Sigrid Lunde

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattere.Ta turen til Engeløya i Nord-Norge sammen med Trine Angelsen og kjenn duften av nystekte julekaker fra kjøkkenet i doktorgården. Dra til Sigrid Lundes Sæterdalen og bli med på en barnefødsel, og se hvordan stabeiser og grinebitere kommer i julestemning hos Pia Pedersen. Finn ut hvordan en juleengel blir et symbol på forsoning i Jane Mysens historie og hva Ellinor Rafaelsen mener med «julårsaften». Gi ly til en forkommen vandringsmann på Rørosvidda sammen med Annikki Øvergård, se hva som kan skje når man blir med Anne Marie Meyer hjem til jul og åpner julehjertet sitt og les om skrønemakeren som får smake sin egen medisin i Torill Karina Børnes’ novelle.Åtte koselige, fornøyelige, romantiske og dramatiske historier du kan hygge deg med i adventstiden.

Asbjørn blir stadig dårligere og føler selv at tiden er i ferd med å renne ut. En solfylt dag mens de sitter i svalgangen, kommer så endelig samtalen Iselin har ventet på så lenge. «Ikke gi meg et påskudd til å utsette det,» sa han og viftet advarende med pekefingeren. «Jeg vil ikke dø med dette uavklart. Du har selv lidd under det. La meg snakke. Og … ikke hat meg etterpå.» Iselin føler at hun er i ferd med å miste eldstedatteren. Caroline er sjelden hjemme, og de få brevene hun sender, er korte og upersonlige. Men etter hvert erfarer Iselin at livet også har noe godt å gi henne. Tunge år erstattes av håp og varme – ja, til og med glede – og ikke minst troen på fremtiden.

Selv om det er en vanskelig tid for mange, med arbeidsløshet og konkurser, smiler livet til Iselin og Asbjørn. Men det skal ikke til mye til før idyllen slår sprekker og viser hvor skjørt livet kan være. Plutselig sto Litj-Anders der. Han var drivende våt, og skrekken lyste ut av fjeset hans. «Han Holger er borte, han datt i elven!» Et uventet brev sender Iselin på en reise til hovedstaden, som resulterer i en voldsom krangel mellom henne og ektemannen.

Erling er ved første øyekast den samme sjarmerende mannen som Iselin var blitt glad i for så mange år siden. Men ser man nærmere på ham, er det et alvor bak den smilende masken. Én ting har ikke endret seg – kvinnene flokker seg fremdeles rundt ham. Han var ikke den samme lettlivete gutten lenger. Han hadde opplevd livet – eller rettere sagt døden. Han ville neppe snakke om Henriette. Og han ville nok heller ikke snakke om krigsårene til sjøs. Det skal være sommerfest i Folkets hus. Både Caroline og Margit skal gå, og Iselin er bekymret for datteren. Går hun fordi hun håper å treffe Birger?

Iselin er redd for å møte de mer ubehagelige bekjentskapene fra sin fortid når hun er i Trondhjem, og gjør alt for å unngå det. Men av og til er det uunngåelig … Stadig flere mennesker strømmet til. Slik var menneskenaturen, tenkte Iselin fortvilet. I stedet for å hjelpe og skysse vekk pøbelen sto de bare der og stirret med lysende øyne – ja, noen lo også. Alvilde er kommet til Gullvang. Hun greier å holde seg unna alkohol og er til god hjelp og støtte, men både Iselin og Asbjørn er engstelige for at hun skal begynne å drikke igjen.

Caroline Fredrikke er det største som har hendt i Iselins liv. Hun elsker datteren over alt. Det er ikke den ting hun ikke vil gjøre for henne. Igjen har Asbjørn dratt av gårde uten å fortelle hvor han skal, og Iselin kjenner at hun liker det stadig dårligere. Han hadde rett og slett flyktet fra henne, følte hun. Tålte ikke tanken på å se henne inn i øynene og dele soverom med henne etter at han fikk dette telegrammet. Han hadde et problem, han var redd, og han både hemmeligholdt og løy for henne.

