Kirjahaku

A terrifying thriller for young adult fans of The Martian and paranormal space adventure that will be devoured in one heart-pounding sitting. It's been decades since anyone set foot on the moon. Now three ordinary teenagers, the winners of NASA's unprecedented, worldwide lottery, are about to become the first young people in space--and change their lives forever. It's the opportunity of a lifetime, but little do the teenagers know that something sinister is waiting for them on the desolate surface of the moon. And in the black vacuum of space...no one is coming to save them. In this chilling adventure set in the most brutal landscape known to man, highly acclaimed Norwegian novelist Johan Harstad creates a vivid and frightening world of possibilities we can only hope never come true.

A chilling, edge-of-your seat thriller. Alien meets Moon

Brageprisen 2008NASA lanserer et historisk lotteri for ungdom. Premien er en reise til månen. Alle de tre vinnerne opplever uforklarlige hendelser, også Mia fra Stavanger. Og på et gamlehjem i Miami sitter en mann med bakgrunn i det amerikanske forsvaret. Han husker knapt sitt eget navn. Men han er sikker på at en ny ekspedisjon til månen kan bety slutten på alt …Darlah – 172 timer på månen er Johan Harstads første ungdomsroman.

Det handler om kontinentalplatene som går i oppløsning og det muligens siste mennesket som tråler restene av Russland etter tegn på liv, det handler om flyulykker man analyserer om og om igjen i håp om at det skal forandre noe, om å velge å fryse i hjel på Grønlandsisen, om en benk på toppen av fjellet Mattrhorn, krokodiller i New Yorks kloakk og verdens farligste baker, om å gjenskape slaget ved Somme med sine ekskjærester og en bar myntet på anonyme alkoholikere. Blant annet. Men det er ikke snakk om skuespill på skuespill med tradisjonelle replikkvekslinger. Harstads tekster beveger seg i grenselandet mellom dramatikk og prosa, de utforsker forskjellige måter å fortelle historier og skrive teatertekst på, og i bunn ligger en tanke om at hvis det lar seg gjøre å lese dramatikk som prosa, kan man kanskje også gjøre det omvendte OM FORFATTEREN Johan Harstad (f. 1979 i Stavanger, bosatt i Oslo) debuterte i 2001 med boken herfra blir du bare eldre . Året etter utkom novellesamlingen Ambulanse . Hans første roman, Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet (2005), er oversatt til dansk, svensk, finsk, tysk, nederlandsk, italiensk, fransk, russisk og færøyisk. For sin forrige roman, Hässelby, mottok Harstad Ungdommens kritikerpris, mens han i 2008 fikk Brageprisen for ungdomsboken Darlah."Utprøvende og dytopiske teatertekster". Pål Gerhard Olsen, Bergens Tidende"Fire teaterstykker som bevisst trosser teaterets egenart." Mie Hidle, Stavanger Aftenblad

Kanskje er det endelig sant, det menneskene har tenkt i så mange år: Nå står ikke verden til påske.Hässelby er en roman om Albert Åberg. Men det er også en roman om pappaen hans som gjorde så godt han kunne og som likevel endte opp med å være i veien, om Viktor og Milla og den lille katastrofen som rammer Hässelby sommeren 1982 og som kanskje, bare kanskje, har skylden i alt. En roman om å vokse opp i skyggen av Stockholm og vite at man aldri skal slippe unna, om Star Wars-leketøyets samleverdi, The Police, akausale årsakssammenhenger og hverdagens synkronitet, fra Hässelby til Hongkong og Normandie, livredde netter og vakre dager, med hjelp eller ikke hjelp fra Leni, Gina, Aldman og Åke, gjennom overfylte Clas Ohlson-lagre, ubehagelige leiligheter, kvelder med pingpong og søppeltømming i tomme gater ved det første lyset om morgenen.Hässelby er en roman om altfor mange demoner, som kanskje kom når det passet dårligst, men som likevel måtte komme. Før eller senere.

