Trine Angelsen

Den belevne forfatteren og amerikafareren Stefan Grewe kommer til Kjerringøy, etter sigende for å skrive bok. Han er et spennende innslag i det lille samfunnet, ikke minst for Miranda, som blir helt bergtatt. Hos enkelte andre vekker han imidlertid helt andre følelser.Nora var fortvilet da hun fant ut at hun var svanger, men idet barnet blir født, slår morsinstinktet inn med full kraft og får henne til å fornekte at datteren aldri får vokse opp.Nora nynnet lavt, der hun satt på sengekanten med teppet svøpt rundt dukken. Ansiktet dens var av porselen, kroppen av tøy. Håret var blitt malt på, akkurat som øynene og munnen.Men Nora så ikke en dukke, hun så barnet sitt. Det lille nurket hun hadde kjempet for å sette til verden.

Elena skal begynne sitt nye liv i Christiania, men får sjokk da hun forstår hvem hun skal være guvernante for. Er hennes dager som «Elena Dahl» talte?Irja får en skremmende opplevelse og gjør en uhyggelig oppdagelse.Irja sto som lammet og stirret ut i mørket. Bildet av Randi som tok av seg hetten, satt som limt på netthinnen hennes. Randi var morderen, sang det i henne. Hun måtte stoppe det kvinnemennesket straks. Hun måtte si ifra til …Akkurat da kjente hun en neve som låste seg rundt håndleddet hennes, og hun satte i et fortvilet skrik. Hun falt på kne og så nærmere på mannen. – Legd-Ola? spurte hun forbauset. – E det du?

Randi er ikke helt i form og er overbevist om at et opphold på familiens sommersted vil gjøre henne godt. Karine føler seg oppstemt over utsiktene til å bli med og er beæret over å bli spurt, men da kvelden faller på, gjør hun en uhyggelig oppdagelse.Noras mage begynner å bli godt synlig, og tjenestepiken er blitt et hår i suppen for både herr og fru Gotaas. Men løsningen på problemet skal vise seg å bli skjebnesvanger for Karine …Karine sto som naglet til gulvet mens Valborgs ord ennå ringte i ørene. Hun måtte ha hørt feil. Hun forsøkte seg på en liten latter, men den var hul og tom. De andre stirret først på henne, så på Valborg igjen. Karine kunne lese sjokk og vantro i blikkene deres.– Det e ikke artig, sa hun med en stemme som ikke hadde den kraften hun ønsket. – Du skal ikke tøv med sånt, la hun til. Men Valborg var like alvorlig.

Den ene båten etter den andre vender tilbake fra Lofotfisket, men Thomas er ikke å se. Karine spør seg for, og da hun får vite at han dro samtidig som noen andre hjemvendte fiskere, men med en annen båt, blir hun engstelig. Kan hennes blivende ektemann ha kommet ut for en ulykke?Randi har fått vite at hun ble bortført som barn, og at det som av moren ble bortforklart som drømmer, faktisk hendte. Men så forsnakker moren seg. Er det ikke Brinkmann som er faren hennes likevel? Og hvem er det da? Ute av seg får hun hjelp av Karine til å sale opp en hest, og så setter hun kursen mot Tage, der hun håper å møte trøst og forståelse.Randi red så fort at tårene sto i øynene. Eller kanskje tårene skyldtes sinnsbevegelse? Hun var ikke helt sikker, men alt inni henne var i et slikt opprør at hun ikke tenkte på å være redd.

Karine er ute da hun overhører en samtale som vekker nysgjerrighet, men hun er ikke den eneste – en mystisk, kappekledd skikkelse følger også med. Kan det være morderen? Forkavet og redd løper hun tilbake og får et nytt sjokk: en skikkelse kommer tumlende ned trappen og blir liggende urørlig på gulvet.Thomas er på vinterfiske da det blåser opp til et voldsomt uvær og de med nød og neppe klarer å redde seg i land. Lokalbefolkningen forbarmer seg over dem og innkvarterer dem på ulike steder. Der treffer Thomas den unge og frimodige krambubestyreren Eiril.På vei tilbake tenkte han på kisten sin. I leddiken lå sølvringen han hadde kjøpt til Karine. Det var som om han befant seg i en annen verden nå. Framtiden ville han skyve foran seg, selv om han visste at om få dager måtte han reise. Og jo, Karine skulle vel få ringen sin, men akkurat nå ønsket han bare å tenke på Eiril.

