Dag Solstad

DAG SOLSTAD ROMAN 1987Fjord er en velutdannet mann i midten av førtiårene, som forteller sin historie; for å bli forstått og for å forklare den skjebnen som er blitt ham til del, en skjebne han er fullt og helt ansvarlig for. Vi følger ham som journalist, student, ektemann, og lektor i historie. Som en konsekvens av en plutselig innsikt lar han seg overtale ti lå selvproletariseres, og jobber syv år som arbeider ved Mesna Kartongfabrikk. Men en dag blir portene stengt. Fjord føler seg som en mann uten framtid. Men er han det? Uansett gir han seg på nytt skjebnen i vold.Dag Solstad ble tildelt Nordisk Råds pris for denne romanen, og boken ble raskt utropt til en av tiårets viktigste romaner. Historien om Fjord kan leses som en eksistensiell beretning om en mann som søker å flykte fra det absurde; fra Øyeblikket som ikke kan kjedes til noe annet, som ikke kan gå inn i en Sammenheng. Slik føres Fjord også til å reflektere over historien, og sentralt blir spørsmålet: Kan man forstå sin egen tid?

25. september-plassen er en kollektivroman som skildrer en familie i to generasjoner. Romanen forteller om skotøyarbeideren Håkon Nyland og hans tre sønner som jobber på byens sagbruk, og om deres private og politiske drømmer. Gjennom denne familien skildrer Solstad samfunnsutviklingen i Norge fra krigen og fram til EF-avstemningen i 1972.25. september-plassen er en av de viktigste romanene fra 1970-årene, og da den kom ut i 1974 utløste den en voldsom debatt. Boken er blitt karakterisert som et av høydepunktene blant de sosialrealistiske romanene fra denne perioden, men den er samtidig farget av modernismens verdensbilde og virkelighetsoppfatning, og skaper slik en dyp gjenklang til Solstads tidligere romaner.

I 14 artikler på 12 år skriver Solstad både om sitt eget forfatterskap og om bl.a. Askildsen, Mykle og Proust, fotball, arkitektur, billedkunst, mat og arbeid. Likevel er det først og fremst litteratur det dreier seg om. Essayene kretser rundt spørsmålet: Hva er det som gjør at en forfatter gang på gang gjennomfører den absurde handlingen det er å skrive en roman? Og hva er det som gjør en roman god? 3 essays inneholder "Om romanen", "Om meddelelsens problem", trykket i to versjoner, og "Fredrik Wandrup, Geir Mork og deres samtid". I samtlige av de tre essayene uttrykker Solstad stor bekymring for kunsten og de intellektuelles stilling i en stadig mer tabloidisert offentlighet.

Svik. Førkrigsår handler om livet blant arbeidsfolk på Grünerløkka i Oslo de to siste årene før krigen kom til Norge i april 1940. Spania-kjempene vender tilbake, vinterkrigen i Finland setter sinnene i kok, og krigstrusselen blir stadig mer overhengende. I skyggen av dette går livet sin gang, med store og små gleder og sorger, til alt blir forandret på en eneste natt.Svik. Førkrigsår er den første av tre romaner som skildrer den norske arbeiderklassen gjennom krigsårene fram til 1946. Verket presenterer krigen og okkupasjonen på en måte som bryter radikalt og provoserende med den offisielle fremstillingen av denne tiden. Sentralt i trilogien er også spørsmålet: Hvordan kan romanen være et instrument til utforskning av vår "sosialdemokratiske kropp"?

Det er våren og sommeren 1949. Tyskerne marsjerer i Oslo. Ungjenta Unni Johansen forbanner virkeligheten. Arbeiderguttene fra Grünerløkka er ved fronten, i Østfold, på Sollihøgda, ved Bjørgeseter, i hendene på krefter som har total kontroll over dem. De har meldt seg for å kjempe mot tyskerne, men er det deres krig?Krig. 1949 er andre bind i Dag Solstads romantrilogi som skildrer den norske arbeiderklassen gjennom krigsårene. Boken inneholder en krass kritikk av den norske offisersstanden, som var preget av defaitisme, utviste en bemerkelsesverdig mangel på planlegging og strategisk tankegang, og som i stor grad hadde større sympati for Quisling og de tyske okkupantene enn den arbeiderpartistyrte staten de skulle tjene.

