Frid Ingulstad

Jæren på 1600-tallet. Søstrene Ane og Ingerid bor på gården Audunstad. Livet er hardt, men trygt – til de får en stefar. En ung kvinne har få rettigheter, og når stefaren forgriper seg på Ingerid, er det hun som blir straffet for blodskam. Lovene og synet på kvinner har forandret seg siden den gang, men menneskene blir – nå som da – styrt av lidenskap og drifter, og sterke følelser som hat og kjærlighet.Historien har bakgrunn i Frid Ingulstads egen slekt, og i en ættebok og i Riksarkivet i Stavanger finnes opplysninger om saken. I forordet forteller hun hva som inspirerte henne til å skrive romanen.

Som ved et under har Jensine, Anna Katarinas datter, overlevd bombeangrepene, og hun er nå på vei hjem til Hilda. Men ingen kan vite hvor preget den vesle jenta er av grusomhetene hun har opplevd.Leif oppfører seg stadig dårligere mot Rosalind, og sakte begynner det å gå opp for familien hva slags mann hun har giftet seg med.Elise gikk rett bort til vuggen og løftet Lillegutt opp.«Er det ingen hjemme?» spurte Johan vantro.«Rosalind må ha stukket et raskt ærend til melkebutikken,» svarte Elise.«Men hva er det som ligger der borte?»På gulvet foran sofaen lå en skikkelse halvt skjult av bordet. Elise kjente straks igjen skjørtet til Rosalind, og skyndte seg bort. Det rant blod fra nesen hennes.«Herregud, hva er det som har hendt?»

Sjokk og frustrasjon preger familien da det viser seg at Eleonore lever. Elise har fortsatt dårlig samvittighet for at de avviste henne første gang, og lar Eleonore få bo hos dem inntil hun kan ta båten hjem til Amerika. Lite vet de om alle problemene hun vil skape for dem disse ukene.Hilda blir medlem i Sedelighetsforeningen, men på et møte blir hun møtt med kalde og avvisende blikk.

Elises verste mareritt, redselen for at et av hennes barn skal bli syk, blir virkelighet. Det rammer henne og Johan hardt. De strever for å holde motet oppe, og vil ikke vise den syke og familien hvor redde de er.Onkel Valdemar, Eleonores far, kommer fra Amerika for å lete etter datteren. En mørk kveld tar Hilda og Evert en tur ned til Vika for å se om de kan finne henne.

Det blir en kald vinter med lite brensel, og alle fryser. Den nye influensaen, Spanskesyken, skaper frykt, og Hilda blir hardt rammet. På Ringstad begynner Sebastian å falle til ro, og han får en ny venn på skolen. Men så skjer det utenkelige …"Mannen var ferdig med å binde Sebastian, den fortvilte gråten til guttungen nådde helt opp til dem, men ennå ventet lensmannen. Skulle han ikke gripe inn snart? Hvorfor ventet han så lenge, alle måtte jo se hva som var i ferd med skje?"

Kristian har tøffe dager på jakt etter miner i norsk farvann, og bedre blir det ikke da han treffer en gast han gjenkjenner, en fangevokter fra Jeddern. Hjemme går Elise, og ikke minst Sylvia, i evig angst for at noe skal tilstøte ham. Sebastians forsvinning legger en demper på Peder og Martes babylykke. Sommeren går over i høst, og endelig får Elise anledning til å treffe de små, vakre prinsessene deres.

Kristian blir innkalt til militærtjeneste, søknad om fritakelse ble ikke innvilget. Men før han reiser går hans innerste håp i oppfyllelse, og Hilda trer støttende til i nødens stund. Peders mistanker sprer seg til resten av familien, og flere spor tyder på at de er begrunnet. Sjur opptrer som eier og vert på Stangerud gård, og etter begravelsen vil han at Sebastian skal bli igjen på gården. Men hvis Peder har rett, står Sebastians liv i fare.Herr Ringstad og Sebastian kom gående hånd i hånd ned trappen. Elise så at Nini stirret på gutten med hatefullt blikk, men klarte å snu om. «Du har vel ikke tenkt å reise fra pappa nå som han er så lei seg, Sebastian?» spurte hun smørblidt. Sebastian ble alvorlig. «Bestefar har sagt at jeg skal være med til Ringstad. Hugo og Jensine venter på meg. Dessuten må jeg på skolen.»

