Tomas Espedal

Kritikerroste noveller fra en af Norges store forfattere. Korte og længere historier, der snor sig rytmisk ud og ind ad hinanden i en bevægelse fra land til land og kontinent til kontinent, endda til efterlivet. Fra Norge til Tyskland og Polen, Rusland og Ukraine, Buenos Aires. En gennemgående figur er forfatteren Karel, der har skriveblokering og fantaserer om barnearbejderen, som har fabrikeret hans kuglepen i Kina. Jacob Abo drømmer om at forsvinde. Marina i Moskva vil forlade sin mand – med grusomme konsekvenser til følge. Polakken Jacek Karda bor på landet i Norge med sin gris. Olenka Berezovskij har mareridt om krigen. Og der er Karl Heinz Edelman, som arbejder i våbenindustrien, hvilket har været et dårligt kort på en date – indtil nu. Vi møder også store kunstnere som Hamsun, Borges og Hammershøi samt Charlotte Salomon, der blev dræbt af nazisterne, men udødeliggjort gennem sin kunst. Og midt i fortvivlelsen spirer det skønne og naturen. Mens det endnu er for sent er et rystende, men også morsomt og følsomt registrerende kirurgisk snit ned i vor tid. Et helt nyt spor i Espedals forfatterskab, væk fra det selvbiografiske, hen imod det politiske og samfundskritiske.

Ta din seng og gå. Lukten av unge gutter om våren. Den kvinnen vil han gjerne være. Ikke stikk navnet ditt i mitt. Det finnes ingen frihet for en hardtarbeidende mann. Jeg pakker ut mitt bibliotek. Alt du mister skal du få dobbelt tilbake. Tett på livet er døden. Alle hunder har sine dager. Augustin og pærene. Du skulle gjerne hatt to navn. Det gjør ondt å sitte i et tog. Det er alltid nå. Et uhyre med sin familie. En hjemløs millionær. Mannen med hunden. Sove alene. Professor Janei. Det er byer. Flora. Florist. Florere. Nomine. Nomen. Nomenklatur. Visse navn. Lesekunsten. Gleden ved penger. Sovekunsten. Navnet hans var Karoline. På veien. NORD. Karels kulepenn er full av blekk.

”Og kærligheden blev verdens ophav og verdens hersker. Men alle dens veje er fulde af blomster og blod. Blomster og blod.” – Knut HamsunStærkt ægteskabsdrama om Marie Hamsun, hustru til den store og kontroversielle norske forfatter Knut Hamsun, samt kunstner i egen ret. I Norge er både Marie og Knut elskede og omdiskuterede skikkelser, der den dag i dag plager den nationale samvittighed, ikke mindst på grund af deres tilknytning til nazismen.Marie min er Espedals take på kunstnerparret, som alle norske forfattere nødvendigvis må spejle sig i og forholde sig til. Et indfølende portræt af kvinden, moren, kunstneren og hustruen Marie, der lider i skyggen af sin berømte mand – hun forbliver for altid ”Marie min”, kvinde set med den store forfatters blik, men er samtidig ”næsten lykkelig”, som det hedder i stykket. Et skuespil og en fortælling i den lange nordiske tradition for knugende dramaer om familien og de nære relationer. Et nuanceret portræt af en stærk kvindeskikkelse. Og en nådesløs, men samtidig indfølt skildring af manden som kunstner og gammel, forfængelig, patriarkalsk satan.Espedal skriver et forord specielt til den danske udgave. Oversat af den prisbelønnede Shakespeareoversætter Niels Brunse.

Anne Marie Andersen var den eldste i en søskenflokk på åtte og var tidlig egenrådig og selvstendig; hun tok arbeid som lærer og etter hvert som skuespiller, og det var som en syvogtyveårig og vakker skuespiller på Nationaltheateret at hun møtte den langt eldre teaterhateren Knut Hamsun. Han fikk henne til å oppgi skuespilleryrket, gjorde henne gravid fire ganger og flyttet henne gjentatte ganger til nye steder i landet, men Marie var så mye mer enn sin manns kone; hun var en sterk kvinne som gjennomlevde store kriser og som gjorde skjebnesvangre feil; hun ble forfatter og foredragsholder, turnerte med stor suksess i Tyskland og ble nazist og siden fengslet som landsforræder etter krigen.Hun skrev sine to selvbiografier og mesterstykker: Regnbuen og Under gullregnen, og de sene årene hennes var preget av det harde arbeidet med å opprettholde Nørholm som et gårdsbruk og hjem for den sterkt skadeskutte familien Hamsun.

