Dag Solstad

Handlingen i "T. Singer" starter idet hovedpersonen som 34-årig, nyutdannet bibliotekar reiser med toget til Notodden for å begynne et nytt og anonymt liv som ansatt ved biblioteket der. På Notodden forelsker Singer seg i keramikeren Merete Sæthre, og flytter inn sammen med henne og hennes lille datter, men etter få år begynner forholdet å skrante. Like etter at de to har bestemt seg for å flytte fra hverandre, skjer det en ulykke som skal få avgjørende betydning for Singers videre liv. Fortelleren i "T. Singer" sier selv at romanen som helhet ikke er en lystig bok; i partier er den imidlertid preget av et dikterisk overskudd som gjør humoren fremtredende. Samtidig bidrar fortelleren her til å gjøre boken mer eksplisitt eksistensiell enn Solstads tidligere romaner. For "T. Singer" mottok Dag Solstad Kritikerprisen for tredje gang.

Armand V. er hovedpersonen i denne romanen som består av forfatterens fotnoter til en roman som ikke er skrevet. Midt på 1960-tallet ankommer Armand og hans beste venn, Paul Buer, Oslo og Universitetet på Blindern. De er oppvokst i den samme byen langs Oslofjordens vestside. Paul Buer havner blant realistene, Armand hos filologene. Paul Buer blir meteorolog. Radikaleren og EEC-motstanderen Armand gjør karriere som diplomat og ambassadør i verdensmetropoler. Den usvikelig lojale ambassadøren Armand V. ikler seg rollen med en viss distanse, han er i sitt indre en illojal tjener for sitt land, om enn ikke i det ytre.

Tittelen på boka er forfatterens fødselsdag. Under en flytur til Berlin ser forfatteren et glimt av himmelen. Han ser sin far igjen og han begynner å fabulere på hvordan himmelen ville vært organisert. I 2001 bor han i en leilighet i Maybachufer 8, Berlin. Vandrende gatelangs, og på Strassenbahn i Berlin kretses også forfatteren Dag Solstad inn, her er øyeblikk av glede og ro, og av angst og fortvilelse. Romanen tar oss videre med til Lillehammer, og til Solstads barndomshjem i Sandfjord.

Dette er en beretningen om en mann som forsøker å forklare en skjebne som han selv er ansvarlig for. Han beskriver oppveksten på 50-tallet, modningsprosessen på 60-tallet og arbeidsårene på 70-tallet. Leseren følger ham som journalist, ektemann, gynmaslærer og historielektor. Så arbeider han noen år ved Mesna Kartongfabrikk, før portene stenges. Nå føler han seg som en mann uten fremtid. På nytt må han kjempe mot skjebnen.

Elias Rukla er lett alkoholisert middelaldrene lektor ved Fagerborg videregående skole. En dag i oktober opplever han en plutselig innsikt idet han går gjennom Ibsens «Vildanden» for en uinteressert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin, og overmannet av et voldsomt raseri skjeller han ut elevene som står i nærheten. Rukla opplever dette som et ugjenkallelig fall, og hendelsen utløser romanens tilbakeblikk. Fortellingen om Elias Ruklas liv, hans studietid, vennskapet med Johan Corneliussen og ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva Linde, rommer også en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiårene. Romanen har en samfunnsrefsende dimensjon; den fortvilelse Elias Rukla gir uttrykk for, finner ingen tilhører i et samfunn der samtalen har forstummet. KÅRET TIL 1990-TALLETS BESTE ROMAN I ÅRHUNDRETS BIBLIOTEK

It is Christmas Eve, and 55-year-old Professor Pål Andersen is alone, drinking coffee and cognac in his living room. Lost in thought, he looks out of the window and sees a man strangle a woman in the apartment across the street. Professor Andersen fails to report the crime. The days pass, and he becomes paralysed by indecision. Desperate for respite, the professor sets off to a local sushi bar, only to find himself face to face with the murderer.Professor Andersen's Night is an unsettling yet highly entertaining novel of apathy, rebellion and morality. In flinty prose, Solstad presents an uncomfortable question: would we, like his cerebral protagonist, do nothing?