Iselin savner Asbjørn. Han har jo ingen grunn til å oppholde seg ved svenskegrensen lenger, så hvorfor kommer han ikke? En dag ser hun imidlertid en kjent skikkelse på tunet. Hun var så lykkelig over å se ham at hun kunne ha danset. Det varme blikket avslørte at han ønsket å gi henne en klem, trekke henne inntil seg og rundkysse henne. Og hun ville i så fall ikke ha strittet imot og gjort seg kostbar. Petra er med barn og er livredd for å miste arbeidet. Hun har hatt et hardt liv og tror det verste om alle …

Petra er livredd for å være alene i det store huset. Hun hører stadig lyder og har vanskelig for å konsentrere seg. Ikke før hadde hun fylt kjelen med vann, så merket hun en ørliten skygge bak seg – et øyeblikk var det mørkere. Vissheten om at noen anskje sto utenfor og kikket inn gjennom kjøkkenvinduet, sendte en isning nedover ryggen hennes. Iselin og Asbjørn har kommet hverandre nærmere. Den vordende husfruen skjøtter sine plikter, men usikkerheten – bakgrunnen hennes slipper aldri helt taket. En rasende mann som beskylder henne for de verste ting, gjør ikke saken bedre.

Dorothy er forsvunnet, og ryktene går i bygda. At Asbjørn har en hånd med i det, er det mange som mener. I natt ville han ikke være i stand til å sove et øyeblikk, og det ene skremmende ordet kvernet i hodet hans: manngard. Men var det for tidlig? Kastet han skam over seg selv og over Dorothy ved at han søkte etter henne, ja, til og med lette i elven i fall hun var forsvunnet under isen? Livet i storbyen er langt fra noen dans på roser, og Iselin begynner å lengte hjem. Det er som om hun nå bare husker de gode minnene, mens alt det tunge er skjøvet ned i underbevisstheten. Men det kommer snart opp igjen …

Iselin har ikke fått de siste pengene Callmeyer skylder henne, og hun opplever hvor vanskelig livet kan være når man ikke har penger. Men et tilfeldig møte på gaten varmer en kald dag … Han hadde trukket hatten så langt ned over pannen som han kunne, men øynene hans lyste varmt mot henne. Så godt det var å se et vennlig, godhjertet menneske midt i den iskalde Tigerstaden, som for bare litt siden hadde framstått ubarmhjertig og ugjestmild. Da Asbjørn kommer tilbake til Gullvang etter et hyggelig besøk hos sorenskriveren, får han sjokk. Huset er mørkt og stille, og idet de kommer inn, venter marerittet.

Ernst Jakob drikker for mye og skader seg, og den viktige samtalen Iselin har med velstående Matea Olsen, blir derfor fullstendig torpedert. Han sjokkerer enda mer da Iselin oppdager at han har slåss i et bryllup … Nå ventet Bolling-Hanssen. Hvis ikke enkefruen kom Iselin i forkjøpet, ville hun uansett måtte innrømme hva som var skjedd ... Han hadde hatt så høye tanker om henne! Hvordan ville han ta dette? Asbjørn og søsknene Winther skal ri til den gamle seteren som hører til Gullvang. Men så skjer det noe som gjør at Dorothy og Asbjørn blir alene – uten anstand.

Iselin har gitt seg ut på et eventyr hun ikke aner konsekvensene av. Det er et høyt spill. Men har hun undervurdert sine motstandere? Musikken var stilnet, men stemmene og latteren var som en lav dur. Tennene hennes hakket så det gjorde vondt. I det samme hørte hun skritt, lave stemmer, og med ett ble hun blendet av lyset. Hun savner Erling, men samtidig må hun innrømme at hun ikke greier å glemme Asbjørn. Hva er i veien med henne som stadig tenker på to menn?

Oppholdet på Grand hotell i Kristiania blir langt fra slik som Iselin har håpet. Hun føler at hun ikke har noe valg, slik Asbjørn har oppført seg, og forlater ham for å gå en ukjent fremtid i møte, selv om hun regner med at han vil prøve å finne henne. Han elsket henne så høyt at han hatet henne, og han ville hun skulle kjenne smerten, ydmykelsen, dypt inn i sjelen. Erling er fremdeles i byen, og selv om Iselin vet at hun bør holde seg langt unna, gjør hun alt for å møte ham.