Det er med hjertet i halsen Karine går for å undersøke hvem som kan ha ringt med bjellen i det avstengte rommet.Rakel har tatt ektemannen på fersk gjerning med tausa Nora, og ikke bare må hun leve med ektemannens svik og dette forferdelige synet på netthinnen, men hun blir heller ikke kvitt tausa.Rakel hadde bedt Brinkmann si henne opp med umiddelbar virkning – hun skulle ut av huset på dagen! Hvor Nora skulle gjøre av seg inntil hun kunne forlate Kjerringøy, interesserte henne overhodet ikke.– Æ kan ikke, hadde han sagt.Rakel trodde ikke sine egne ører.– Førdi ho Nora veit om hemmeligheten vårres, fortsatte Brinkmann.Rakel følte at hun måtte kaste opp, og hun styrtet til vinduet. Lenge ble hun stående og trekke inn den friske luften, mens kaldsvetten piplet frampå pannen.

Det er sommer, og Karine og Thomas er blitt kjærester. Men alt er slett ikke bare idyll på handelsstedet. Hartvik døde ikke for egen hånd, slik man først trodde, og ikke lenge etter blir en gjest fra Christiania knivstukket. Folk ser seg over skulderen, i frykt for at morderen skal slå til igjen. Og så hører Karine stemmer fra et rom som har stått avlåst og ubrukt i mange år.Kunne hun ha hørt feil? Nei, det var ikke mulig. Det midterste vinduet hadde stått åpent, og det hadde vært en liten pike som snakket og gråt, det var hun helt sikker på. Hvem var hun, og hva gjorde hun inne på dette spesielle værelset?

Et brått og uventet dødsfall gir Abelone større spillerom i væreiergården, og da hun overhører en samtale mellom Marika og David, får det fortvilende konsekvenser for Marika.En lang stillhet oppsto, og Marika kjente at hun svettet på ryggen. Skulle hun si noe? Kanskje spørre hva det egentlig gjaldt? Stemmen skalv ørlite, uten at hun helt visste hvorfor.«Du kan lever kjole og forkle her i morra.»«Unnskyld?»«Du har ikkje meir her å gjør.»«Send ho mæ bort?» Det suste for ørene, og hun gikk helt i stå. Det var som om det hele var en vond drøm hun ikke klarte å våkne fra.

Cathrine dukket ikke opp til morgenmat første juledag, og ingen har sett henne siden kvelden før. Det blir lett høyt og lavt, men hun kommer ikke til rette. Teoriene om forsvinningen florerer, og alle vet at hun har et opphold på asyl bak seg.På vei hjem fra væreiergården en kveld ser Marika en kvinne som er mistenkelig lik Lovise, snike seg inn i et fremmed hus. Senere konfronterer hun henne med det hun har sett. «Lovise, vesst det e nåkka ulovlig du hold på med, så må du ikkje fortsætt. Det vil uansett bli oppdaga tel sist.» «Men i all stillheitens navn, Marika. Æ si jo at æ ikkje har vært der, så slutt å mas. Pass heller dine egne saker.» Med det reiste hun seg og trampet ut av rommet. Marika reiste seg med et sukk. Hun burde kanskje ikke ha nevnt det, men hun hadde ikke kunnet dy seg. Lovise skjulte noe for henne.

En fremmed banker på døren til Marika, og da sjokket har lagt seg, viser det seg at mannen der ute ikke har onde hensikter. Men det er det ikke alle som er overbevist om.Marika får panikk da hun får øye på Theo gjennom et vindu i væreiergården. Sønnens lek i fjæra ender på dramatisk vis da isflaket han befinner seg på, plutselig løsner og flyter til havs.Marika kom seg opp av stolen, sprang til vinduet og fikk det bekreftet. «Det e han, æ kjenn igjen den røde hua han har på hodet. Æ strekka den tel han nylig. Han ønska sæ ei i den farga.» Hun løp mot døren, slengte den opp og fortsatte ut på forsiden av huset. Hun merket ikke kulden som slo imot henne, eller det iskalde smijernet i gelendret på trappen. På det siste trinnet falt hun og ble liggende langflat på magen. Hun hørte noen unger som lo, kom seg på bena igjen og fortsatte ned mot fjæra.