Två av Dag Solstads viktigaste romaner, Elfte romanen, artonde boken och 17:e romanen, i en samlingsutgåva. Elfte romanen, artonde boken En morgon i slutet av augusti står Björn Hansen på Kongsbergs tågstation och väntar på sin son. Han har fyllt femtio och det är fyra år sedan han lämnade Turid Lammers, den kvinna som en gång i tiden var anledningen till att han övergav fru och son och flyttade till Kongsberg. Men mötet med sonen lyckas inte fylla Björn Hansens tillvaro med det innehåll som han längtar efter, och i protest mot livet tänker han ut en plan för att verkställa sitt stora NEJ. Elfte romanen, artonde boken utkom 1997. Det är en djupt existentiell roman och räknas som en av Dag Solstads allra viktigaste. helt enkelt en rent mästerlig roman. Arbetet Briljant och subtilt! Independent 17:e romanen Björn Hansen är nu nybliven pensionär och har avtjänat ett par år i fängelse för försäkringsbedrägeri. Han har gått under jorden så gott det går och driver en liten firma som huvudsakligen importerar konserver från Asien. Men så en dag bestämmer han sig för att ta kontakt med sonen, som han inte har sett på över femton år. Peter, som har utbildat sig till optiker och numera bor i Bo i Telemark, med fru och son, bjuder in honom över ett veckoslut. 17:e romanen är den detaljerade skildringen av detta besök. Björn Hansen känner sig inte direkt önskad, vare sig till denna berättelse eller till de händelser som utgör grunden för den och som han fortfarande är huvudperson i, i hög grad mot sin vilja. En storartad roman. Aftenposten Dag Solstad lyckas än en gång skriva fram en speciell människa och en meningsfull tematik ett nytt viktigt verk i Dag Solstads författarskap. Vårt Land

Her møter vi igjen Bjørn Hansen fra Ellevte roman, bok atten. Den forhenværende kemneren har sluppet fri fra fengslet der han har sonet en dom for blant annet forsikringssvindel. Han har mistet kontakten med sønnen sin. Alt han har, er et gammelt uåpnet brev fra ham. En dag får han et nytt brev og han åpner begge. I brevene får han vite at han er blitt farfar. Bjørn setter seg på toget for å møte sønnen som han ikke har sett på mange år og sønnesønnen han aldri har møtt.

Elias Rukla er lett alkoholisert middelaldrene lektor ved Fagerborg videregående skole. En dag i oktober opplever han en plutselig innsikt idet han går gjennom Ibsens «Vildanden» for en uinteressert gymnasklasse. På vei ut blir han stående i skolegården uten å få opp paraplyen sin, og overmannet av et voldsomt raseri skjeller han ut elevene som står i nærheten. Rukla opplever dette som et ugjenkallelig fall, og hendelsen utløser romanens tilbakeblikk. Fortellingen om Elias Ruklas liv, hans studietid, vennskapet med Johan Corneliussen og ekteskapet med den ubeskrivelig vakre Eva Linde, rommer også en beskrivelse av trekk ved samfunnsutviklingen de siste tiårene. Romanen har en samfunnsrefsende dimensjon; den fortvilelse Elias Rukla gir uttrykk for, finner ingen tilhører i et samfunn der samtalen har forstummet. KÅRET TIL 1990-TALLETS BESTE ROMAN I ÅRHUNDRETS BIBLIOTEK

Armand V. er hovedpersonen i denne romanen som består av forfatterens fotnoter til en roman som ikke er skrevet. Midt på 1960-tallet ankommer Armand og hans beste venn, Paul Buer, Oslo og Universitetet på Blindern. De er oppvokst i den samme byen langs Oslofjordens vestside. Paul Buer havner blant realistene, Armand hos filologene. Paul Buer blir meteorolog. Radikaleren og EEC-motstanderen Armand gjør karriere som diplomat og ambassadør i verdensmetropoler. Den usvikelig lojale ambassadøren Armand V. ikler seg rollen med en viss distanse, han er i sitt indre en illojal tjener for sitt land, om enn ikke i det ytre. For Armand V. fotnoter til en uutgravd roman ble Solstad tildelt Brageprisen i 2006.

