Bente Pedersen

Jens Klemetsen reiser til Gamvik igjen, og der møter han sønnen Kaspar. Motviljen er der på begge sider, men de oppdager snart at de er mer like enn de har trodd ... - Du, sa Jens Klemetsen. Han ble stående å holde på veden, slik at han slapp å lure på hvor han skulle gjøre av hendene. - Du, svarte Kaspar Annesen Fiddler. Stemmen hans var fylt av forakt. Jens følte seg ikke vel til mote. Hva skulle en mann som møter sønnen sin for første gang gjøre? Som det var kunne han ikke rekke han ut handa for å hilse på ham. Dessverre - eller heldigvis. Sønnen hans så ikke ut til å ville ta handa hans. Det oste fiendtlighet av den unge mannen. Kaspar. Sønnen hans. Han var utvilsomt det. Sønnen hans.

Folk på Skatøre lengter mot jul - og Isak og Magdalena lengter etter det nye barnet. Men samtidig eskalerer amtmannens jakt på hekser. Soldatene henter Bodel og moren hennes, og Kirsten blir enda mer urolig, for Bodel vet mye som hun ikke burde vite ... - Nå som Bodel sitter på Slottet, så er det best at du vet at hun vet, sa Kari fort og så alle andre steder enn på Kirsten. - Bodel vet hva? Kirsten måtte nesten rope det mot Kari, og både sauene og kyrne ble skremt av at hun var så høymælt. Det ble både rautet og breket omkring dem. Klokkerens datter besinnet seg. - Hun vet hva? spurte hun, adskillig roligere denne gangen.

I motsetning til Lisebet, som tåler og tier, takler Gunhild forhørene på Slottet dårlig. Hun skiller ikke mellom fantasi og virkelighet, og fordi hun snakker, er det flere kvinner som får lensherrens soldater på døra. Trollkvinnehullet på Vardøhus festning fylles opp. Langs Varangerfjorden går sladderen. Hvem er den neste som blir hentet? - Elle Nilsdatter, er hun her? gjentok soldaten. - Nei, sa Jens hest. Hva skulle han ellers ha sagt? Hun var hans mor. At soldatene fra festningen spurte etter henne, varslet ingenting annet enn ille. Han var nødt til å lyge.

Jens og Nikolai har tatt Frigg en avstikker til Russland, og på vei hjem blir Nikolai brått syk. Mannskapet blir urolig, og noen er overbevist om at han begynte å bli dårlig da de passerte Vardø, der Lisebet sitter på festningen ... - Det var dette som skjedde med drengene borte hos Prinsen, sa en av karene og grøsset. Han fikk noen blikk som tydelig ba ham om å tie, men det hadde han ikke vett til. - Det er samme syken, fastholdt han. - Sann mine ord! Kirsten svermer for Jakob og synes det er vondt å se at han og Sigrid har et så godt øye til hverandre.

På Skatøre ryktes det at de snakket om Lisebet Olsdatter under lensherrens besøk. Ved underfogdens bord, i selskap med kongens mann i Øst-Finnmark, har Julius Rade nevnt sine mistanker om at hun er trollkvinne. Frykten sprer seg blant kvinnene ved fjorden ... - Vi må folde hendene og be om at hun ikke snakker. Magdalena fikk seg ikke til å si noe til det. Hennes frykt var like overveldende som Ingeborgs. De fikk begge skjule den som best de kunne. Ingen fikk se på dem at noe var galt. Når den nye amtmannen først lette etter trollskap, ble det vel snart nok noen som fant det for godt å angi noen de hadde et horn i sida til. Magdalena var klar over at langt fra alle syntes om henne.

Da to av drengene til Julius Rade dør, tar det ikke lang tid før mistanken faller på Lisebet ... Det tok den første en uke å dø. Den andre trengte ikke mer enn fem døgn. Mot slutten trakk han nesten ikke pusten mellom skrikene, så grusomt vondt hadde han det. Frykten hadde tatt den siste fornuften hans. - Det er Lisebet Olsdatter som har satt ondt på meg! skrek han så flere kunne høre det. - Hun satte ondt på meg fordi jeg hentet kua hennes. Det er selskap hos underfogden, og der i gården tenker de ikke på å trekke for gardinene. Magdalena, Ingeborg og Maren står utenfor og kan bare forestille seg herlighetene som blir servert gjestene.

Nikolai har sett seg lei på at Isaks datter Kirsten kommer så ofte på besøk, så han bestemmer seg for å oppsøke klokkeren og fortelle ham akkurat det. Isak besinner seg, men inni ham koker det. - Jeg skal holde Kirsten hjemme oftere, sa Isak med stor ro. Selvbeherskelsen hans fikk virkelig prøvd seg. Han holdt seg i skinnet forMagdalenas skyld. - Nå som jeg vet at det plager deg at hun kommer. De mørke øynene til klokkeren holdt Nikolai naglet fast. - Takk for at du sier ifra. Du skulle ha kommet før. Når det alt har vært så ondt for deg å ha Kirsten min der borte. Da Nikolai kommer hjem etter å ha sett Magdalena danse med Isak i fjæra jonsokkvelden, bestemmer han seg for å oppdra søstera ...