1994. Det er det året ingenting går som det skal. Tonya Harding får problemer med sine olympiske skøyter, Kurt Cobain skyter seg i garasjen og O.J. Simpson rømmer fra LA-politiet med nittifem millioner tv-seere som tilskuere. Samtidig går Sarajevo inn i sitt tredje år av beleiring, i Rwanda starter hutuene det største folkemordet siden holocaust og i Groznyj venter innbyggerne på at russerne skal angripe dem en gang for alle. I midten av alt dette finnes en amerikansk familie som er i ferd med å gå like mye opp i sømmene som den verden de lever i.Tjuefem år gamle minner får Joseph Zimmer til å forlate hjemmet og flytte ut i en park i Washington D.C. I London forsøker datteren Nola å holde hodet over vannet etter å ha unnsluppet et angrep på t-banen mens broren Alan jobber seg gjennom et stadig blodigere Europa og Afrika som krigsfotograf. Moren Kay forsøker fortvilt å holde familien samlet, men hva gjør man når ingen har det bra? Når det brenner på alle kanter samtidig?Med utgangspunkt i noen av de alvorligste konfliktene på nittitallet handler Osv. om hvor håpløse ting kan bli om man er så uheldig å være blant de levende, i en verden som har lært å sende folk til månen og splitte atomet, men som åpenbart fortsatt har en underutviklet evne til å føle medlidenhet.JOHAN HARSTAD var i 2009 ansatt som Nationaltheatrets første husdramatiker, og Osv. er skuespillet som vokste ut av dette arbeidet. Det er et omfattende verk, brutalt nådeløst, tilnærmet utmattende, men tidvis også både vakkert og omsorgsfullt.Anmelderne mener:”Rystende dokument” Therese Bjørneboe, Aftenposten”Opprørende politisk drama fra en av samtidas viktigste forfattere.” Cathrine Krøger, Dagbladet"«Osv.» setter i gang tankeprosesser, det er blitt et intenst og nådeløstskuespill som viser hvilke muligheter moderne dramatikk har og hva det kanvære: Medrivende, politisk, smertefullt og lærerikt på en og samme tid." Ellen Sofie Lauritzen, Dagsavisen

Max, Mischa & Tetoffensiven er en ny, storslått roman fra Johan Harstad MAX HANSEN er søvnløs i Midtvesten. Han er teaterinstruktør på turné tvers gjennom USA. Det kan være at han har blitt amerikaner. Han har ikke vært hjemme på over tjue år..HELST SKULLE HAN aldri forlatt stedet han ble født, en forstad til Stavanger hvor man fikk bråke så mye man orket mens fedrene var ute på plattformene i Nordsjøen og hvor stillheten la seg tung over husene når de kom tilbake. Men ingen får det de ønsker seg. Max, Mischa & Tetoffensiven er en roman om anvendeligheten av vietnamesisk geriljateknikk i dagliglivet, om de som har vært i krig og de som demonstrerte mot dem; om hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og jenter som ligner på Shelley Duvall; om solen ute på Fire Island og en ettertraktet arbeidskopi av Apocalypse Now. Men mer enn noe er det en roman om spørsmålet enhver som har reist hjemmefra før eller siden må stille seg: Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem? "Johan Harstad klarer det nær umulige: å holde leserens glede og interesse like varm gjennom hele sin fabelaktige 1087-siders roman om kunst og ensomhet, krig og fred, i Amerika, Vietnam - og Stavanger." Gerd Elin Sandve, Dagsavisen "Sperr opp øynene! Her er en roman som satser stort og høyt og som strutter av fortellerglede, skarpe refleksjoner og dyp menneskekunnskap. (...) Brutalt dyktig gjort." Arne Hugo Stølan, VG"Mursteinsroman om krig, kjærlighet, flukt og kunst som tar pusten fra deg. (...) Harstad levendegjør de mest komplekse temaer med en litterær letthet, muntlighet og originalitet som gjør det til nærmest hypnotisk lesning." Cathrine Krøger, Dagbladet