Elise trives som lærerinne, og gir en av sine små elever litt ekstra undervisning etter skoletid. Johan følger gutten hjem etterpå, men når han ikke kommer tilbake, har Elise all grunn til å frykte det verste. Herr Ringstad inviterer til bryllup. På gjestelisten står også besteforeldrene til Sebastian, men de dukker ikke opp. Kan det ha tilstøtt dem noe?

Elise engasjerer seg sterkt i det som skjer med taterne etter at løsgjengerloven trer i kraft, og kan ikke la være å skrive en historie om dem. Det får katastrofale følger for henne og familien. Hilda begynner å finne seg til rette som enslig, og får ha Gabriel mer hos seg. En kveld hun lar Anders passe ham mens hun går et ærend, banker en uventet gjest på døren. Veien hjem blir lengre og tyngre enn Kristian hadde kunnet drømme om, og når de hjemme får nyss om at han slett ikke er i Amerika, begynner de virkelig å engste seg for hvor det kan ha blitt av ham.Abram snudde seg mot Elise da hun sa navnet hans, og fikk et fiendtlig uttrykk i de mørke øynene. «Å vi'rru med meg?» «Jeg er kommet for å spørre deg om du skulle ha sett noe til broren min på den anstalten på Jæren.» Øynene hans smalnet mistenksomt. «Åssen det?» «Jeg lurer bare på om en av de to sjømennene du snakket om, kunne være ham.»

Signe er på krigsstien igjen, og Sebastian er den som får unngjelde når verden går henne imot - og det gjør den til stadighet. Imens er både Elise og herr Ringstad engstelige for hva som kan ha hendt med Sebastian, og prøver å finne ut hvor han er.Kristian forsøker å kommer seg videre til Kristiania, men det er ikke lett når man er pengelens og har ansvaret for en liten pike.Kristian sperret opp øynene. Et brennende talglys på en flat, liten lysestake av smijern ble skjøvet inn i dørsprekken. Med en lang gjenstand ble lyset skjøvet lenger inn i rommet. Foran lyset lå en sammenkrøllet papirball.Han stirret på det som skjedde med vidåpne øyne, klar til sprang. Var de forrykte begge to? De måtte da skjønne at flammen kunne ta tak i papiret, det kunne bli brann!

Krigen herjer i Europa og kaster sine mørke skygger helt opp til nøytrale Norge. Det hjelper lite å ha penger når butikkhyllene er tomme, og Elise fortviler når hun ikke får tak i mat til ungene. Det går mot en kald vinter. På Ringstad lider de ingen nød når det gjelder mat og varme. Men Peder har et problem, Ødegårdsguttene har lagt ham for hat. Kristian får merke krigen på sitt verste. S/S Mita blir stanset av en tysk ubåt på vei til Bordeaux."Da, endelig øynet han et svakt lysskjær i øst. Gudskjelov! Når dagslyset kom, ble alt mindre skummelt. Nå kunne det ikke være mange timene før de nådde land. Kristian hadde bare så vidt begynt å glede seg over synet, da noen utbrøt: «Ser dere den digre skyggen forut?» De sluttet å ro, det ble dødsens stille. Ut av nattemørket kom de svake konturene av et skip til syne, uvirkelig som et spøkelsesskip."

Peder trives godt på Ringstad gård, og opplever sin aller første forelskelse. Han gjør alt for å få et glimt av piken, men sjenert som han er, går ting helt galt for ham. Elise blir invitert i teselskap, og treffer et menneske hun ikke har mye respekt for. Dagen ender med katastrofe for henne. Endelig kommer det livstegn fra Kristian. Han har ikke hatt det lett etter at han ble kastet på dør av Eleonores far. Elise tar med brevet til tante Ulrikke og onkel Kristian. Hun går innom Hilda, og blir sjokkert over hvordan det står til der i huset. På veien hjem treffer hun Lort-Anders, som opptrer meget truende.«Jaså, du Elise, så du trudde’ru sku' lure ræ unna? Hæ? Dette har jeg venta på, skjønner'u. Helt sia du sladra tel pol’ti og jeg havna i kasjotten.» Lort-Anders grep fatt i henne, og la den skitne neven sin rundt halsen hennes. Hun forsøkte å vri seg unna, men det var nytteløst. Hun forsto at hun ikke hadde en sjanse. «Du tar feil,» forsøkte hun å si, men det kom bare som noen gurglende lyder nede i strupen, da Lort-Anders strammet grepet rundt halsen.

Asle Diriks truer Elise fordi hun har brakt ’vanære’ over hans familie, men hun får uventet støtte av hans far. Ole Gabriel får besøk av sin venn, Oscar Carlsen, som røper Hildas hemmelighet. Avsløringen får Ole Gabriel til å se rødt, og han gir Hilda beskjed om å pakke sakene sine. Hilda drar til Elise for å få trøst og hjelp, men Elise er mer bekymret for Hugo, som er blitt syk.Elise løftet opp vannkruset og prøvde å få noen dråper inn i munnen til Hugo. Litt rant utenfor, og Hilda skyndte seg å ta lommetørkleet sitt og tørke det bort. «Jeg ville hentet doktoren med det samme, var jeg deg. Isac og Lille-Gabriel har hatt feber nylig, de også, men de var ikke på langt nær så glovarme som Hugo. Ikke så de slik ut heller.» «Hva mener du med ’så slik ut’?» «Hugo ser syk ut. Veldig syk.»

Elise og familien blir invitert på en tur med hjulbåten Sara på Nøklevann, og til fin bevertning på Sarabråten. Der skjer det noe som gjør Elise bekymret på søsterens vegne.Hilda tar stadig større sjanser når det gjelder å møte sin hemmelige elsker. Sent en kveld sniker hun seg ut for å treffe ham.

Peder og Evert får en fin konfirmasjonsfest, og de kan begynne på sitt voksne liv. Det blir en tårevåt avskjed med Peder når han reiser til Ringstad gård.Elise bekymrer seg stadig for søsknene sine. Hva i all verden er det Hilda er i ferd med å rote seg opp i? Og hvor er Kristian? Nå er det et år siden han og Svanhild forsvant. Er han død, slik de fleste andre tror, eller lever han?Anna kontakter en synsk mann for å få svar.Politimannen sa noe til henne. Elise sendte ham et uforstående blikk, men ville ikke si at hun ikke hadde hørt hva han sa, ønsket ikke å få det gjentatt.Vognen kjørte over Beierbrua. Mon tro om Anna var hjemme? Hvis hun fikk se Elise i en politivogn ville hun bli forskrekket.

En går – en kommer. Det sjokkerende budskapet fremskynder Elises nedkomst. Vil Lagerta rekke frem i tide? Mens en hel verden venter på hva som vil skje den 18. mai, går Elise rundt med en sorg så tung at den overskygger gleden over det nye barnet. En dag i oktober tar Johan med seg hele familien til Etterstadsletta for å se den store begivenheten som finner sted der.Nå svirret propellen hurtigere og hurtigere, og i neste øyeblikk skjedde noe merkelig: Maskinen hadde ikke lenger berøring med jorden, den fløy – skinnende – på skrå oppover! Et øredøvende bravorop runget over plassen. Da Elise skottet bort på Peder, Evert og Dagny, så hun at de sto med åpen munn og stirret som om de ikke kunne tro sine egne øyne.

Signe gjør livet surt for Hugo og Marie på Ringstad gård, og de trekker et sukk av lettelse når hun og Sjur reiser til Kristiania. De to dukker opp på Vøienvolden og truer Elise, men hun lar seg ikke så lett vippe av pinnen. Kristian og kjæresten er sterkt påvirket av de dystre spådommene til predikanten på bedehuset. I et forrykende uvær står plutselig en truende skikkelse i døren til drengestua.

Det er aldri for sent å finne lykken! Grip dagen er en nydelig fortelling om to ensomme mennesker i livets høst. Frid Ingulstad skriver rørende og inspirerende om håp, mot og forelskelse. Denne boken får deg til å smile og heie på kjærligheten – uansett alder! Signe er enke og har levd alene i 10 år. Hun har avfunnet seg med livets gang da et tilfeldig møte snur opp ned på tilværelsen. Mellom reolene i matbutikken kommer hun i snakk med en sjarmerende herre, og Signe innser fort at hun ikke klarer å glemme ham. Sigurd er fraskilt, og da Signe tar sjansen på å invitere ham hjem, innser begge hvor mye de har savnet en å snakke med.Kjærligheten mellom Signe og Sigurd blomstrer, men å gå inn i et nytt forhold er langt fra en dans på roser. Når Sigurds ekskone får nyss om det nye paret, gjør hun alt hun kan for å ødelegge for dem. Er det for sent å gjenoppdage kjærligheten?Det ringte på. Utenfor sto en fremmed kvinne. «Mitt navn er Evelyn, jeg er Sigurds ...» Lenger kom hun ikke. Signe ble redd. «Har det hendt ham noe?» avbrøt hun henne. Evelyn ristet på hodet, og Signe slapp henne motvillig inn. «Jeg ble så opprørt da jeg hørte at det er noe mellom Dem og Sigurd,» begynte den fremmede. «Det er dårlig gjort av ham å drive uærlig spill. ‘Gammel kjærlighet ruster ikke’ er det noe som heter,» la kvinnen til og lo lavt. «Nå har han ymtet noe om at vi kanskje skulle prøve igjen.» Signe fikk ikke frem et ord. «Jeg er lei for å gjøre Dem så oppskaket, men Sigurd holder seg sjelden til sannheten. Det vet jeg bedre enn de fleste.» Signe ble stående som lammet. Hadde alt vært en illusjon?

DETTE ER SISTE BOK I FRID INGULSTADS BESTSELGENDE SERIE. Elise og Morten var kommet midt ut på brua og stanset for å kikke ned på verksmesterboligen. Blikket gled bort på det lille huset.«Verksmesterboligen vekker gode minner og fyller meg samtidig med vemod,» sa Elise tankefull.«Fordi det var her Johan døde?»«Nei, det tenkte jeg ikke på. Jeg så for meg mors ansikt da vi skulle flytte til verksmesterboligen. I hennes øyne fortonet det seg som himmelen. Og så tenkte jeg på barna mine, både de jeg hadde født og de jeg lånte, slik som Jostein, Evert, Rosalind og Henrik. Jeg satte dem ikke til verden, men ble like glad i dem for det.»Morten åpnet den lille porten for henne, og de skyndte seg ned trappen som var børstet fri for snø og is.

Under julefeiringen kommer en gjest som kaster sine øyne på Ragnhild. Han gjør kur til henne rett for nesen på Nicolas, og det brygger opp til amper stemning.Morten og Elise ber de nye naboene, Per og Pia, på middag. Etterpå viser Per dem maleriene sine.Elise ble stående som lamslått "Hvor har du fått tak i det bildet?"Per lo. "Jeg har malt det.""Etter et fotografi?""Jeg maler aldri etter fotografier.""Men … Det går jo ikke an?" stotret hun.Morten snudde seg mot henne. "Hva er det, Elise?""Det er ikke mulig," hvisket hun. "Det er 45 år siden hun døde!"