Mathias har gjort suksess som fiolinist i Amerika, men sommeren 1907 er han hjemme på besøk. Kong Haakon og Dronning Maud er på signingsferd, og da de ankommer Andselv, blir de møtt av en slått fra Målselvdalen. - Vi kjører etter, foreslo Thomas. Det var kjent at det kongelige følget skulle bevertes på skysstasjonen nord for Andsvannet. - Mathias skal ikke spille der, sa Ingrid bestemt. - Han ble forespurt om å spille her på Andselv. Han skal ikke ta seg til rette og ødelegge det programmet som kloke folk har brukt tid på å få i stand. Vi er ikke sånne som stikker oss unødig fram, vi fra Jakobvollen. Inga Maret har blitt tyve år og skal gifte seg med Gunnar. Alle mener at han har forandret seg, men Mathias har ikke glemt hva Gunnar gjorde mot Siri, da hun var ung og forelsket i ham ...

Nikolai har plutselig kommet hjem til Skatøre, og han gjør det klart for Magdalena hvem som nå bestemmer. - Du og jeg skal bli kjent med hverandre, sa Nikolai til Jens og utdypet det bare en anelse: - Nå er det meg du svarer for, ikke Magdalena. Handel og vandel er ikke for kvinnfolk. Den børa har jeg tatt av hennes skuldre. Nå kan hun egne seg til det som kvinnfolk skal fylle hodet sitt med. Nikolai sendte søster si et stort smil. Hun sto stiv og rank og ga ikke fra seg det minste her mellom folk. På Vardøhus festning har de lenge hatt det travelt, og nå har den nye amtmannen ankommet. Jens Klemetsen har forhørt seg om denne Christopher Orning og liker dårlig det han har blitt fortalt ...

Da Jens Klemetsen kommer tilbake til Skatøre, har han med seg et stykke fløyel til Magdalena. Hun forstår hva gaven betyr, og vegrer seg for å ta imot ... - Dette kan jeg ikke ta imot, sa Magdalena omsider. Hun måtte være oppriktig med ham, men hun måtte også veie sine ord, for de drev Frigg sammen, og det skulle de gjøre i lang tid, så de måtte fortsatt være på talefot. Hun plukket opp sekken og stakk tøyet ned i den før øynene hennes rakk å bli for inntatt i det. Lisebet og mannen Erik skylder storkjøpmannen penger og ser seg nødt til å tigge Magdalena om femti riksdaler. Hun vil ikke låne dem pengene, og grannekona blir rasende.

Gjermund har tatt Reier på fersk gjerning idet han forsøker å kvele lille Thomine, og ser ingen annen utvei enn å ta ham med til lensmannen. - Det var jeg som satte fyr på båten til han kaptein Lukassen. Det var ikke vanskelig. Lensmannen så spørrende på Gjermund. - Jakten til kaptein David Lukassen Domingo brant på havna i Tromsø, sa Gjermund hest. - Handelen til Nelle Rehnberg brant ned i samme slengen, la Thomas til. Lisa pleier alltid å stå opp før Levi, men en morgen kjenner han ikke kaffelukten da han våkner ...

Reier har ikke glemt at Olaf snøt ham for bjørneskrotten, og da han er med Gjermund til Tromsø, øyner han en mulighet for å ta hevn. Forargelsen grep Olaf. Han hadde antakelig glemt å låse bakdøra, men han var helt sikker på at den hadde vært lukket. Altså hadde noe ungepakk vært nysgjerrig og tatt seg inn og latt være å lukke når de hadde strøket på dør igjen. Han tente enda ei lampe - og fikk med det samme øye på ødeleggelsene. Da ble han godt og grundig og gammeldags sint. En kveld da Karl følger Sandra hjem etter at hun har besøkt ham i bakeriet, viser hun seg å være mer foretaksom enn han hadde trodd ...

Thomas har blitt angrepet av en svær bjørn, og det står om livet. Siden han er bløder, er det vanskelig å få stoppet blodet, og både Marit og Inga Maret må bruke evnene sine for å forsøke å redde ham. - Jeg prøver å stanse blodet, sa Marit lavt. - Vi prøver det. Alle visste at hun snakket på vegne av seg selv og Inga Maret. - Noen må tørke mesteparten av blodet fra sårkantene. - Det kommer stadig nytt blod, sa Halvor lavt. Marit kunne ikke love noe som helst. - Jeg prøver å stemme det! I Tromsø gir Stina liv til en liten sønn, og hun og David blir raskt enige om hva den lille gutten skal hete ...

