterne blant annet hvordan *rettsendrende saker skal gi mer tjenlige eiendommer *rettsfastsettende saker klarlegger omtvistede eiendoms- eller rettsforhold *jordskifteretten kan fordele planskapte verdier mellom eiendommer omfattet av en reguleringsplan *skjønnssaker avgjøres som egen sak etter særlover eller i samband med sak for jordskifteretten Boka er rikt illustrert og inneholder øvingsoppgaver. Til hvert kapittel har forfatterne anbefalt litteratur for dem som ønsker å gå i dybden på enkelte tema. Boka er for studenter, advokater og andre som ønsker å sette seg inn i jordskifterett.

Jordskifteloven gir regler for å endre og fastsette eiendoms- og rettighetsforhold, samt holde skjønn. Loven erstatter jordskifteloven av 1979. Den fastsetter en ny ankeordning i saker som er avgjort av jordskifteretten, og inneholder også en rekke prosessuelle og materielle endringer. Jordskifteloven er tilpasset alle typer eiendommer, også eiendommer i urbane områder. Saksbehandlingen bygger fortsatt på regler i tvisteloven med tilpassede regler i jordskifteloven. Systematikken i jordskifteloven er ny og det introduseres ny terminologi.Forfatterne kommenterer hver enkelt paragraf i loven. De gir også en kortfattet innføring i jordskifterettens kompetanse og saksbehandlingsreglene i den nye loven. I tillegg har forfatterne utarbeidet et lovspeil. Boken passer for advokater og dommere som trenger et oppslagsverk, og studenter og andre som skal sette seg inn i jordskifteloven.Denne utgivelsen er også tilgjengelig i digital versjon på juridika.no.