Lyst er en roman om at læse og skrive. Om glemsel og erindring.Om rejser og kærlighedsforhold.Om stedets betydning for det at skrive. Om byer. Om skriveår i København.Om at finde de ideelle skrivesteder, arbejdstider. Om at skrive om natten. Om at skrive i hånden. Om andre forfattere. Om venskab.Om penge og god og dårlig økonomi.Hvordan bliver man forfatter? Er det muligt at gøre det at skrive til et arbejde? Kan man leve af det? Og hvad for et liv bliver det? “Espedal er først og fremmest et skrivende menneske. Råstoffet er hans liv, det liv han lever for at skrive litteratur. Virkelig god litteratur. … han skriver så smukt og eksistentielt nærværende at det altid er en glæde at læse ham.” – Dagbladet “… den lange rejse mod forfatterlivet, fra et bogløst hjem i Sandviken i Bergen til litterære laurbær i Oslo, er blevet en bevægende, trist, munter og fræk guidet tur til en forfatter i vækst. … Tomas Espedal er den standhaftige tinsoldat. Han giver ikke op. Mit liv skal I få, hvad enten I synes om det eller ej. Denne læser syntes rigtig godt om det.” – Dagsavisen“Detaljerigt og rammende om forfatterblikket … Der er noget udtalt proustiansk i den måde det nutidige blik knyttes til glimt fra fortiden i denne udgivelse, hvilket får den til at række ud over det biografiske.” – Vårt Land“Tomas Espedals litterære projekt er at væve liv og litteratur sammen. Denne gang blander han selvbiografi og dannelsesroman på en interessant og tvetydig måde.” – Bergens Tidende “Det mest sympatiske ved Espedals forfatterskab er den usvigelige vilje til at mindes dem … som ikke har status eller fremtidsudsigter, men som ikke desto mindre giver farve, rigdom og mening til omgivelserne gennem deres eksistens. Det samme kan man sige om den her Espedal-udgivelse, som jeg – trods indvendingerne – anbefaler uden forbehold.” – Morgenbladet

Lyst er en roman om å lese og skrive. Om glemsel og erindring.Om reiser og kjærlighetsforhold.Om stedets betydning for det å skrive. Om byer. Om skriveår i København.Om å finne de ideelle skrivestedene, arbeidstidene. Om å skrive om natten. Om å skrive for hånd. Om andre forfattere. Om vennskap.Om penger og god og dårlig økonomi.Hvordan blir man forfatter? Er det mulig å gjøre det å skrive til et yrke? Kan man leve av det? Og hvilket liv blir det?

A novel of intersecting historical threads.Love narrates celebrated Norwegian writer Tomas Espedal’s search for death. The decision blossoms within I—the I-person—"like some interior bloom, black and beautiful” on a warm spring day in May, and it is this resolution that fills his self-imposed final year with meaning: Death. It can be so beautiful. One must create this beauty for oneself. One must submit to this naturalness, one must choose it, like pulling the duvet over oneself in bed or jumping off a bridge. But almost immediately life deals I a wildcard: a new love affair brings some of the best days he’s ever known and threatens his pact with death. Will he be able to leave Aka and the child she’s carrying? He has put an endpoint on his life to intensify experience but is he sure that disappearing from their lives, becoming an absent father, is the best thing for all of them? Set against Espedal’s constant reference, the ebb and flow of the seasons, something close to ecstasy propels this most introspective of narratives towards a universal truth.

Mit privatliv er en bog med fotografier i fire farver, og en roman. Fotografen er Tomas Espedal, og billederne dokumenterer hans liv og omgivelser de sidste femten år: Her er billeder af Tomas Espedals venner og familie, af de huse han har boet i, skrivebordene han har skrevet ved, hotelsengene han har sovet i. I samspillet mellem fotografierne og teksten som ledsager dem, skitseres en udvikling af et kunstnerliv, af hvordan liv og skrivekunst i Espedals tilfælde er uløselig knyttet til hinanden, ja nærmest hvordan liv og kunst bliver et, sådan som han fremstiller det i bøgerne han har skrevet siden årtusindskiftet. Bogen er baseret på forfatterens omfattende billedmateriale. Tomas Espedal viser sig at være en eminent fotograf, med et skarpt blik for at se motiver der hvor de fleste af os ikke ville finde på at lede efter dem.» … en både rørende og gribende fortælling om et liv.« – Politiken 5 hjerter»Fotografierne er så smukke og dybe og spiller stærkt sammen med Espedals altid distinkte, musikalske prosa.« – Berlingske 5 stjerner»Et lille mesterværk.« – Kristeligt Dagblad 5 stjerner