Iselin er lettet da Dorothy drar tilbake til England, og håper at ute av øye er det samme som ute av sinn. Så kommer det et tykt brev … Hun syntes hun frøs fast, som om verden sto avventende rundt henne … Hva var dette? Korresponderte Dorothy med Asbjørn? Reisen til Kristiania nærmer seg. Det skal bli godt å komme bort, å bo på hotell sammen med Asbjørn, få nye klær, begynne på en utdannelse. Det er nesten så det er for godt til å være sant.

Familien Hartwigsen kommer til Gullvang, og det blir like vanskelig som Iselin har regnet med. Det er noe ved denne konsulfamilien som ikke stemmer helt. I det ene øyeblikket er de hyggelige og sjarmerende, i det neste får hun følelsen av at det skjuler seg helt andre mennesker bak fasaden. «Jeg fatter ikke hvorfor det var så viktig å få meg med opp på fjellet.» Han flakket med blikket og hadde tydelig vondt for å svare. «Glem det», sa han, og unngikk å se henne inn i øynene. Den lille gutten er så søt og uskyldig. Iselin kan ikke annet enn å bli glad i ham. Rosa, derimot, ser ikke ut til å bry seg om sønnen i det hele tatt.

Iselin klarer ikke å la være å tenke på Rosalia Hartwigsen, Asbjørns forlovede. Hun er alt Iselin ikke er. Rosalia er datter av en konsul, en elegant dame som kan stå ved Asbjørns side, mens Iselin har vokst opp i ytterste fattigdom. «Men det er bare deg, Iselin.» Han lo hjelpeløst. «Selvsagt har jeg møtt kvinner, men de har ikke betydd noe for meg. Men du tenker på frøken Hartwigsen.» Ikke si noe, Asbjørn, tenkte Iselin trist. Ikke si at du aldri har delt seng med Rosa, hvis du har det. Ikke lyv. Det kommer uventet besøk på Gullvang, som Iselin ville ha gitt mye for å slippe å treffe.

Asbjørn er villig til å gjøre alt for kvinnen han sendte bort for et år siden. Nå sitter han ved sengen hennes dag og natt, men da hun endelig ser ut til å begynne å våkne, får han sjokk. Iselin hadde rørt på seg. Nå lå hun på ryggen. Leppene hennes rørte seg også. Hun snakket i søvne. Asbjørn bøyde seg fram for å høre, og det ene ordet, navnet, hun mumlet, sendte et vondt støt gjennom hjertet hans. «Erling …» Livet til Iselin endrer seg igjen. Hun kan ikke arbeide på folkehøyskolen lenger, men skal forlate ekteparet Oftestad straks hun er frisk nok til det.

Livet har gitt Iselin mange slag, og hun har lært å passe seg. Men det er umulig å følge med på alt som skjer. Faren kan true der man minst av alt venter det … Noe skjedde med henne, noe som var Iselin, som hun hadde opplevd før. Hun kjente viljen til å overleve, evnen til å være kald og rolig når faren truet, presse seg frem. Iselin får et overraskende besøk av mannen hun aldri greier å glemme. Han er like varm og sjarmerende som før, og grepet hans om hjertet hennes er like fast.

Iselin får et overraskende brev fra Asbjørn. Det avslører at han savner henne. Problemet er at brevet, som kunne ha endret livet hennes fullstendig, kommer for sent! Det var så gode ord, de vekket en lengsel i henne. Hadde hun fått dem for noen få dager siden, før hun svarte ja til det andre tilbudet, ville svaret hennes ha vært så enkelt. Men livet hennes har aldri vært enkelt. Hvor hun enn drar, blir hun innhentet av fortiden, og av beskyldningene om at det var hun som sto bak Anna Persgårdens død.

Iselin har fått en venninne det er lett å snakke med. Likevel vet hun at ærbare kvinner ikke engang hilser på Alvilde og langt mindre godtar at deres tjenestepike snakker med henne på teatret – i alles påsyn. Da de litt senere passerte Hospitalkirken, og ektemannen speidet etter en sporvogn, satte fru Watherling øynene kaldt og anklagende i Iselins. «Hvordan har det seg at du kjenner den kvinnen?» Endelig kommer det etterlengtede brevet fra Erling. Iselin kan ikke huske sist hun var så glad.