Roar Vingelsgaard

Forfatteren Roar Vingelsgaard fra Trysil har gjort en reise fra Femunden til Va¨nern. Han har fulgt Femundselva, Trysilelva og Klara¨lven og folket i elvedalen helt fra pilegrimenes tid. Han forteller historien om vassdraget som han kaller Elva. Her møter vi fløtere, fiskere og danseband og forteller historien om ba°tene, laksen og kraftverkene. Vingelsgaard forteller om krigene som tok slutt, og kampene om fredning av vassdraget – om villmarka i nord og byen i sør. Boka er rikt illustrert med ba°de historisk bilder og bilder fra forfatterens mange reiser langs Elva.

I 1979 ga Rolf Jacobsen ut diktet «Den lille bonden». Det har vært en inspirasjon for Roar Vingelsgaard, som har reist Norge rundt for å finne historien om husmenn, fiskerbønder og småbrukere fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Det har blitt ei historiebok om hun og han som gikk fra arbeid til arbeid. Hun hadde ansvaret for huset og fjøset, og han måtte ta seg arbeid utenfor hjemmet for å ha noen inntekter. Men i onnene måtte alle være med. Den lille bonden var nøysom, og han visste hvordan de kunne bruke ressursene i utmarka. Lyngheier, løv, tang, bær og vilt - alt kunne brukes slik at den lille buskapen og den store familien skulle ha nok. De norske bygdene var som fargerike lappetepper med slåtteenger, beitemark og røde låver - godt rammet inn av steingjerder og dreneringsgrøfter. Vi har mye å lære av historien om den lille bonden. Mer enn noen gang trenger vi å høre på de som vet hvor det gror, og hvordan vi kan ta vare på jorda på en bærekraftig måte.

Hva tørket man seg med før dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene? Norske utedoer omhandler det seriøse og kuriøse. På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser både sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. Norske utedoer løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng.

Hva tørket man seg med før dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene? Norske utedoer omhandler det seriøse og kuriøse. På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser både sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. Norske utedoer løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng.