Elin Brend Johansen

KJÆRLIGHET OG BEGJÆR, SVIK OG MYSTERIERAlva og Mogens blir mer involvert i enkefruens hemmelige arbeid, og det skal vise seg at det ikke er helt ufarlig.Anders er sporløst forsvunnet. Letingen etter ham fører Ingrid og Edvard til Kristiania og Louises hjem. Når livstegn fra sønnen endelig dukker opp, får de seg en overraskelse …Alles øyne rettet seg mot Agnes da hun brettet ut beskjeden. – Er det fra Anders? spurte Ingrid hest. Agnes nikket. Hun ble om mulig enda blekere mens hun leste. Da hun var ferdig, rakte hun beskjeden til Ingrid uten å si et eneste ord. Raskt leste Ingrid over ordene sønnen hadde skrevet, og ble fylt av angst.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Mogens kikket seg nysgjerrig rundt og tok i de låste dørene. – Hvorfor bruker ikke enkefruen denne etasjen lenger? – Det krever kanskje for meget av ressurser til å sette den i stand. Og hun har så mange visjoner og planer for godset, hun kan ikke ta seg råd til alt sammen. Et kaldt pust av luft kilte Alva i nakken og fikk det til å gå kaldt nedover ryggen hennes. Hun la hånden over magen.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Det svimlet for Anders. Følelsene bruste gjennom ham som bølger, trakk ham med seg. Han så på Agnes, på det uskyldige åsynet hennes. Gud hvor flott hun var.Så kysset han henne tilbake. På munnen.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Hun la merke til bevegelse bak vinduet på en av leilighetene og strakte hals. Det var en kvinne der inne. Hun kunne bare se henne bakfra, men det hun så ... Ingrids hjerte slo fortere. Hun kom seg ut av vognen.– Vil fruen at jeg kommer tilbake senere? spurte Lars.– Nei, du kan vente. Det skal ikke ta lang tid. Ingrid skjøv unna tanken på hva kusken måtte tenke, da hun gikk mot vinduet og glante inn. Synet fikk henne til å snappe etter pusten.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Louise spilte piano, og de sang julesanger. Ingrid måtte sitte og se på da de andre gikk rundt juletreet. Selv om det var trist, kjente hun likevel på den gode julestemningen. Hun hadde Stine i armene. Den lille piken sov seg gjennom den ene julesangen etter den andre.Hennie hadde kommet bort til dem, og holdt om Ingrids arm. – Så blir det litt som å gå rundt juletreet, farmor, som hun sa.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Hun rettet blikket mot Bakken, skimtet gården mellom trærne. Hvor mange ganger hadde hun ikke kikket lengselsfullt dit da hun var yngre og Jon Sigurd var hele hennes verden. Det som var mellom dem hadde vært fint, helt til hans far ødela alt sammen. Hun la hånden mot brystet. Selv om hun var gift med Verner, hadde hun ikke glemt Jon Sigurd.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Blikket hans hardnet. – Alva ...– Bare la meg være i fred, gjentok hun og hastet forbi ham. Ute på gaten stanset hun ikke for å trekke pusten. Hun måtte komme seg bort før han fikk anledning til å komme etter henne igjen. Hun slappet ikke av før hun var tilbake på værelset på hotellet, men selv da var hun nødt til å trekke for gardinene før hjertet sluttet å hamre i brystet.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.– Jeg vil tro du har et talent for det også, kom det fra Paul. Det lå noe dulgt i replikken. Hun kunne ikke unngå å få det med seg, og hjertet gjorde et hopp. Hun kjente rødmen i kinnene. De brant.– Jeg er snart tilbake. Paul reiste seg og forsvant i retning avtredet. Alva stirret åpenlyst etter ham. Først da Mogens kremtet, ble hun dratt ut av transen.– Du finner visst min gode venn fascinerende, kom det så. Han sa det tørt, men Alva ante at det lå noe under.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Kvinnen trakk opp ermet på kjolen, og Karen Sofie vasket huden med sprit før hun satte sprøyten. På under et minutt var hun ferdig.– Så, da blir jeg ikke sjuk? Kvinnen så håpefullt på henne.– Vi får håpe at dette gjør nytten.– Kan jeg bli sjuk likevel? Kvinnen så skremt på henne.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.– Hvor har du vært, Alexander? Ingers hånd klemte rundt tinnsoldaten. Så kom det, litt sårere: – Hadde du glemt meg? Oss?Gutten så fortvilet på henne. Victoria så fra ham og til datteren. – Inger, du må huske på at Alexander bare var en liten gutt da han ble borte for oss, og siden den gang har han fått nye minner.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.– Unnskyld, men hvem er De?Han hadde et pent ansikt. Håret minnet Victoria om August. Det gjorde den slanke skikkelsen også, der han satt bøyd inntil harpen. Og blikket, det syntes Victoria også at hun hadde sett før. Hun kjente det i hjertet, hvordan noe der inne våknet.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.– Fint å se deg, sønn. Edvard klappet Embrek på skulderen. Bak ham smilte Anders litt sjenert til sin storebror.Embrek strålte. – Har dere hatt en behagelig reise?Ingrid nikket, og før hun fikk sagt noe mer, videt Embreks øyne seg ut i overraskelse. – Og det er ikke bare dere tre, ser jeg.– God dag, Embrek, så fint å se deg igjen. Harald smilte varmt.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Ingrid hørte braket og så gnistene. Hun så mot vinduet. Det var fortsatt tid til å komme seg ut den veien, men hun hadde gitt Bjørg et løfte. Hun skyndte seg bak scenen. – Hennie, er du her? Du må komme frem nå. Det er Ingrid. Det kom ikke noe svar. Røyken var tettere. Den sved i øynene og fikk tårene til å renne. Det begynte å bli vanskelig å puste.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.– Er du klar, mor? Ingers øyne tindret. Hun hadde sett frem til denne anledningen, det var mest som om hun skulle gifte seg selv. – Ja, nå er jeg klar, smilte Victoria. Victoria grep Ingers hånd, så gikk de rolig ut av værelset og ned trappen. Hjertet hennes banket fort for hvert eneste skritt.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Hun gikk gjennom hallen, mot stuen. Da hun trakk dørene til side, ble hun møtt av funklende, tente lys. De sto på bordet, peishyllen og i vinduskarmene. Flere blomsteroppsatser var også satt inn. – Nå begriper jeg ikke noe som helst, sa Victoria høyt. Hjertet hadde imidlertid begynt å dunke hardt. Hun kjente det i magen, i skjelvingene som brått gikk gjennom kroppen. Hun snudde seg mot Theo. Smilet hans var bredt.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.Døren gikk opp. To øyne plirte mot henne. Victoria neide og beholdt det senkede blikket. – Jeg ser etter arbeid, presset hun frem, redd for at det fortsatt skulle være noe i stemmen som avslørte henne. – Vi ansetter ikke for tiden. – Vær så snill, jeg må fø ungen min. Jeg gjør hva som helst!

