Kirjahaku
Etsi kirjoja tekijän nimen, kirjan nimen tai ISBN:n perusteella.
1000 tulosta hakusanalla K. Waliszewski
K-koder
Kommuneforlaget
2019
kierre
Kommunenes arkivnøkkel, K-koder, er et viktig verktøy for å sikre god gjenfinning av dokumentasjon i kommunalt arkivmateriale. Klassifikasjon er en obligatorisk og sentral del i NOARK - Standard for elektronisk arkiv. Hensikten med bruk av arkivnøkler i elektroniske arkiv er blant annet å: - sikre at dokumenter som har blitt til som resultat av de samme prosessene blir knyttet sammen - gi en ekstra søkeinngang til arkivmaterialet - sikre en systematisk oversikt over alle behandlede saker - være et utgangspunkt for forskjellige oppgaver som bevaring og kassasjon, statistikk, etc. I et papirarkiv vil arkivkoden også være den fysiske adressen som viser til hvor saken er arkivert. K-koder oppdateres jevnlig i takt med den kommunale organiseringen og nye lovpålagte oppgaver. Oppdateringen skjer hvert fjerde år og følger den kommunale valgperioden. KF har på vegne av KS det faglige oppfølgingsansvaret for K-koder, i nært samarbeid med representanter for kommunene, fylkeskommunene og de interkommunale arkivene. K-koder utgis som papirversjon i to utgaver - en hovednøkkel og en kursutgave. Det utgis og en elektronisk utgave av K-koder som benyttes i kommunenes sak-/arkivsystem. K-koder utgis både på bokmål og nynorsk.
K-kodar
Kommuneforlaget
2019
kierre
Arkivnøkkelen for kommunane, K-koder, er eit viktig verktøy for å finne att dokumentasjon i kommunalt arkivmateriale. Klassifikasjon er ein obligatorisk og sentral del i NORAK - Standard for elektronisk arkiv. Foremålet med bruk av arkivnøklar i elektronisk arkiv er mellom anna å: - sikre at dokument som har blitt til som eit resultat av dei same aktivitetane (prosessane) blir knytte saman - gi en ekstra søkjeinngang til arkivmaterialet - sikre ei systematisk oversikt over alle behandla saker - vere eit utgangspunkt for forskjellige oppgåver som bevaring og kassasjon, statistikk. osb. I eit papirarkiv vil arkivkoden vere den fysiske adressa som viser til kor saka er arkivert. K-kodane vert jamleg oppdaterte i takt med den kommunale organiseringa og nye lovpålagde oppgåver. Oppdateringa skjer kvart fjerde år og følgjer den kommunale valperioden. KF har på vegner av KS det faglege oppfølgingsansvaret for K-kodar, i nært samarbeid med representantar for kommunane, fylkeskommunane og dei interkommunale arkiva. Papirversjonene av K-kodane vert gjvne ut i to utgåver - ein hovudnøkkel og ei kursutgåve. Det vert òg gjeve ut ei elektronisk utgåve av K-kodar som nyttast i sak-/arkivsystemet i kommunane. K-kodane vert gjevne ut både på bokmål og nynorsk.
K-koder
Kommuneforlaget
2019
nidottu
Kommunenes arkivnøkkel, K-koder, er et viktig verktøy for å sikre god gjenfinning av dokumentasjon i kommunalt arkivmateriale. Klassifikasjon er en sentral og obligatorisk del i NOARK - Standard for elektronisk arkiv. Hensikten med bruk av arkivnøkler i elektroniske arkiver er blant annet å: - sikre at dokumenter som har blitt til som resultat av de samme prosessene blir knyttet sammen - gi en ekstra søkeinngang til arkivmaterialet - sikre en systematisk oversikt over alle behandlede saker - være et utgangspunkt for forskjellige oppgaver som bevaring og kassasjon, statistikk, etc. I et papirarkiv vil arkivkoden også være den fysiske adressen som viser til hvor saken er arkivert. K-koder oppdateres jevnlig i takt med den kommunale organiseringen og nye lovpålagte oppgaver. Oppdateringen skjer hvert fjerde år og følger den kommunale valgperioden. KF har på vegne av KS det faglige oppfølgingsansvaret for K-koder, i nært samarbeid med representanter for kommunene, fylkeskommunene og de interkommunale arkivene. K-koder utgis som papirversjon i to utgaver - en hovednøkkel og en kursutgave. Det utgis også en elektronisk utgave av K-koder som benyttes i kommunenes sak-/arkivsystem. K-koder utgis både på bokmål og nynorsk.