Geir Brevik kommer til Oslo som nyutdannet lærer. Han beveger seg i utkanten av studentmiljøet på Blindern og får kontakt med en gammel klassekamerat og dennes to venninner. Den ene er vakker, velkledd og sikker, den andre er blek og fargeløs. Gjennom en trekanthistorie som grenser mot et identitetseksperiment, er boken en studie i spill og roller. Dette er forfatterens debutroman.

En morgen i slutten av august står Bjørn Hansen på Kongsberg jernbanestasjon og venter på sønnen sin. Han er blitt femti år, og det er fire år siden han forlot den kvinnen som i sin tid var årsaken til at han reiste fra kone og barn og flyttet til Kongsberg for å følge "drømmen om stjålen lykke". Men heller ikke møtet med sønnen evner å fylle Bjørn Hansens tilværelse med det innhold han lengter etter, og i protest mot livet utvikler han en plan for å virkeliggjøre sitt store Nei.

«Er en roman noe som alt er skrevet, og forfatteren bare den som finner den, og graver den møysommelig fram? Jeg må innrømme at jeg for hvert år som går, er blitt mer og mer klar over at jeg er innhyllet i en slik oppfatning. Men hvem har opprinnelig skrevet romanen? Hvis jeg bare er den som finner den og graver den ut? Dette er en kommentar til et sted i teksten der oppe som omhandler, eller skjuler et metafysisk spørsmål av høyeste rang.» (fotnote 5) I denne romanen, som består av forfatterens fotnoter til en roman som ikke er skrevet, er Armand V. hovedperson. Midt på 1960-tallet ankommer Armand og hans beste venn, Paul Buer, Oslo og Universitetet på Blindern. De er oppvokst i den samme byen langs Oslofjordens vestside. Paul Buer havner blant realistene, Armand hos filologene. Paul Buer blir meteorolog. Radikaleren og EEC-motstanderen Armand gjør karriere som diplomat og ambassadør i verdensmetropoler. Den usvikelig lojale ambassadøren Armand V. ikler seg rollen med en viss distanse, han er i sitt indre en illojal tjener for sitt land, om enn ikke i det ytre. For "Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman" ble Solstad tildelt Brageprisen i 2006.

Svik: førkrigsår: Romanen handler om livet blant arbeidsfolk på Grünerløkka i Oslo de siste to årene før krigen kommer til Norge i april 1940. Spania-kjemperne vender tilbake, vinterkrigen i Finland setter sinnene i kok, og krigstrusselen blir stadig mer overhengende. I skyggen av dette går livet sin gang, med store og små gleder og sorger, til alt blir forandret på en eneste natt. Krig: 1940: Det er våren og sommeren 1940. Tyskerne marsjerer i Oslo. Ungjenta Unni Johansen forbanner virkeligheten. Arbeiderguttene fra Grünerløkka er ved fronten, i Østfold, på Sollihøgda, ved Bjørgeseter, i hendene på krefter som har kontroll over dem. De har meldt seg for å kjempe mot tyskerne, men er det deres krig? Brød og våpen: Med denne boka avsluttes romantrilogien om krigsårene i Norge. Boka viser hvordan det store persongalleriet opplevde årene under den tyske okkupasjonen. Den forteller om hverdagens matmangel og motstandsbevegelsens våpenmangel, om arbeidere på Akers Mek, og Standard Telefon- og Kabelfabrikk, om borgerskapets manglende krigsvilje, om sabotasjeaksjoner og om kommunistenes motstandskamp i Østlandsområdet. I epilogen får vi vite hvordan det gikk med de mest sentrale karakterene i tiden etter krigen og frem mot syttitallet.

En februardag i 1970 vender den 28 år gamle forfatteren Arild Asnes hjem etter et opphold i Spania. Arild Asnes er uavhengig sosialist, men blir overbevist om at Norge er et usedvanlig ekkelt land, og han opplever et stadig ubehag ved å leve i en verdens frieste nasjoner, der en hver form for opprør blir umulig. Denne konflikten fører ham inn i en eksistensiell, kunstnerisk og politisk krise, og full av tvil og ambivalens søker han etter et nytt språk så vel som et nytt politisk ståsted. "Arild Asnes, 1970" er en av de mest omdiskuterte norske romanene siden krigen. Etter at den utkom høsten 1971, raste det en opphisset debatt om den i presse og tidsskrifter i nærmere ett år. Den ble utskjelt og tiljublet, slaktet og lovprist. Romanen tok liv av to falske og seiglivet myter: At norsk skjønnlitteratur ikke makter å fenge folk, og at den politiske roman skulle mangle kunstneriske kvaliteter.