The companion volume to Espedal's Against Art, written in his characteristic poetic prose. In contemporary Norwegian fiction Tomas Espedal’s work stands out as uniquely personal; it can be difficult to separate the fiction from Espedal’s own experiences. Against Nature, a companion volume to Espedal's earlier Against Art, is an examination of factory work, love’s labor, and the work of writing. Espedal dwells on the notion that working is required in order to live in compliance with society, but is this natural? And how can it be natural when he is drawn toward impossible things—impossible love, books, myths, and taboos? He is drawn into the stories of Abélard and Héloïse, of young Marguerite Duras and her Chinese lover, and soon realizes that he, too, is turning into a person who must choose to live against nature. “A masterpiece of literary understatement. Everybody who has recently been thirsting for a new, unexhausted realism, like water in the desert, will love this book.”—Die Zeit, on the Norwegian edition

Lyst er en roman om å lese og skrive. Om glemsel og erindring.Om reiser og kjærlighetsforhold.Om stedets betydning for det å skrive. Om byer. Om skriveår i København.Om å finne de ideelle skrivestedene, arbeidstidene. Om å skrive om natten. Om å skrive for hånd. Om andre forfattere. Om vennskap.Om penger og god og dårlig økonomi.Hvordan blir man forfatter? Er det mulig å gjøre det å skrive til et yrke? Kan man leve av det? Og hvilket liv blir det?

Mitt privatliv er en fotobok, og en roman. Fotografen er Tomas Espedal, og bildene dokumenterer hans liv og omgivelser de siste femten årene: Her er bilder av Tomas Espedals venner og familie, av husene han har bodd i, skrivebordene han har skrevet ved, hotellsengene han har sovet i. I samspillet mellom fotografiene og teksten som ledsager dem, skisseres en utvikling av et kunstnerliv, av hvordan liv og skrivekunst i Espedals tilfelle uløselig er knyttet til hverandre, ja nærmest hvordan liv og kunst blir ett, slik det er framstilt gjennom bøkene han har skrevet siden årtusenskiftet.Boken er basert på forfatterens omfattende bildemateriale. Tomas Espedal viser seg å være en eminent fotograf, med et skarpt blikk for å se motiver der de fleste av oss ikke ville finne på å lete etter dem.

A lyrical travelogue charting Tomas Espedal’s journeys to and ruminations around the world, from his native Norway to Istanbul and beyond. “Why travel?” asks Tomas Espedal in Tramp, “Why not just stay at home, in your room, in your house, in the place you like better than any other, your own place. The familiar house, the requisite rooms in which we have gathered the things we need, a good bed, a desk, a whole pile of books. The windows giving on to the sea and the garden with its apple trees and holly hedge, a beautiful garden, growing wild.” The first step in any trip or journey is always a footstep—the brave or curious act of putting one foot in front of the other and stepping out of the house onto the sidewalk below. Here, Espedal contemplates what this ambulatory mode of travel has meant for great artists and thinkers, including Rousseau, Kant, Hazlitt, Thoreau, Rimbaud, Whitman, Giacometti, and Robert Louis Stevenson. In the process, he confronts his own inability to write from a fixed abode and his refusal to banish the temptation to become permanently itinerant. Lyrical and rebellious, immediate and sensuous, Tramp conveys Espedal’s own need to explore on foot—in places as diverse as Wales and Turkey—and offers us the excitement and adventure of being a companion on his fascinating and intriguing travels.

In contemporary Norwegian fiction, Tomas Espedal’s work stands out as uniquely bound up with the author’s personal experiences. His first book, Tramp, introduced us to the wanderer Tomas; Against Art told us how a boy approaches art and eventually becomes a writer; Against Nature examined love’s labor—the job of writing; and in Bergerners, he is torn between his love for his home town and what lies beyond. Now, in The Year, we encounter the author’s struggle to reconcile his inner life with the external world, and the myriad forms of love, hate, loss, and death—both personal and literary—with the immutable pattern of time and the seasons. It is the journal of a year, a diary like no other. And suffusing it all are questions Petrarch asked: How do you live when the one you love is gone? And when your life force shifts from spring to autumn, how do you find the good death? Written as a long poem, The Year is Espedal’s riveting stream of consciousness—profound, edgy, sometimes manic, but always intensely intimate.