K-koder er et viktig verktøy for å sikre gjenfinning av dokumentasjon i kommunalt arkivmateriale. Klassifikasjon er en obligatorisk og sentral del i NOARK - Standard for elektronisk arkiv. Hensikten med bruk av arkivnøkler i elektroniske arkiv er blant annet å - sikre at dokumenter som har blitt til som resultat av de samme prosessene blir knyttet sammen - gi en ekstra søkeinngang til arkivmaterialet - sikre en systematisk oversikt over alle behandlede saker - være et utgangspunkt for forskjellige oppgaver som bevaring, kassasjon, statistikk, etc. K-koder utgis som papirversjon i to utgaver - en hovednøkkel og en kursutgave. Det utgis også en elektronisk utgave av K-koder som benyttes i kommunenes sak-/arkivsystem. K-koder utgis både på bokmål og nynorsk.
Klassifikasjon er ein obligatorisk og sentral del i NOARK - Standard for elektronisk arkiv. Føremålet med bruk av arkivnøklar i elektroniske arkiv er mellom anna å sikre at dokument som har blitt til som eit resultat av dei same aktivitetane (prosessane) blir knytte saman gi ein ekstra søkjeinngang til arkivmaterialet sikre ei systematisk oversikt over alle behandla saker vere eit utgangspunkt for forskjellige oppgåver som bevaring og kassasjon, statistikk, osb. Papirversjonen av K-kodane vert gjeven ut i to utgåver - ein hovudnøkkel og ei kursutgåve. Det vert og gjeve ut ei elektronisk utgåve av K-kodar som nyttast i sak-/arkivsystemet i kommunane. K-kodane vert gjevne ut både på bokmål og nynorsk (hovudnøkkel).
Klassifikasjon er en obligatorisk og sentral del i NOARK - Standard for elektronisk arkiv. Hensikten med bruk av arkivnøkler i elektroniske arkiv er blant annet å - sikre at dokumenter som har blitt til som resultat av de samme prosessene blir knyttet sammen - gi en ekstra søkeinngang til arkivmaterialet - sikre en systematisk oversikt over alle behandlede saker - være et utgangspunkt for forskjellige oppgaver som bevaring, kassasjon, statistikk, etc. K-koder utgis som papirversjon i to utgaver - en hovednøkkel og en kursutgave. Det utgis også en elektronisk utgave av K-koder som benyttes i kommunenes sak-/arkivsystem. K-koder utgis både på bokmål og nynorsk.
K. Mustermann
Eivor Vindenes; Simon Stranger; Per Olav Kaldestad; Mette Karlsvik; Lina Undrum Mariussen; Audun Mortensen; Kjersti Annesdatter Skomsvold; Terje Thorsen; Olav Marius Øyehaug; Knut Nærum; Ingeborg Arvola; Gro Dahle
Magikon Forlag
2014
sidottu
Mange har sett navnet K. Mustermann på en ringeklokke, men få vet hvem han eller hun er. K. Mustermann er det dummy-navnet firmaet Siedle setter på sine ringeklokker. Ofte blir navnet stående lenge, så det kan se ut som det bor mange K. Mustermann i en bygård. I denne boken fabulerer kunstneren Øivin Horvei om hvem Mustermann er. En postmann skal levere et brev til K. Mustermann. I brevet står det at Mustermann skal motta en gigantisk arv fra Amerika. Men når postmannen kommer fram til bygården, står det Mustermann på alle ringeklokkene - og han aner ikke hvem som skal ha brevet ... Horvei har laget 11 portretter av de som bor i bygården. Eivor Vindenes har skrevet rammefortellingen. Dette er en original og morsom bildebok for barn, men som like gjerne kan leses av voksne.
