Thor Gotaas

Magnus Midtbø fra Bergen er Norges beste sportsklatrer gjennom tidene og verdens største klatre-YouTuber, med over én million følgere. I denne boka forteller han om oppveksten sin, opp- og nedturene, og om hvordan han lyktes med å bli en suksessfull YouTuber.

Sondre Nordheim ble født i Morgedal i 1825 og vokste opp på en husmannsplass. Han var en akrobatisk villstyring året rundt, kjent for sine gode skiferdigheter i bratte bakker. En ener i snøen og på dansegolvet, en allsidig håndverker og far til seks barn, bosatt med familien i ei stue på 16 kvadratmeter. Dette er fortellingen om en av skihistoriens mest mytiske personer. Nordheim gikk tjue mil på ski til hovedstaden for å delta i renn, hvor han imponerte med luftige hopp og stødige nedslag. En fattigmann som motvillig utvandret til USA i 1884 og aldri likte seg på prærien. Kona Rannei fant han til slutt død i en snøfonn, med ski på beina.Thor Gotaas, Norges fremste skihistoriker, tar oss med i Norheims skispor – fra lek i bakkene til den tunge reisen over Atlanteren. Med levende fortellerstil og inngående kunnskap lager han et fascinerende portrett av en mann som satte evige spor i skihistorien.

Spark var et viktig framkomstmiddel i Norge på 1900-tallet, og den brukes fortsatt i snørike strøk. Men hvem fant opp sparken, og hvor gammel er den? Og er sparken virkelig en norsk oppfinnelse?Boka forteller både sparkens ukjente og kjente historie, om tidligere forbud mot å kjøre i byer, om langturer på 40–50 mil, om ungenes og husmødrenes favoritt, og om en doning som bredte seg over hele landet og også har en eim av romantikk rundt seg. For den som har sparket på snøhvite eller islagte veier, glemmer ikke det. Mange blir nostalgiske når de tenker tilbake på sparkturer i yngre år.Gotaas forteller på sin vanlige måte historier og anekdoter fra hele landet. Både det seriøse og det kuriøse. I tillegg har boka et fantastisk bildemateriale som underbygger fortellingen om en folkekjær del av vår kulturhistorie.

Først i løypa er den store boken om norsk langrennshistorie. Her får du fortellingen om den organiserte skisporten fra de første spede forsøk på midten av 1800-tallet til suksessene på starten av 2000-tallet. Norsk skihistorie er full av imponerende prestasjoner og navn som klinger av så vel skogsus som Kollen-brøl. Gotaas skildrer de første norske skiløperne som kom fra skogene og ut i åpent lende, de de tok ledelsen i løypa - før de forsvant til skogs igjen. De aller fleste bygde seg opp og livnærte seg av skogs- og gårdsarbeid. Men konkurrentene tok tak i deres suksess - og de ble gradvis tvunget ut av skogene, inn i trenings leirene og fram i rampelyset.

Koieboka er en herlig blanding av kulturhistorie og friluftsliv skapt i et unikt samarbeid mellom to av landets fremste formidlere på disse områdene. Sammen tar de oss ut i suset fra tretoppene og formidler koienes viktige posisjon, fra skogsarbeidernes røffe tilværelse til hvordan du selv kan oppleve dagens friluftsliv i de samme byggene.

Våren 2005 trosset forfatter Thor Gotaas innbilt flyskrekk og reiste til New England. Det eneste som var planlagt var å besøke en kvinne han kjente fra studietiden, for å reise og se gamle trakter med henne. Det skulle vise seg at det uplanlagte nesten alltid er det artigste både da det skjer og i ettertid. Under hver gråstein ligger det et eventyr - og en nokså kort tur til USA kan romme mye. I «219 timer i Amerika» beskriver han møter med mennesker og steder, og viser hvordan et kort besøk kan virvle opp mange historier, formidlet med humor og personlig blikk.

Langrennsløperen Petter Northug skøytet inn i verdenseliten i 2006 med en sluttspurt som en rakett og en spesiell utstråling. Han representerte noe nytt og førte til økt interesse for langrenn. I media fleipet han ofte og virket useriøs. Tullet med konkurrenter og fyrte opp stemninga i media. Boka forteller historien om en gutt fra Mosvik i Trøndelag med en ubegripelig sterk vilje, som gikk intervall på ski til han besvimte og som satset alt på bli verdens beste skiløper. Viljeskalle gir innsikt i en av landets mest særpregete norske idrettsmenn i nyere tid, og om hvordan han ble en legende allerede som aktiv. Boka er skrevet i tett samarbeid med Petter Northug, som forteller alt om det meste.

