Svein H. Gullbekk

Pilegrimer befolket veiene i Europa i middelalderen. Hver morgen tok de bena fatt for å komme nærmere helligdommene som var deres mål. I en reiseskildring på bare noen få sider forteller den islandske pilegrimen Nikolas Bergsson om sin vandring mot Jerusalem i 1150-årene.I denne boka våkner fortellingen hans til liv. Hva slags Europa var det Nikolas reiste gjennom? Historieprofessorene Hans Jacob Orning og Svein Harald Gullbekk sykler i Nikolas’ fotspor. De passerer storslagne katedraler og beskjedne sognekirker, de går på romerske veier, de reiser gjennom tette tyske skoger, langs den mektige Rhinen og sliter seg over høye fjell i Alpene og Appenninene. Men mye har forandret seg siden Nikolas reiste gjennom de samme landskapene for nesten tusen år siden. Hva var gjenkjennelig, og hva var ukjent for en kirkens mann fra Ultima Thule?Nikolas var en pilegrim som søkte Gud. Hvorfor reiser vi i dag – og hva er hellig for oss? Denne boka er en dialog mellom dagens og middelalderens reisende – en rik fortelling om reise, religion, steder og hendelser som gir liv til en formativ periode i europeisk historie.

Pilegrimer befolket veiene i Europa i middelalderen. Hver morgen tok de bena fatt for å komme nærmere helligdommene som var deres mål. I en reiseskildring på bare noen få sider forteller den islandske pilegrimen Nikolas Bergsson om sin vandring mot Jerusalem i 1150-årene. I denne boka våkner fortellingen hans til liv. Hva slags Europa var det Nikolas reiste gjennom? Historieprofessorene Hans Jacob Orning og Svein Harald Gullbekk sykler i Nikolas' fotspor. De passerer storslagne katedraler og beskjedne sognekirker, de går på romerske veier, de reiser gjennom tette tyske skoger, langs den mektige Rhinen og sliter seg over høye fjell i Alpene og Appenninene. Men mye har forandret seg siden Nikolas reiste gjennom de samme landskapene for nesten tusen år siden. Hva var gjenkjennelig, og hva var ukjent for en kirkens mann fra Ultima Thule? Nikolas var en pilegrim som søkte Gud. Hvorfor reiser vi i dag - og hva er hellig for oss? Denne boka er en dialog mellom dagens og middelalderens reisende - en rik fortelling om reise, religion, steder og hendelser som gir liv til en formativ periode i europeisk historie.

Pengene som forandret verden tar utgangspunkt i de første pregningene av mynt i det syvende århundre f.Kr. og følger gullmyntenes historie fra antikken til den moderne verden. Boken dokumenterer gullvalutaenes utvikling gjennom 2500 år, hvordan pengesystemene henger sammen, og hvordan valutaene bygger på hverandre og på eksisterende standarder og tradisjoner.Historiske skikkelser som Alexander den store, Julius Caesar, Justinian, Ludvig den hellige, George Washington, Napoleon Bonaparte, dronning Victoria, og Haakon VII trer frem på gullmyntene. Hver eneste av disse myntene har sin historie knyttet til samtidens syn på økonomi, politikk og kultur. Historiene som fortelles i denne boken tar utgangspunkt i disse gullmyntene, og gir en annerledes innfallsvinkel til mynt, valutaer og pengenes historie.

Bringing together essays from experts in a variety of disciplines, this collection explores two of the most important facets of life within the medieval Europe: money and the church. By focusing on the interactions between these subjects, the volume addresses four key themes. Firstly it offers new perspectives on the role of churchmen in providing conceptual frameworks, from outright condemnation, to sophisticated economic theory, for the use and purpose of money within medieval society. Secondly it discusses the dichotomy of money for the church and its officers: on one hand voices emphasise the moral difficulties in engaging with money, on the other the reality of the ubiquitous use of money in the church at all levels and in places within Christendom. Thirdly it places in dialogue interdisciplinary perspectives and approaches, and evidence from philosophy, history, literature and material culture, to the issues of money and church. Lastly, the volume provides new perspectives on the role of the church in the process of monetization in the High Middle Ages. Concentrating on northern Europe, from the early eleventh century to the beginning of the thirteenth century, the collection is able to explore the profound changes in the use of money and the rise of a money-economy that this period and region witnessed. By adopting a multi-disciplinary approach, the collection challenges current understanding of how money was perceived, understood and used by medieval clergy in a range of different contexts. It furthermore provides wide-ranging contributions to the broader economic and ethical issues of the period, demonstrating how the church became a major force in the process of monetization.

I Norge er det funnet over 24 000 mynter fra perioden ca. 1050-1319. Myntfunnene utgjør utgangspunktet for mye av vår kunnskap om mynt, penger og økonomiske forhold i Norge i denne formative perioden i norsk middelalderhistorie, ofte referert til som Norges storhetstid. Denne boken inneholder et corpus over alle kjente norske myntfunn fra perioden, et inn.samlingsarbeid som ble påbegynt i 1877 gjennom systematiske registreringer av Laurentius B. Stenersen, den gang leder for Universitetets Myntkabinett. I denne boken blir myntfunnene for første gang presentert samlet. Myntfunn fra skatter, fra kirkegulv, gravgods, stolpehull i stavkirker, borganlegg og kongsgårder, byer og markedsplasser er gjort av arkeologer, metallsøkere og andre. Sammen med historiske og arkeologiske kilder danner myntene utgangspunkt for diskusjoner av mynt.bruk og myntenes utbredelse og betydning i middelaldersamfunnet. Hvor monetarisert var Norge i middelalderen? Var penger en forutsetning for byutvikling og kirkeorganisasjon, eller var kirken og byen drivkrefter for myntbruk? Hva var forholdet mellom norsk og utenlandsk valuta i omløp? Hvor var arenaene for myntbruk? Eksisterte det en ressurskrise i det 12. århundre? Boken er ledsaget av kart som viser utbredelsen av myntfunn nasjonalt, fylkesvis og lokalt.

Bringing together essays from experts in a variety of disciplines, this collection explores two of the most important facets of life within the medieval Europe: money and the church. By focusing on the interactions between these subjects, the volume addresses four key themes. Firstly it offers new perspectives on the role of churchmen in providing conceptual frameworks, from outright condemnation, to sophisticated economic theory, for the use and purpose of money within medieval society. Secondly it discusses the dichotomy of money for the church and its officers: on one hand voices emphasise the moral difficulties in engaging with money, on the other the reality of the ubiquitous use of money in the church at all levels and in places within Christendom. Thirdly it places in dialogue interdisciplinary perspectives and approaches, and evidence from philosophy, history, literature and material culture, to the issues of money and church. Lastly, the volume provides new perspectives on the role of the church in the process of monetization in the High Middle Ages. Concentrating on northern Europe, from the early eleventh century to the beginning of the thirteenth century, the collection is able to explore the profound changes in the use of money and the rise of a money-economy that this period and region witnessed. By adopting a multi-disciplinary approach, the collection challenges current understanding of how money was perceived, understood and used by medieval clergy in a range of different contexts. It furthermore provides wide-ranging contributions to the broader economic and ethical issues of the period, demonstrating how the church became a major force in the process of monetization.