Da Marie spør Olaf om han og Borghild er kjærester, forstår han at det har blitt lagt merke til at han tilbringer mye tid på Konsulen ... - Vil du at det skal vare, Borghild? spurte han rett ut. De hadde litt ulike skikker for det meste, hun var ei fin og nett bydame, og han var en litt treg bonde, men i dette entes de nok. Skulle de snakke om at det de hadde sammen, kunne bli til noe mer, så var det han som måtte si det første ordet. Han grep ene handa hennes, og hun trakk den ikke til seg. Livet på Flomslett er ikke uten prøvelser, men Hank nekter å la de som mener det hviler en forbannelse over gården, få rett. Og etter hvert innser han at han trives godt i Mathildes selskap. Svært godt.

Da tragedien rammer familien i Rehnberg-gården, klarer ikke Stina å holde seg lenger og lar sorg og sinne gå utover den nye fostersønnen. Stina så rett på Reier. - Du er som vassarve, du, sa hun. - Du finner næring overalt. - Stina! David sprang opp, grep resolutt kona si under albuen og førte henne like ut av kjøkkenet. De kunne høre at han snakket lavt til henne, men de kunne ikke høre hva han sa. Det lød som formaninger. Den tidligere så hjemmekjære Olaf tar seg en tur til Tromsø så snart anledningen byr seg, og familien i Målselvdalen begynner å lure på hva som egentlig trekker der inne i byen ...

Mathilde nekter å fortelle Stina hvorfor hun har forlatt både Dima og Ivan Johan i Arkhangelsk, og for å unngå folkesnakk tar moren henne med til Målselvdalen. – Jeg kommer til å dø dersom du ikke holder ditt ord, sa Mathilde. – Du må være helt, helt sikker på at du kan holde tett. For jeg tilgir deg aldri i verden dersom du forteller det videre. Jeg mener det, Anna. Det er gudsens alvor! Anna nikket. – Dmitrij har en venn som han står nærmere enn noen andre, sa Mathilde lavt. Mathias' tidligere spillelærer Håkon Evensen skal reise til Amerika, men før han drar, vil han gi sin tidligere elev en gave …

Mens hele familien feirer bryllupsgjestebud på Mattisgård, blir Gjermund hjemme på Jakobvollen hos Ingrid, som fortsatt er syk … Døra til kjøkkenet sto på vid gap. Gjermund så en fot og tenkte ikke mer, bare raste inn. Ingrid lå midt på golvet, halvveis på ei av filleryene. Det så nesten ut som om hun hadde prøvd å unngå å falle på matta, og det slo ham at hun ikke hadde ønsket å flekke til matta med blodet. Det var mye blod. Ved sida av henne på golvet lå det en tollekniv som Gjermund ikke kjentes ved. Frøken Else Marie Vibe har fått tilbud om å følge med Nelle og Henrik til Danmark, og med litt hjelp fra Borghild, forstår endelig Olaf at han ikke har noen tid å miste.

David ønsker å gi en av guttene på byens asyl et hjem, men Stina har sine betenkeligheter … – Du sier fortsatt nei? Han leste henne tydelig. – Jeg sier fortsatt nei. – Du burde bli med meg på asylet og se ham, sa David. – Snakke med ham. Jeg er helt sikker på at du ville ombestemme deg da, Stina, for han er en fin unge. Hun svarte ikke. Det var antakelig den eneste måten å stanse samtalen på. Et dødsfall i Huset Rehnberg gjør at Henrik synes han må reise til Tromsø, og følelsene han en gang hadde for Nelle er langt fra døde.

Stina oppdager at sydama Ragnhild har store problemer, men hennes forsøk på å hjelpe får konsekvenser hun umulig kunne ha forutsett. I Vestregata ble de vekket av en voldsom hamring på døra til det som hadde vært konditoriet. David åpnet vinduet mot gata og var klar til å gi bråkmakeren en skyllebøtte som ville bli husket, men det rødoransje lyset fra havna slo rett mot ham, og han kjente lukta av brann. Det var drengen til Nelle som sto utenfor. ? Linnea står i brann! ropte han. Mikal mener at gruvearbeiderne jobber under uverdige forhold, og bestemmer seg for selv å ta en tur ned i en av gruvene ?

Rebekka har en følelse av at ikke alt er som det burde være på Flomslett, og får Lille-Olaf til å skysse seg dit. Der blir de møtt av et forferdelig syn. Det klynket svakt i tørrhøyet i hjørnet. Rebekka nølte ikke. Hun ilte over golvet og huket seg møysommelig ned på kne ved sida av Alice. - Å, du arme skapning! utbrøt Rebekka da hun fikk sett nøyere på henne. - Å, du kjære, arme skapning! Hva er det du har gjort mot deg selv? Mathias står til konfirmasjon, og selv om han er trygg på seg selv, er det ikke alle som er like sikre på at han vil klare det ...