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.– Velkommen til gårds. Hva kan jeg hjelpe Dem med? Kvinnen sa ikke noe, fortsatte bare å stirre. Det så ut som hun var av romanifolket. Klærne var fargerike, om enn noe slitt. – Ser De etter noen? Kvinnen løftet hånden og pekte med en skjelvende finger på Ingrid. På gebrokkent norsk kom det: – Det er du, ja! Du var med på å bortføre Rasmus og Fredi.

Ingrid Alvestad har i flere år levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag kommer det et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike.Kjærlighet, svik og fattigdom er alle ingredienser i Elin Brend Johansens romanserie. Seriens handling er lagt til Nedre Romerike på slutten av 1800-tallet.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene.– Du er ikke redd for at August skal forsøke å hindre deg igjen? – Jeg kommer ikke til å tillate det. Møtet og marsjen i dag fikk meg til å innse hvor viktig det er at vi alle gjør det vi kan for å bli hørt. Mange står imot oss, men vi kan ikke la oss knekke. Jeg skal gjøre det jeg kan for at kvinner i Norge skal få innflytelse. Og hvis August mener det er galt, vel, da får han bare mene det. Jeg vil ikke tie lenger.

Ingrid Alvestad har levd et rolig liv blant overklassen i Christiania, men en dag mottar hun et oppskakende telegram. Faren er død, og Ingrid er arving til en storgård på Romerike. Det viser seg fort at hun slett ikke er velkommen på gården, hvor fortidens synder lurer i krokene. Victoria la hendene på brystet. Hele hun skalv. Stormen hun hadde stått i de siste timene, hadde brått tatt form av en orkan som trakk henne med seg inn i noe hun ikke ville være i. – Vi reiser tilbake til Kristiania så fort som råd er. – Kan han ikke ha gjemt seg et sted? sa hun med hjelpeløshet i stemmen. – De har budsendt oppdagelsespolitiet, Victoria.