Tittelen på boka er forfatterens fødselsdag. Under en flytur til Berlin ser forfatteren et glimt av himmelen. Han ser sin far igjen og han begynner å fabulere på hvordan himmelen ville vært organisert. I 2001 bor han i en leilighet i Maybachufer 8, Berlin. Vandrende gatelangs, og på Strassenbahn i Berlin kretses også forfatteren Dag Solstad inn, her er øyeblikk av glede og ro, og av angst og fortvilelse. Romanen tar oss videre med til Lillehammer, og til Solstads barndomshjem i Sandfjord.

DAG SOLSTAD GYMNASLÆRER PEDERSENS BERETNING OM DEN STORE POLITISKE VEKKELSEN SOM HAR HJEMSØKT VÅRT LANDHøsten 1968 står en nybakt lektor på jernbanestasjonen i Larvik. Han skal snart begynne i sin første jobb, og har et sterkt ønske om å bli en normal og nyttig samfunnsborger, med jobb, familie og leilighet. Få år senere trekkes han inn i det som skal bli AKP (ml). I mange år domineres hans liv av Partiet, som han fortsatt er medlem av da han nedtegner sin beretning om disse årene. Han er 42 år gammel, skilt, hybelboer, og Kina er ikke lenger Den store Utopi.Da Gymnaslærer Pedersens beretning. kom ut i 1982 var mottagelsen overveldende, og romanen er blitt stående som et av Solstads hovedverker. Han utforsker her motsetningsforholdet knyttet til det å samtidig være intellektuell og kommunist, og åpner for eksistensielle så vel som politiske problemstillinger. Boken er bl.a. blitt lest som et vittig og ironisk oppgjør med AKP.

I Brød og våpen følger Solstad det store persongalleriet fra Svik, Førkrigsår og Krig, 1940, og viser hvordan disse karakterene opplevde årene under den tyske okkupasjonen. Boken forteller om hverdagens matmangel og motstandsbevegelsens våpenmangel, om arbeiderne på Akers Mek, og Standard Telefon- og Kabelfabrikk, om borgerskapets manglende krigsvilje, om sabotasjeaksjoner og om kommunistenes motstandskamp i Østlandsområdet. I epilogen "Tredve års ensomhet" får vi vite hvordan det gikk med de mest sentrale karakterene i tiden etter krigen og fram til syttitallet.Med Brød og våpen avslutter Dag Solstad romantrilogien om krigsårene i Norge. Romanen bryter ned allmenne forestillinger om okkupasjonstiden, og snarere enn å fokusere på individuelle heltebeskrivelser av de få som virkelig gjorde noe, framstilles de mange som ønsket å ta opp kampen mot den tyske okkupasjonsmakten, men som aldri fikk sjansen. Boken forteller også om hverdagens problemer, om melkestreik, om feighet, skuffelse og svik.

A tale inspired by Ibsen's The Wild Duck finds teacher Elias Rukla so engrossed with his passion for Ibsen that he barely notices the hostility of his high-school students, an animosity that shifts on a pivotal day during which a broken umbrella provokes an unpredictable rage. Original.

«Det blir vanskelig, forstår jeg, ja umulig, men jeg får ta det som jeg vanligvis har gjort det det siste året, når jeg har arbeidet skjønnlitterært med tekster basert på min egen hukommelse. Om hva jeg faktisk husker, ja, som dukker opp fra glemselens fortrengte slør, å begynne med begynnelsen, og ta det skritt for skritt, inntil det stanser, og så forklare hvorfor jeg ikke kan fortsette, men avslutter det slik det nå er blitt, i skrivelsens øyeblikk, som er torsdag 28. juli 2022.» Dag Solstad gikk bort 14. mars 2025. Han etterlot seg manuskriptet til en roman han opprinnelig planla at skulle utgis etter hans død. Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger føyer seg inn i den siste, selvbiografiske fasen i forfatterskapet, og her fortsetter Dag Solstad sin undersøkelse av tid, hukommelse og minnearbeid.