Tine-Jarmila Sir

Hva gjør man med selvmordet? Hvordan sette seg selv sammen etterpå? Finne en ny eller, hvis det går an, den samme plass i verden. Snakke med andre mennesker ikke som om ingenting har skjedd, men som om alt. Hvordan snakker man da? Hva tenker man om enkle ting som før bare var enkle. Hva tenker man om verden? Og seg selv? Tine-Jarmila Sirs nye samling Om er en forlengelse, om ikke fortsettelse, av Sirs knallsterke debutsamling Hvis, som kom i 2018.

Hva hvis du var Joe Brainard, på fest med Ron Padgett? Hva hvis du var David Foster Wallace og gikk tur med hundene en nydelig vintermorgen? Hva hvis du var Bodil Malmsten og bruker hele sommerdagen på å prøvesitte farfars nylagde møbler? Eller hva hvis du var et lite misbrukt barn i stedet? Langt borte fra det trygge og det gode. Hvordan skriver du om det? Hvis er en diktsamling som ingen andre.

Når haren med stoppeklokka finner deg og leder deg til hullet til Wonderland, hva har du tenkt å ta med deg? Et skift klær? Ingen belter eller lisser, i så fall. Og ingen høye hæler. Ingen spenner, smykker eller kjeder. Og ingen plastposer. Dystopisk litteratur er derimot helt greit. God tur. Hils hattemakeren. Det fins flere kaninhull til flere mystiske tilværelser i verden enn de fleste av oss er klar over. Ulven under armen handler om at det fins strengt tatt ingen måte å forberede seg på. Du bare faller.