Kom i julestemning med nye julenoveller fra noen av våre mest folkekjære forfattereHva kan man ønske seg til jul? Et kyss fra den man har kjær, som hos Yvonne Andersen? Tid sammen med familien og nye bekjentskaper, slik Trine Angelsen viser? Man trenger faktisk ikke å ønske seg noe, bare man rekker båten hjem til jul, som du kan lese mer om i Torill Børnes’ nervepirrende novelle. Snø til jul i en sørlandsby er kanskje for mye forlangt, men hos Ragnhild Havstad er det kanskje nok bare å komme seg gjennom den første julen etter et kjært familiemedlems bortgang. En dukkeseng er det eneste saliggjørende for Silje på tre, snart fire år i Inger Harriet Hegstads fortelling, og hvem vet hva slags overraskelser nissen har å by på?«Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad», er det noe som heter, men som Lukritzia Loven viser, kan fjøsnisser styre sin begeistring for rosiner. Å overleve alvorlig sykdom står øverst på ønskelisten hos Anne Marie Meyer, og noe så beskjedent som å bli settog verdsatt av andre hos Jenny Micko, mens et barn til jul er den største drømmen i Jane Mysens historie. En ny vår i livets høst er slett ingen umulighet, slik Ellinor Rafaelsen viser, og hos Martine Strømsnes kommer ønskene aldeles ut av kontroll og viser hva som faktisk betyr noe.

Marika våkner av rabalder i huset, etterfulgt av Ruth som kommer stormende inn og forteller at det brenner i Kabelvaag. Etter røyken og flammene å dømme må det dreie seg om en storbrann. Hvordan har det gått med menneskene der?Sammen med Karl kommer Cathrine seg trygt ut fra det nye hjemmet i Kabelvaag og blir brakt i sikkerhet i væreiergården – der hun aller helst vil være. For der er hun nærmere målet: å få ryddet Fredrikke av veien.Cathrine rakk å se Fredrikkes vidt oppsperrede øyne idet hun falt bakover mot trappetrinnene. I et lite glimt var det som om hun gjenopplevde morens fall. Armene strakt mot henne, som om hun bønnfalt om hjelp. En naken redsel, og samtidig overraskelse.Alt dette skapte en frydefull opphisselse i henne. Den var så stor og omfangsrik at hun måtte kjempe mot lysten til å se mer. Se på at kroppen til Fredrikke ble truffet gang på gang, i hvert eneste trinn nedover den bratte trappen.

Fem år har gått siden den unge piken kom løpende hysterisk inn på gårdsplassen i væreiergården.Livet i Storvaagen er mye ved det samme, også for Marika. Hun er fremdeles tjenestepike hos væreieren, og dagene er travle og fulle av gjøremål fra morgen til kveld. Men nå har hun samtidig to små barn som trenger henne.«Da du va veldig, veldig lita, hadde du ei mamma og en pappa som va veldig glad i dæ. Men så blei de syk og døde. Men før de døde, vill de så gjerne at æ skull vær di mamma. Før æ va jo så frøktelig glad i dæ. Så mamman din ble gravlagt i Kabelvaag, mens pappan din blei gravlagt en anna plass i landet.» Hun fortsatte historien. «Men han Theo va ikkje født engang, og hannes pappa va også dø.»

Det blåser kraftig, og Marika er urolig, siden hun hadde ventet at Henning skulle ha kommet hjem fra havet. En fisker hun treffer mens hun streifer i fjæra, gir henne håp og trøst om at ektemannen kan ha søkt ly for stormen et eller annet sted.Cathrine skal ta seg av Ragnhild mens Oldine kommer til hektene, men Marika mistenker at frøknas motiv er noe annet enn nestekjærlighet. Men en liten stemme minte henne på at det var Cathrine som hadde satt Ragnhild til verden. Og dette værelset fylte henne med en klam uhygge. Dukker stilt opp på rekke og rad. Hvitmalte porselensfjes med stirrende øyne. Det var dukkeseng, et lite bord og en gyngehest. Altfor mye for bare en liten visitt.