I denne roman, som består af forfatterens fodnoter til en roman, som ikke er skrevet, er Armand V. hovedperson. Midt i 1960'erne ankommer Armand og hans bedste ven, Paul Buer, til Oslo og universitetet på Blindern. De er vokset op i den samme by langs Oslofjordens vestside, men nu havner de to venner i hver deres studieverden. Armand bliver filolog, Paul meteorolog. Og med sine klare politiske holdninger og modstanden mod det europæiske samarbejde gør Armand karriere som diplomat og ambassadør i verdens metropoler. Som usvigeligt loyal ambassadør spiller Armand V. sin rolle med en vis distance, men inderst inde er han en utro tjener for sit land. ”Romanen er en litteraturhistorisk begivenhed i vor tid … Hvis sproget har sjæl – og det må man antage, at det har – og kan føle lykke, så er jeg sikker på, at det norske sprog græder af glæder, hver gang Solstad skriver.” - Dagsavisen

DAG SOLSTAD PROFESSOR ANDERSENS NATTProfessor Andersen er 55 år og bor alene på Skillebekk i Oslo. Idet romanen åpner feirer han jul for seg selv i tråd med de skikker som gjelder for en norsk julaften, noe han blir stående ved vinduet og reflektere over en stund. Slik blir han vitne til et mord på den andre siden av gaten. En ung kvinne blir kvalt, og professoren ser både henne og morderen tydelig gjennom vinduet, men han får seg ikke til å melde fra om hendelsen.Professor Andersens natt åpner med et klassisk krimsujett, men Solstad bryter med sjangerforventningene, og skaper slik en slags antikriminalroman. Den ateistiske professor Andersen opplever at det blir umulig å forholde seg til det han har sett, uten samtidig å forholde seg til spørsmålet om Guds påbud. Dermed introduseres de store dilemmaene ved hele vår kultur, sentrert rundt vårt forhold til mordet.

Boken inneholder artikler skrevet av forfatteren i årene 1993-2004. Artiklene handler blant annet om litteratur, politikk, reiser, og fotball.

Arne Gunnar Larsen er sosialdemokrat, arkitekt og planleggingssjef i OBOS. Han har "en voldsom lengsel etter folket", og denne lengselen tar han konsekvensen av. Han bruter ut av ekteskapet og flytter fra St. Hanshaugen til det Romsås han selv har vært med på å planlegge, der "arkitekturen skulle være en hyllest til det menneskelige samvær". AGs møte med den moderne norske drabantbyen blir imidlertid et møte med det store Fraværet, inntil han former et merkelig vennskap med naboparet, et vennskap som får fatale konsekvenser.I Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige låner Solstad trekk fra populærlitterære genre som thrilleren og melodramaet. Samtidig er dette en roman som kommenterer sin egen tilblivelse, der forfatteren Dag Solstad selv opptrer og kommenterer sitt eget prosjekt, i tillegg til at han diskuterer sine tidligere romaner med hovedpersonen. Solstads forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige ved den moderne norske levemåten provoserte både lesere og kritikere.

De syv novellene i samlingen Spiraler mangler alle konkrete forankringer i tid og rom. Hver av personene befinner seg i en spiral, som de ikke kan bryte ut fra, men hvor de drives fram av den samme logiske konsekvensen som man finner i drømmen eller marerittet.Med debutboken Spiraler fra 1965 skriver Solstad seg bevisst inn i den europeiske modernismetradisjonen. Novellene har som gjennomgangsmotiv menneskets ensomhet og mangel på kontakt, og viser det fremmedgjorte menneskets forsøk på å ta inn over seg erkjennelsen av at livet er absurd.