Norske skihistorier er Gyldendals vinterhefte for den skiinteresserte. Her har vi plukket godbiter fra Thor Gotaas’ enorme skiunivers: de seigeste femmilsløperne, de råeste skihopperne, epokene, hendelsene og episodene som vil prege skisporten for alltid og var med på å gjøre Norge til verdens fremste skinasjon. Eller «best i verden», som norske kommentatorer pleier å si.

Han ble født i Austre Moland i Aust-Agder i 1901 mens familien var på reise - de var tatere. Gutten vokste opp som bortsatt på to gårder, i Gjerdrum og Brunlanes. Han dro på til sjøs rett etter konfirmasjonen og kom til New York som 19-åring, utstyrt med kjempekrefter og boksetalent. Der ble han kjent som en fryktløs bokser, som også havnet i slagsmål utenom bokseringen. Dette er den ukjente historien om Magnus «Wolf» Larsen, en sjømann som prøvde å slå seg opp i USA i 1920-åra - en som var utfordrer til å bokse om verdensmestertittelen i tungvekt.

Hoppsporten har sin opprinnelse i Norge, og det var her de første ordentlige bakkene ble bygd i andre halvdel av 1800-tallet. I løpet av noen tiår fantes det hoppbakker i nesten alle norske bygder og byer, og lenge hoppet nesten alle norske gutter på ski. Bakkene ble lokale møtesteder for lek, trening og dugnad og en arena for folkefester der hoppet ble pyntet med flagg og «Ja, vi elsker» ble sunget før skirennet begynte. Norske hoppbakker beskriver bakkenes rike kulturhistorie. Boka inneholder et unikt bildemateriale, beveger seg kronologisk i tid og dekker hele landet fra nord til sør, fra øst til vest.

Hva tørket man seg med før dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene? Norske utedoer omhandler det seriøse og kuriøse. På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser både sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. Norske utedoer løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng.

Den økonomiske depresjonen fra høsten 1929 rammet også flere tusen norske sjømenn i USA. Mange fikk verken hyre eller arbeid. Utveien ble for noen å slå seg ned på en søppelfylling i Brooklyn og bygge sine egne hus av ting de fant. Snart utgjorde «Ørkenen Sur» en hel koloni; et lite samfunn med egen borgermester, frisør, håndverkere, en pastor og et forsamlingshus. Boken får fram en ukjent side ved norsk emigrant- og sjømannshistorie og er illustrert med unike fotografier.

For ikke så lenge siden var loffere og landstrykere et hverdagslig innslag på norske veier - loffertrekkene gikk på kryss og tvers over hele landet. Nå er disse landeveiens riddere forsvunnet uten å ha satt så mange spor etter seg. Denne boken er historien om vagabondene langs våre veier. Hvor de kom fra, hvilke drømmer de hadde, og hvordan det gikk med dem. Folkloristen Thor Gotaas nærmer seg disse menneskene med varme og innlevelse, og krydrer framstillingen med anekdoter og historier.

Familien Eriksen har satt dype spor etter seg i norsk skihistorie – de kjørte alpint, lagde ski, oppfant bindinger og strikket gensere. På hver sin måte er Marius senior, Bitten, Marius junior og Stein Eriksen en viktig del av norsk alpin skiløping på 1900-tallet, pionertida i en gren som begynte for alvor her til lands i 1930-åra og vokste seg stor. I denne rikt illustrerte boka kan man lese om disse fire og mange andre som suste nedover i løypene på ski her til lands og i USA, dit Stein utvandret og ble den største skipersonligheten i flere tiår fram mot år 2000.

Arne og Knut Kvalheim fra Grorud var blant verdens beste løpere på mellomdistanse og lange løp fra slutten av 1960-åra til utgangen av 1970-åra. De studerte i Eugene i Oregon sammen med flere av verdens fremste løpere og trenerlegenden Bill Bowerman, som også var med på å starte Nike. Boka handler om brødrenes løperliv, om to viljesterke gutter som hevdet seg på sportens største arenaer i ei tid med stor resultatmessig framgang. Det er også historien om norsk friidrett i en epoke da de beste var amatører og jobbet eller studerte fullt ved siden av. I ei tid da Norge ennå ikke var blitt en oljenasjon for fullt og den kalde krigen preget internasjonal idrett. Brødrene Kvalheim er en ny, sterk idrettsbiografi fra Thor Gotaas. Samtidig med at interessen for norsk friidrett er større enn på lenge, og spesielt interessen for brødre som løper fort.