Marika og Lovise går som på nåler rundt i væreiergården etter hendelsen med herr Thams, for dersom sannheten om det som skjedde, kommer for en dag, kan konsekvensene bli katastrofale.I Søndre kommer lensmannen på visitt, og Oldines verden faller i grus.«Kan jeg tillate meg å spørre om det er en særskilt grunn til dette uventede besøket?», sa Julian.Oldine holdt pusten og la hånden over magen. Ingen tok notis av henne, de to mannfolkene så bare på hverandre. Som om de målte styrke, slo det henne. Lensmannen rensket halsen bak en knyttet hånd før han snakket. «Det har florert en del rykta.»

Marika er bekymret for Lovise. Hun vet at alt hun ønsker seg, er en mann og eget hus, men det synes langt utenfor rekkevidde for venninnen. Som om det ikke var nok med hendelsen med «kunstmaleren», får Marika vite av Henning at Lovise har fått rykte på seg for å være «løs». Lovise har vært underlig taus og innesluttet en stund, og Marika frykter at det er noe mer som ligger under, noe alvorlig, men venninnen er vanskelig å få i tale.Det kom fortsatt ikke noe svar fra Lovise. Marika lot henne få litt tid på seg, så fortsatte hun: «Du ser da vel ikkje på mæ som en fiende? Æ e venninna di og vil dæ bære godt. Kan æ hjælp, så skal æ gjør det.»«Det her kan du ikkje gjør nåkka med.»«Prøv likevel.» Marika strøk henne over ryggen og kjælte med den røde hårfletten hennes.«Det e så skammelig og stygt.»

Romjulsmorgenen starter på dramatisk vis for folket i Storvaagen. Det brenner, og etter retningen og omfanget å dømme er det prestegården eller kirken som står i full fyr. Marika ankommer væreiergården og setter i gang med de faste pliktene. Men ikke alt er ved det vante. Sjølfolket var nemlig i selskap i prestegården kvelden før og har tilbrakt natten der. De har fremdeles ikke vendt tilbake, og nå hersker det en taus uro hos tjenerskapet.I Søndre gjør Oldine seg sine egne tanker.Hun reiste seg og gikk bort til vinduet. En tanke slo ned i henne. Hva om det var prestegården som brant, og Cathrine var død? Deretter kom den neste: Da var det ingen som kunne røpe hemmeligheten om fødselen. Bortsett fra tjenestepiken, Marika. Men hun som ga Ragnhild livet, ville være borte for alltid …

Oldine fortsetter å få brev med illevarslende budskap fra en anonym avsender. Hvem er det som står bak, og hva er det vedkommende vil henne?Lovise tror hun har skutt gullfuglen, men da sannheten kommer for en dag, blir den vanskelig å ta inn over seg og tung å bære. Da er det godt å ha en god venninne.«Vi må snakk litt,» sa Marika da hun møtte Lovise ute i gangen. Lovise så avventende på henne. «Skal vi gå inn på oppholdsrommet? Det e om han Rosenskjær.»Lovise nølte litt, så fulgte hun etter.

Etter at Oldine fikk vite at Erik Tollefsen har reist sammen med Julian til Bergen, har fortvilelsen gått over til sinne og besluttsomhet. Og mens Julian er borte, får hun bevist for seg selv at hun ikke bare er den stille og forsagte kvinnen hun trodde hun var.Cathrine har merket at Fredrikke er svak for David, og det bestemmer hun seg for å utnytte for alt det er verdt.«Altså … æ har mestanke om at han David har varme følelsa før dæ.»«Han David?» spurte Fredrikke påtatt overrasket, men rødmen avslørte henne. «Ka som får dæ tel å tru det?» Cathrine himlet med øynene. «Det kan æ både se og hør. Måten han ser på dæ på, og kordan han snakka tel dæ. Æ kjenn bror min og har sett han før når han blir kjær i nån.»

Cathrine bærer et knugende hat overfor Fredrikke, kvinnen som har frarøvet henne det kjæreste hun har, og hun sverger hevn.Marika har med uro og usikkerhet ventet på livstegn fra Henning, og da han endelig kommer og sågar frir, er lettelsen stor. Men lettelsen blander seg snart med andre følelser.Det ble for mye for Marika. Som om alt gikk opp for henne først nå. Hun skulle virkelig gifte seg, hun og Henning skulle bo under samme tak som moren hennes. De skulle endog sove i samme seng som foreldrene hennes hadde gjort en gang. Spise ved samme bord … snakke, le, kanskje være uenig innimellom. De skulle elske …