Trond Norén Isaksen

Når kongefamiliens historie skrives, handler det som regel om menn og om mannslinjer, ettersom kronen inntil nylig pleide å gå fra mann til mann innenfor ett dynasti. Tiaraene gikk derimot fra kvinne til kvinne - fra mor til datter, fra svigermor til svigerdatter, fra søster til søster og fra bestemor til sønnedøtre og datterdøtre. Slik forteller de historiene om kvinnelinjene som knyttet kongeslektene sammen på tvers av landegrensene og om kvinnene som har båret dem. Noen diademer har blitt borte på veien - to har blitt stjålet og ett er sporløst forsvunnet - men i dag har de norske kongelige kvinnene til sammen tilgang til sytten diademer. De fleste av dem vil før eller senere tilfalle prinsesse Ingrid Alexandra når hun blir Norges første regjerende dronning siden 1400-tallet. I henne møtes trådene fra alle kvinnene som har båret disse diademene. Dette er Ingrid Alexandras slektshistorie gjennom 250 år, fortalt gjennom juveler. Boka inneholder over 250 illustrasjoner gravd fram fra arkiver og samlinger i en rekke land.

Det var knapt noen USAs president Franklin D. Roosevelt så mer til under andre verdenskrig enn kronprinsesse Märtha. Norges førstedame var ingen passiv selskapsdame for presidenten, slik flere forfattere har hevdet. Märtha hadde et hemmelig oppdrag som lot seg utføre takket være hennes ubegrensede tilgang til verdens mektigste mann. Gjennom en unik kombinasjon av kilder fra ulike land får vi her for første gang historien om kronprinsesse Märtha og Franklin D. Roosevelt i sin fulle bredde. Trond Norén Isaksen tar leseren med bak kulissene i Det hvite hus, hvor Märtha spilte en viktig politisk, diplomatisk og humanitær rolle. Verken før eller siden har noen i det norske kongehuset vært så tett på storpolitikken. Her får vi også vite hva som lå bak ryktene om at president Roosevelt hadde en affære med Norges kronprinsesse og for første gang får vi høre historien om kronprinsesse Märthas og kronprins Olavs ukjente kamp for kjærligheten. Boken inneholder over 80 bilder, mange av dem er aldri tidligere publisert.

For 900 år siden dro et stort antall nordmenn med den 18 år gamle kong Sigurd Jorsalfare i spissen til Midtøsten. Norske historikere har hatt vanskelig for å forstå hvorfor, men Sigurd og mennene hans dro verken på vikingtokt eller statsbesøk. De var hellige krigere. I denne første biografien om Sigurd Jorsalfare får vi omsider historien om det norske korstoget satt inn i den internasjonale konteksten som Snorre gikk glipp av, men som latinske, arabiske og bysantinske kilder forteller om. Dermed får vi også forståelsen av hvor viktig det norske bidraget til korsfarersaken var på en tid da korsfarerrikene var kringsatt av fiender og muslimene var i ferd med å samle seg til jihad. Mange av Sigurd Jorsalfares menn svek ham, men kongen fortsatte å arbeide for korsfarersaken inntil han gikk fra forstanden og etterlot seg et kongerike på randen av borgerkrig. Dette er historien om middelalderens norske fremmedkrigere.

På 1100-tallet kjempet en rekke konger om den norske tronen. Da korstogsideologien ble blandet inn, ble tronstriden en hellig krig hvor kongsemner måtte seire eller dø. Dette er norgeshistoriens svar på Game of Thrones, men denne historien er sann. Boka gir et nytt perspektiv på et av de store dramaene i Nordens historie og setter borgerkrigene inn i en internasjonal og ideologisk kontekst. Sentralt i denne dramatiske fortellingen om makt og ære, intriger og allianser, frelse og fortapelse, brødredrap og brutte eder, helgener og demoner, seier og undergang står den folkekjære Magnus Erlingsson, som ble Norges første kronede konge da han ennå bare var et barn, hans begavede far Erling Skakke, som med gammeltestamentlig glød utryddet sønnens rivaler, morfaren Sigurd Jorsalfare, som var den første europeiske kongen som dro på korstog til Jerusalem, og den vennlige, men ambisiøse krøplingen Inge Krokrygg. På veien fra Jerusalem til Fimreite møter vi også blant andre Kristin Sigurdsdatter, en av de betydeligste kvinnene i norsk middelalder, «djevelpresten» kong Sverre og birkebeinerne, den kastrerte munken Magnus Blinde, innvandrerkongen Harald Gille, alliansebyggeren dronning Ingerid Ragnvaldsdatter og hennes mange menn, den siste vikingkongen Øystein Haraldsson, voldtektsmannen Sigurd Munn, den mektige dobbeltdronningen Margareta Fredkolla, Valdemar den store, som gjorde Danmark til en stormakt, reformpavene Hadrian IV og Alexander III og deres stridbare motstander Friedrich Barbarossa, kirkebyggeren erkebiskop Øystein, den vrakede barnebruden dronning Kristin og St. Olav, Norges evige konge.

Kroninger går som en rød tråd gjennom norgeshistorien og mange av dem har funnet sted i forbindelse med store og avgjørende hendelser: De blodige borgerkrigene på 1100-tallet og forsøket på å innføre en ny statsform bygd på det sakrale enekongedømmet, bannlysingen av kong Sverre, Nordens samling i Kalmar, det endelige valget mellom Sverige eller Danmark som unionspartner, nasjonens gjenreising i 1814, konflikten mellom Carl Johan og Stortinget - og unionsoppløsningen i 1905. Den dramatiske historien om kroningene og omstendighetene rundt dem er også historien om det norske kongedømmet og blir et prisme som 800 års norgeshistorie kan sees gjennom. Denne boken inneholder også den første grundige gjennomgang av kronregalienes historie, forbilder og symbolikk. Kong Harald og dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen i 1991. Trond Norén Isaksen er historiker og er tilknyttet NRK som ekspertkommentator ved kongelige begivenheter.

22 år gammel ble prinsesse Astrid kastet inn i rollen som Norges førstedame. Hun så det som sin plikt å stille opp. - Det var ingen andre, sier hun om de 14 årene ved kongens side. Dette er historien om prinsesse Astrid og den norske kongefamilien sett fra hennes perspektiv. Omsorgen fra storfamiliens sterke kvinner var helt avgjørende da den uerfarne prinsessen skulle finne sin plass i den mannsdominerte kretsen rundt kongene Haakon og Olav. Hun ble sin fars nærmeste samarbeidspartner, og har tjent sin bror i hans tid som konge. Men den sterke pliktfølelsen har også hatt sin pris. Under signingsferden i 1958 pådro hun seg helseproblemer som har plaget henne i 40 år. Samtidig har hun hatt sitt eget liv å leve, med ansvar for hus og hjem og omsorg for fem barn og en svigermor med sviktende helse. Boka bygger på samtaler med prinsesse Astrid, kong Harald og dronning Sonja og inneholder portretter av prinsesse Astrids viktigste støttespillere i familien og hennes forgjengere og etterfølgere i førstedamerekka. Boka er rikt illustrert, blant annet med fotografier fra Slottets egen samling.