MAX HANSEN er søvnløs i Midtvesten. Han er teaterinstruktør på turné tvers gjennom USA. Det kan være at han har blitt amerikaner. Han har ikke vært hjemme på over tjue år. HELST SKULLE HAN aldri forlatt stedet han ble født, en forstad til Stavanger hvor man fikk bråke så mye man orket mens fedrene var ute på plattformene i Nordsjøen og hvor stillheten la seg tung over husene når de kom tilbake. Men ingen får det de ønsker seg. MAX, MISCHA & TETOFFENSIVEN er en roman om anvendeligheten av vietnamesisk geriljateknikk i dagliglivet, om de som har vært i krig og de som demonstrerte mot dem; om hyperrealistiske malerier av vaskemaskiner og jenter som ligner på Shelley Duvall; om solen ute på Fire Island og en ettertraktet arbeidskopi av Apocalypse Now. Men mer enn noe er det en roman om spørsmålet enhver som har reist hjemmefra før eller siden må stille seg: Hvor lenge kan man egentlig være borte før det er for sent å dra hjem?Anmelderne mener:"Sperr opp øynene! Her er en roman som satser stort og høyt og som strutter av fortellerglede, skarpe refleksjoner og dyp menneskekunnskap. (...) Brutalt dyktig gjort."Arne Hugo Stølan, VG"Mursteinsroman om krig, kjærlighet, flukt og kunst som tar pusten fra deg. (...) Harstad levendegjør de mest komplekse temaer med en litterær letthet, muntlighet og originalitet som gjør det til nærmest hypnotisk lesning."Cathrine Krøger, Dagbladet "Briljant koloss i spenn mellom Stavanger og USA, oppvekst, eksil, krig, kunst og kjærlighet." Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad"Storslått roman"Fartein Horgar, Adresseavisen"Ved hjelp av en elegant, elastisk sirkelkomposisjon og et språk som er fullt av originale, slående bilder og parallellføringer forteller Harstad ikke bare historien om flere enkeltskjebner, men også historien om et samfunn i sterk endring. (…) Jeg har bare én ting å si: Respekt!"Anne Merethe Prinos, Aftenposten"… et litterært løft av de sjeldne, og befester Harstads status som en av de ledende norske forfatterne i sin generasjon." Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet"Enestående epos (...) Johan Harstad klarer det nær umulige: å holde leserens glede og interesse like varm gjennom hele sin fabelaktige 1087-siders roman om kunst og ensomhet, krig og fred, i Amerika, Vietnam - og Stavanger." Gerd Elin Sandve, Dagsavisen"Lytt til Harstads fantastiske sang!"Astrid Fosvold, Vårt Land

Frode Brandeggen (1970–2014), en ukjent forfatter for de fleste, debuterte i 1992 med den over to tusen sider lange, eksperimentelle romanen Konglomeratisk pust. Den ble fort glemt.I årene etter lette Brandeggen iherdig etter en ny form og en ny litteratur, i håp om også å nå et større publikum. Han fant det til slutt, i mikroromanene om Ferskenen, et protestorientert krimprosjekt som tok mål av seg å konfrontere genrens svakheter og plotmessige uthaling. Som våpen valgte han en banal krimhelt som enten allerede er på plass hvor forbrytelsen finner sted, eller som befinner seg i umiddelbar nærhet slik at løsningen raskt kan avsløres. På den måten ville Brandeggen tilby krimlitteratur til folk som ikke har tid til å lese lange bøker eller som hater å lese, men elsker krim. Banal mikrokrim eller genial avantgardisme? Skillet er hårfint og vagt.Denne utgivelsen samler for første gang alle de 15 romanene Brandeggen skrev om Ferskenen, i en utgivelse utstyrt med entusiastiske og utfyllende sluttnoter av den tyske annotatøren Bruno Aigner (1934 -).Dette sier anmelderne: «I disse galopperende tekstkommentarene står Johan Harstad fram både som poeta doctus og homo ludens, en lærd og lekende dikter som med sin tsunami av stadig nye, sprikende referanser til forfattere og bøker, regissører og filmer, musikk og malerkunst oppviser store kunnskaper på mange felt, samtidig som pompøst akademisk alvor uavlatelig punkteres gjennom skeive smil og satiriske finter, løgn og forbannet dikt, tull og tøys av forskjellig slag.»Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad «Glitrende, hardkokt og banalt. Johan Harstads «Ferskenen» er en perlende humoristisk bok om en høykulturell, utilgjengelig forfatter som begynner å skrive krim.»Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv «Johan Harstad er både kunnskapsrik og snedig nok til å parodiere så vel den avantgardiske roman helt uten tegnsetting som den superkommersielle gåtekrim-sjangeren. Samfunnsaktuelle tema krysses med harselering, i en burlesk og energisk lek.»May Grethe Lerum, Bok365.no «Overskuddsprosjekt med uimotståelig sjarm. Herlig satirisk om avantgardeforfatteren som i protest begynner å skrive krim for folk som hater å lese.»Anne Merethe Prinos, Aftenposten «Glitrende harselas»Marius Wulfsberg, Dagbladet «Harstad har funne fram til ei snerten blandin gav hard- og ihelkokt krim»Eivind Myklebust, Klassekampen «Det er tydelig at Johan Harstad har hatt det ordentlig gøy når han skrev Ferskenen.»Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen «Listig lek med krimsjangeren»Stein Roll, Adresseavisen