DAG SOLSTAD ARTIKLER OM LITTERATUR 1966-1981 Boken inneholder over 50 artikler, hentet fra Profil, Klassekampen, Vinduet og andre organer der Solstad har publisert sine essays. Artikkelsamlingen viser at Solstad er en dyktig og provoserende kritiker, men også at han kan skrive med stor beundring og innlevelse om forfattere som angår ham. Boken avsluttes for øvrig med Solstads kraftige utfall mot Bokklubben Nye Bøker, en artikkel som ble trykket i forkortet utgave i Dagbladet i 1981, og som utløste en stormende debatt om bokklubbens virksomhet. I forordet til samlingen sier Solstad bl.a.: "Utvalget til denne boka er foretatt av meg. Ofte under tvil, jeg har kanskje tatt med ting jeg ikke burde ha tatt med, og vraka ting som godt kunne ha vært med. Men som helhet gir det uttrykk for hvordan jeg sjøl ønsker å bli oppfatta som essayist, i ettertankens lys. Med andre ord, dette har jeg gjort, på godt og vondt. Det vil si at jeg har prøvd å velge ut typiske saker, heller det uferdig hjelpeløse, men skarpe, framfor det glatte og dyktige."

Boka inneholder forfatterens petiter fra april til august 1962, da han var journalist i Tiden, Arendal.

Svingstol og andre tekster er en samling kortprosatekster. Noen av dem er på bare noen linjer, mens andre er lengre og minner om noveller. Solstad går inn i hverdagen og forsøker å tolke den i bevissthet om at våre liv ikke foregår i en drømmeaktig symbolverden, men i den hverdagen vi foraktelig kaller banal. Svingstol og andre tekster inneholder samlingen som utkom i Svingstol i 1967, men presenterer også tekster som Solstad skrev i årene 1966-1970, bl.a. for Dagbladet, Profil og Vinduet, men klassikere som "Barn" og "Akropolis".

Arild Asnes Dag Solstad, 1970En februardag i 1970 vender den 28 år gamle forfatteren Arild Asnes hjem etter et opphold i Spania. Arild Asnes er uavhengig sosialist, men blir overbevist om at Norge er et usedvanlig ekkelt land, og han opplever et stadig ubehag ved å leve i en verdens frieste nasjoner, der en hver form for opprør blir umulig. Denne konflikten fører ham inn i en eksistensiell, kunstnerisk og politisk krise, og full av tvil pg ambivalens søker han etter et nytt språk så vel som et nytt politisk ståsted.Arild Asnes, 1970 er en av de mest omdiskuterte norske romanene siden krigen. Etter at den utkom høsten 1971, raste det en opphisset debatt om den i presse og tidsskrifter i nærmere ett år. Den ble utskjelt og tiljublet, slaktet og lovprist. Romanen tok liv av to falske og seiglivet myter: At norsk skjønnlitteratur ikke makter å fenge folk, og at den politiske roman skulle mangle kunstneriske kvaliteter.

Handlingen i T. Singer starter idet hovedpersonen som 34-årig, nyutdannet bibliotekar reiser med toget til Notodden for å begynne et nytt og anonymt liv som ansatt ved biblioteket der. På Notodden forelsker Singer seg i keramikeren Merete Sæthre, og flytter inn sammen med henne og hennes lille datter, men etter få år begynner forholdet å skrante. Like etter at de to har bestemt seg for å flytte fra hverandre, skjer det en ulykke som skal få avgjørende betydning for Singers videre liv.Fortelleren i denne romanen påpeker selv at det kan virke gåtefullt at en karakter som Singer "kan være hovedperson i noen som helst roman, uansett nivå, men det kan da opplyses at det er nettopp dette gåtefulle som er romanens emne, som forsøkes virkeliggjort." På tross av at romanen i sin helhet ikke er noen lystig bok, er den i partier preget av et dikterisk overskudd som gjør humoren fremtredende. Samtidig bidrar fortelleren her til å gjøre romanen mer eksplisitt eksistensiell enn Solstads tidligere romaner. T. Singer er Solstads fjortende roman på 30 år, og for den fikk han Kritikerprisen for tredje gang.