Hva tørket man seg med før dopapirets tid? Hvorfor hang det kongebilder på utedoene? Hvordan var de ulike tradisjonene landet rundt? Og hvorfor varierte størrelsen på dohullene? Norske utedoer omhandler det seriøse og kuriøse. På 1700-tallet tømte nattmenn doene i byene og ble frosset ut sosialt på grunn av det urene yrket. Utover på 1800-tallet ble hygiene viktigere og førte til flere doer. Før det gjorde befolkningen på landsbygda ofte fra seg utendørs. Utedoens historie belyser både sosialhistorie, kulturhistorie, sosiologi, psykologi, kjønnsroller og fremveksten av et moderne Norge. Norske utedoer løfter fram noe allment og hverdagslig og setter det inn i en større sammenheng.

Et kulestøt tar halvannet sekund, seks støt tar ni sekunder. Bjørn Bang Andersen og Harald Lorentzen. Navnene klinger av kast, grove overarmer og nordnorsk saftighet. De er et ekko fra da friidrett var folkesport og også små stevner trakk mange tilskuere. I denne boka forteller Thor Gotaas om galskapen der er å begynne med kulestøt når en vokser opp i Finnmark like etter andre verdenskrig. Om det å drive idrett på forblåste grusbaner i tre varmegrader, om å lage seg en egen friidrettsbane med 200 meters runde ved å bryte opp lyngtorv, om iveren og viljen til å bli best. "To kulestøtere fra Finnmark" er ikke bare en dobbeltbiografi om de to kulestøterne Bjørn Bang Andersen og Harald Lorentzen og deres forunderlige livsreise fra Finnmark til internasjonale friidrettsarenaer, men også en fortelling om idrettsprestasjoner i etterkrigstiden og hva en kasters besettelse består i.

Langrennsløperen Oddvar Brå er blant våre største idrettslegender, han brakk staven i VM i Oslo i 1982 og huskes særlig for det. Men han presterte mye mer. Hva vet vi egentlig om Oddvar Brå fra Hølonda, bygda i Sør-Trøndelag der han vokste opp som odelsgutt? Der han brøytet spor på jordene og i skogen, og gikk alene på ski, tidlig bestemt på å bli verdensmester.Det er historien om en viljesterk bondesønn, og om foreldre og besteforeldre som støttet opp om barnestjerna som ble best også som voksen. Boka speiler òg samfunnsutviklinga i annen halvdel av 1900-tallet – gammeldags landsbygd og nye, moderne tider – og skiløpernes betydning som nasjonale helter. Om muligheten til å komme fra folkedypet og bli noe stort med ski på beina.

Alf Prøysen sa han hadde lært det viktigste om visekunsten av taterne - de som i hans barndom kom vandrende langs veiene. Det er flere enn ham som har mottatt lærdom fra det reisende folket. Denne boken gir en fullstendig historie om taterne i vår kultur. Det innebærer alt det positive taterne har bidratt med. Men historien er sammensatt og den har store, mørke flekker. Taterne har insistert på sin egenart og valgt å leve annerledes. Det har straffet seg og påført dem lidelser. Men de reisende er i ferd med å vinne ny stolthet og aktelse, og denne boken er et bidrag i den prosessen.

Boka handler om skihopping i Norge fra 1940 fram til 1990. Dette var hoppsportens gullalder i Norge. Mange norske gutter drømte om å bli gode skihoppere, og det fantes tusenvis av hoppbakker rundt om i landet.Her er de kjente og ukjente historiene om alle stjernene – Bjørn Wirkola, Toralf Engan, Torgeir Brandtzæg, Roger Ruud, Per Bergerud og mange andre. Her er også mange eksentriske personligheter og pussige episoder fra skihoppingens vågale verden, slik de aldri er blitt servert før i bokform. I kjent stil formidler Gotaas utøvernes versjon av sporten sin og får dem til å røpe hittil ukjente anekdoter og minneverdige øyeblikk.Før og etter Wirkola er skrevet med Gotaas’ blikk for det seriøse og kuriøse, ikke bare for prestasjoner som ga store pokaler og gjeve medaljer, men også for skihoppingens sjel.Boka er rikt illustrert med historiske bilder.