Under brosteinen, stranden! er en roman om oppdagelsen av en brosteinsformet gjenstand som ved berøring angivelig skaper illusjonen av å erfare et helt liv på bare syv minutter. Med handling lagt til en ungdomsgjeng i Stavanger på slutten av nittitallet, men med betydelige tidsmessige og geografiske avstikkere til steder som Sovjetunionen, Berlin, Warszawa, Akureyri, Shanghai og ikke minst øya Tristan da Cunha på sekstitallet, og befolket av alt fra forstadsungdommer på jakt etter den neste industrielle ventilasjonsviften å varme seg ved om kveldene, kald krigs-spioner med vaklende lojalitet i flere retninger, zapatister på lokalt nivå og marihuanagrossister av tvilsomt mentalt kaliber, unge forelskede og amatørradiofedre som alle er enkemenn, sjøfolk av både den gamle og nye skolen, islandske økoterrorister, suicidale alenemødre og selvplagende klinikkdirektører, psykiatriske pasienter og enkelte som sikkert burde ha vært det, en eventyrlysten meteorolog fra Forus og en astrofysiker med akutt forklaringsbehov om ikke-faglige emner, og med gjesteopptredener av folk som Andrej Tarkovskij og Erich Mielke, utforsker romanen ideen om at tiden kanskje aldri var på vår side likevel.Dette er en stor fortelling om å vente, på at livet skal begynne, på at ting skal gå over, vente på den rette, vente på døden og vente forgjeves. Det er en roman om Ingmar, Jonatan og Peter. Og Ebba.

Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? er en roman om å være elsket og om å ville være usynlig. Om Færøyene, om romfart og månelandinger, om vanskelighetene ved å bygge en båt, om svensk popmusikk på nittitallet, om havet og dem som har krysset det. "En måneferd av en roman."Dagbladet "Jeg var nesten sikker på at jeg hadde saltvann på fingrene da jeg lukket denne fantastiske romanen."Adresseavisen "Harstads språkfølelse er av de sjeldne, noe som gjør at 633 sider blir en smal sak å komme seg gjennom… Lyden av månestøv kommer nok til å bli sittende i meg lenge."Aftenposten "Den er rett og slett en forbasket god roman, skrevet slik at man blir revet med."Vårt Land "Johan Harstad er ekstremt god på å gjengi skrå tankerekker og slipper åpenbart aldri opp for pussige assosiasjoner… en vennlig, tankevekkende bok."Dagens NæringslivJohan Harstad er født i 1979, vokste opp i Stavanger, men er i dag bosatt i Oslo. Han debuterte som 22-åring med kortprosasamlingen herfra blir du bare eldre (2001), og fulgte opp med den svært kritikerroste novellesamlingen Ambulanse året etter. På bakgrunn av disse to bøkene mottok han Bjørnson-stipendet i 2003. Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? var Harstads romandebut. Den var hovedbok i Bokklubben Nye Bøker og fikk stor – og fortjent – oppmerksomhet våren 2005."Jeg var nesten sikker på at jeg hadde saltvann på fingrene da jeg lukket denne fantastiske romanen... Jeg kommer til å tenke lenge på denne fortellingen."Mari Nymoen, Adresseavisen