K.O. Auschwitz. La Sobrecogedora Historia de Los Presos Que Tuvieron Que Boxear Para Sobrevivir En El Infierno Nazi / K.O. Auschwitz. the Harrowing St
José Ignacio Pérez
Corner
2023
nidottu
La sobrecogedora historia real de los presos que tuvieron que boxear para sobrevivir en el infierno nazi. En el mayor matadero de inocentes jam s conocido... Auschwitz. Cuentan que all , al otro lado, detr s de la alambrada, justo ah donde el hombre nunca fue hombre, sino bestia, una vez un nazi pregunt Qui n sabe boxear? La respuesta, ya fuera s o no...all no era vivir, sino morir. Cuentan que all , donde el hombre por no tener no ten a ni nombre, s lo era n mero, un SS aburrido, cansado de matar, buscaba diversi n; un rato de asueto para distraer el sopor de asesinar. Y entonces volvi a preguntar: Qui n sabe boxear? As lo recuerdan Noah Klieger y los otros 'boxeadores de Auschwitz'. Sobre cogedores testimonios de los que se pusieron los guantes para sobrevivir en el campo de concentraci n nazi. ENGLISH DESCRIPTION The harrowing true story of the prisoners who had to box to survive Nazi hell. In the largest slaughterhouse of innocent people ever known... Auschwitz. They say that there, on the other side, behind the barbed wire, right there where man was never a man, but a beast, a Nazi once asked: Who knows how to box? The answer, whether it was yes or no... always meant to die. They say that there, where man had no name, only a number, a bored SS, who was tired of killing, was looking for fun; some time off to distract himself from the tiredness of murdering. And then he asked again: Who knows how to box? This is how Noah Klieger and the other 'Auschwitz boxers' remember it. These are daunting and unsettling testimonies of those who put on boxing gloves to survive in the Nazi concentration camp.
Når man bliver uvenner for evigt! Rose bliver drillet af en fra parallelklassen. Klara prøver at hjælpe, men i sin iver efter at gøre godt, kommer Klara til at gøre noget dumt. Pludselig er Klara uvenner med Rose (og Julie) for evigt! Fra ca. 6 år og opefter
Klara og Rose er hjerteveninder. De har en venindehalskæde, og de skal begge to være prinsesser til udklædningsfesten på fritten. Men så starter Julie i klassen, og alting bliver anderledes for Klara.
Klara er forelsket i Benjamin. Hun har en gave til ham. En dag får hun en sms fra Benjamin. Klara bliver glad. Men da Rose får en sms med den samme tekst, bliver det hele noget rod. Og da Julie også får den, går det helt galt.
Drengene leger krig, og Klara vil gerne være med. Men hun har lovet Julie at lege frisør. Det er kedeligt. Klara kan ikke sidde stille. Til sidst stikker hun af, så hun kan lave et våben. Og så bliver Julie sur på hende ... Men Klara er en god ven, ikke? Du lovede jo! er sjette bog i serien K for Klara. Fra 8 år.
Bog numer 11 i den populære serie om Klara og hendes veninder. Bøgerne handler om venkaber, skole og det at blive ældre (og lidt om kærlighed) og rammer målgruppen lige der, hvor de er. Bøgerne er illustrerede med fine sort-hvide illustrationerne og er lette at læse. De kan læses uafhængigt af hinanden.
Klara synes, at hun gør det godt i skolen. Men til en skole-hjem-samtale får hun at vide, at hun godt må sige lidt mere. Læse lidt sværere bøger. Og pludselig er det, som om der er mange andre ting, som Klara ikke klarer sig så godt i. Hun gør rigtig meget for at blive bedre. For at blive perfekt. Det er bare svært ... Helt perfekt er 16. bog i serien K for Klara. Fra 8 år.
En historie om ikke at dele alle billeder på nettet Der skal tages klassebilleder på Klaras skole. Alle glæder sig helt vildt, og da Lukas også tager billeder med sin mobiltelefon, synes de fleste, at det er helt i orden: Det er jo bare sjov! Men der er nogen, der ikke er så vilde med det. Og da Malou fortæller Klara, at hun og Lukas har taget billeder af hinandens numser, ved Klara bare, at det er forkert. Og klamt. Og hvad nu, hvis billederne bliver delt? Er man tarvelig og kedelig, hvis man ikke vil være med til den slags?