det finnes mennesker som pakker seg inn i plast foran teven, førstehjelpsdukker man må redde om og om igjen, det finnes fedre som likevel ikke skal dø, busspassasjerer som bryter ut i sang, synkront, en luftballong over byen om natten. det finnes jenter som er så tynne at de nesten ikke er til, kollisjonsputer som ikke virker, elviskonserter man aldri rakk, mobiltelefoner uten strøm. og rundt dette finnes en ambulanse man helst vil unngå. men, det finnes også mennesker å elske der ute, venner som venter. det gjelder å holde ut. holde seg flytende. en dag snur det.xx«Historier som slår gnister og etterlater seg en søyle av ild rundt de vanlige livene som dras mot sin egen undergang. Eller redning. En av de hvasseste unge stemmene i Norge.» Vidar Kvalshaug, Aftenposten«Sterk novellekunst. Ambulanse fortjener lesere i lang, lang tid.» Sigmund Jensen, Stavanger AftenbladTerningkast 6. «Ambulanse er en uhyre sterk samling tekster… en av de sterkeste stemmene i den nye, norske litteraturen.» Lillian Vatnøy, Dagsavisen«Kort sagt – den begavede unge Harstad, som i fjor debuterte med prosatekster, skriver seg opp i både stil og format. Forhåpentligvis nærmer han seg romanform, ikke fordi noveller ikke er fint nok, men fordi hans talent og stil nesten sprenger sjangeren.» Cathrine Krøger, Dagbladet«Det er berre å slå fast: Ein diktar er oss fødd!» Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

En samling kortere og lengre tekster om mennesker som har mistet evnen til å kommunisere, som er i ferd med å forsvinne for seg selv og verden rundt dem.Et gammelt polaroidfoto. En videotape inneholdende drapet på John F. Kennedy. En hoste fra etasjen over. Gjennom korte, språklig virtuose tekster forteller Johan Harstad om mennesker som har mistet evnen til å kommunisere, som er i ferd med å forsvinne for seg selv og verden rundt dem, men som intenst håper å bli funnet, forevist "et enestående hjernefotografi av øyeblikket hvor verden er god". Herfra blir du bare eldre er en bok om resignasjon, og om utprøvning av måter å være på. Om dem som vet at polarisen smelter, dem som aldri våger å si at de vil bli reddet, dem som vet at de en dag skal bli glemt.

Under brosteinen, stranden! er en roman om oppdagelsen av en brosteinsformet gjenstand som ved berøring angivelig skaper illusjonen av å erfare et helt liv på bare syv minutter. Med handling lagt til en ungdomsgjeng i Stavanger på slutten av nittitallet, men med betydelige tidsmessige og geografiske avstikkere til steder som Sovjetunionen, Berlin, Warszawa, Akureyri, Shanghai og ikke minst øya Tristan da Cunha på sekstitallet, og befolket av alt fra forstadsungdommer på jakt etter den neste industrielle ventilasjonsviften å varme seg ved om kveldene, kald krigs-spioner med vaklende lojalitet i flere retninger, zapatister på lokalt nivå og marihuanagrossister av tvilsomt mentalt kaliber, unge forelskede og amatørradiofedre som alle er enkemenn, sjøfolk av både den gamle og nye skolen, islandske økoterrorister, suicidale alenemødre og selvplagende klinikkdirektører, psykiatriske pasienter og enkelte som sikkert burde ha vært det, en eventyrlysten meteorolog fra Forus og en astrofysiker med akutt forklaringsbehov om ikke-faglige emner, og med gjesteopptredener av folk som Andrej Tarkovskij og Erich Mielke, utforsker romanen ideen om at tiden kanskje aldri var på vår side likevel.Dette er en stor fortelling om å vente, på at livet skal begynne, på at ting skal gå over, vente på den rette, vente på døden og vente forgjeves. Det er en roman om Ingmar, Jonatan og Peter. Og Ebba.

Norges beste og mest myteomspunnede band får endelig sin hyllest etter å ha inntatt 25. plassen over tidenes beste norske album i Morgenbladet Topp100-kåringen 2011 med albumet ”Blissard”. Johan Harstad, kanskje Norges største Motorpsycho-fan, fikk i oppgave å skrive 100 sider om favorittbandet sitt. Boka ble dobbelt så lang...og ikke en setning kunne kuttes. For første gang er Motorpsycho-historien fortalt mellom to permer, godkjent av bandet selv.